kronikk aksnes, piro og nygaard

Kjønnsforskjellene i publisering er mindre enn antatt

Kvinner har ikke et «publiseringsproblem», men vår forståelse av publiseringsadferd er for lite nyansert, skriver innleggsforfatterne.

Artikler hvor kvinner bidrar som forfatter er like mye sitert som artikler hvor menn bidrar, ifølge innleggsforfatterne
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jevnlig kommer det rapporter om at kvinner skårer dårligere enn menn når det gjelder vitenskapelig publisering. Kvinner har et lavere antall artikler, de samarbeider mindre og blir mindre sitert enn sine mannlige kolleger.

Publiseringsmål tillegges ofte vekt i karriere- og finansieringssammenheng. Derfor vil kjønnsgapet kunne ramme kvinnelige forskere negativt. Men stemmer bildet egentlig og hva er situasjonen i Norge?

Innleggsforfatterne

Dette er spørsmål vi har analysert i et prosjekt under Forskningsrådets Balanse-program. Her ser vi på kvinner og menns publiseringspraksis og hvordan den norske publiseringsindikatoren virker på kjønnsnivå.

Også i Norge er det store forskjeller mellom menn og kvinner i publiseringsvolum. Spesielt gjelder dette på overordnet nivå når alle norske forskere analyseres under ett. Men kvinner og menn er ulikt fordelt i forskningssystemet.

Det er sterk overvekt av menn blant professorene, mens det er kjønnsbalanse på lavere nivåer. Også på fagnivå er det en tydelig skjevdeling der noen fag har overrepresentasjon av menn eller kvinner. Dette forholdet forklarer en god del av kjønnsgapet. Publiseringsmønstrene varierer nemlig mye på fag- og stillingsnivå, hvor spesielt professorene skiller seg ut med høye publiseringstall.

I tillegg er vitenskapelig publisering sterkt skjevfordelt. En liten andel av forskerne er ekstremt produktive, mens mange publiserer lite. I 2020 stod de 10 prosent mest produktive forskerne totalt for hele 43 prosent av publiseringspoengene i Norge.

I gruppen høyproduktive forskere hvor de fleste er professorer, er kvinner spesielt dårlig representerte. Dette er en annen faktor som forklarer kjønnsgapet en observerer. Blant de «ordinære» forskerne er kjønnsforskjellene i publisering relativt små.

Men vitenskapelig publisering handler om mer enn bare antall publikasjoner som produseres. Noen typer publisering tilskrives større verdi enn andre. I Norge har vi et system der publikasjoner publisert i nivå 2-kanaler får større uttelling i finansieringsmodellen. Er det slik at kvinner publiserer mindre i de ledende publiseringskanalene? Her viser analysene at kjønnsforskjellene er veldig små, spesielt når man tar hensyn til variabler som fag og stilling. Forskjellen går likevel i kvinners disfavør.

En annen type indikator er siteringer. Den inngår ikke i publiseringsindikatoren, men er likevel ofte benyttet som mål på vitenskapelig innflytelse. Spørsmålet om kvinner er mindre sitert enn menn har vært belyst i mange tidligere studier.

I våre analyser finner vi ingen kjønnsforskjeller mellom norske menn og kvinner. Med andre ord er artiklene hvor kvinner bidrar som forfatter like mye sitert som artikler hvor menn bidrar. Her er resultatene som foreligger internasjonalt likevel motstridende.

En annen norsk studie viste at publikasjoner hvor kvinner er førsteforfattere blir sjeldnere høyt sitert enn artikler hvor menn er førsteforfattere. Dette indikerer at resultatene en får er kontekstavhengig og betinget av hvordan spørsmålet analyseres.

Den siste tiden har det vært mye debatt om bruk av norsk og engelsk som språk i akademia. Er det slik at kvinner og menn har ulik publiseringspraksis når det gjelder språk? Her ser vi at menn oftere publiserer på engelsk enn kvinner. I gjennomsnitt er 80 prosent av kvinners artikler publisert på engelsk, mens tilsvarende tall for menn er 87 prosent. Men dette er på overordnet nivå, og fagfeltforskjellene er store.

Det er relativt sett flere kvinner i fag der norsk er et stort publiseringsspråk. Tas dette hensyn til, forsvinner en god del av kjønnsdifferansen. Kvinner publiserer likevel litt mer på norsk enn menn. Dermed blir et målesystem der også norskspråklig publisering gir uttelling, viktig i et kjønnsperspektiv.

Internasjonalt samarbeid er viktig innen forskning og i den norske publiseringsindikatoren gis det økt uttelling hvis publikasjonene har medforfattere fra forskere i andre land. På overordnet nivå har kvinner har klart lavere andel av publikasjonene samforfattet med utenlandske kolleger. I gjennomsnitt ligger andelene på henholdsvis 31 og 37 prosent av publikasjonene.

Slikt samarbeid er imidlertid sterkt fagfeltavhengig. Det er mye mer vanlig i naturvitenskap enn i samfunnsvitenskap og humaniora. Tas dette med i betraktningen og at det er relativt færre kvinner i de fagene hvor samarbeidsfrekvensen er høyest, blir kjønnsforskjellen i internasjonalt samarbeid sterkt redusert.

Flere av paramentene vi har undersøkt inngår som komponenter i den norske publiseringsindikatoren. Selv om denne indikatoren ikke er konstruert for å benyttes på individnivå, finnes mange eksempler på at dette gjøres. Isolert sett er den også kjønnsnøytral i den forstand at publikasjoner krediteres på samme måte uavhengig av forfatternes kjønn.

Våre studier viser at de ulike komponentene som inngår i indikatoren slår veldig lite ut på kjønnsnivå. Kjønnsforskjellene målt som antall publiseringspoeng per person skyldes i hovedsak forskjeller i produktivitet. Til tross for en minimal forskjell i publiseringsmønstre, går forskjellene likevel i kvinners disfavør. Det gjør at kvinner i gjennomsnitt får 10 prosent færre publiseringspoeng per publikasjon sammenlignet med menn.

Kjønn forklarer relativt lite av de publiseringsmønstrene vi finner på overordnet nivå. Det betyr at kvinner ikke nødvendigvis skriver færre artikler fordi de er kvinner, men fordi de oftere er på juniornivå og i fag med publiseringspraksiser der det publiseres færre artikler. Våre resultater viser langt på vei at kvinner ikke har et «publiseringsproblem», men snarere at vår forståelse av publiseringsadferd er for lite nyansert.

Innlegget er basert på forfatternes to publikasjoner: Identifying gender disparities in research performance: the importance of comparing apples with apples og Gendering excellence through research productivity indicators

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS