Debatt ● Bente E. Moen og Thorkild Tylleskär

Vi vil ha studenter fra lavinntektsland

Vi må legge til rette for at studenter fra lav- og middelinntektsland kan komme til Norge, få utdanning og bruke kunnskapen til å bedre verden i de landene de kom fra, mener to professorer fra Senter for internasjonal helse.

I en debatt under Arendalsuka fortalte Statssekretær Oddmund Hoel at det diskuteres om en stipendordning for studenter fra land utenfor EØS og Sveits skal bli brukt for å dekke det norske behov for arbeidskraft, skriver kronikkforfatterne, som mener det også må legges til rette for søkere som etter endt utdanning vender tilbake til hjemlandet.
Bente E. Moen
Professor ved Senter for internasjonal helse, UiB Bente E. Moen
Thorkild Tylleskär
Professor ved Senter for internasjonal helse, UiB Thorkild Tylleskär
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er svært gledelig at Kunnskapsdepartementet (KD) vil arbeide for en stipendordning for studenter fra land utenfor EØS og Sveits — i forbindelse med at Norge har innført studieavgift for disse studentene nå i høst. Denne prosessen startet i sommer, og vil forhåpentligvis fortsette og ende opp med et godt resultat senere i høst.

Imidlertid er det skjær i sjøen. I en debatt under Arendalsuka 2023, fortalte Statssekretær Oddmund Hoel at det diskuteres om en slik stipendordning skal bli brukt for å dekke det norske behov for arbeidskraft. Med et slikt utsagn, er det behov for klare meldinger fra oss på universitetene.

Det er viktig at stipendordningen får en klar målsetting. Utfordringen med studieavgiften er at vi i mindre grad vil få studenter fra lav- og middelinntektsland (LMIC) til våre utdanningsinstitusjoner. De svakeste av de svake får i liten grad mulighet til å utdanne seg i Norge. De trenger stipender til å dekke utgifter til reise, opphold og studieavgift.

Norges behov for å bringe inn særlig kompetanse og arbeidskraft kan helt klart løses på andre måter, og vi trenger ikke slike spesielle stipender til det. Bedre lønn og kvalitet på undervisningen er elementer som vil virke godt i Norge.

Det er studenter som ellers ikke har noen mulighet til å komme til Norge som skal støttes med en slik stipendordning. Det trengs stipend til de som ikke har midler og muligheter i eget land. Et sentralt mål for norsk utenriks- og utviklingspolitikk er å støtte opp om forpliktende internasjonalt samarbeid og det multilaterale systemet, slik at vi kan styrke vår evne til å håndtere felles utfordringer og ivareta norske og globale interesser. Kunnskapsdepartementet har ansvar for arbeid med Bærekraftsmål 4: God utdanning, og skriver på sine nettsider at: Utdanning er et prioritert område for regjeringen både nasjonalt og i utviklingspolitikken. Det finnes knapt noen bedre støtte til dette enn å legge til rette for at studenter fra LMIC kan komme til Norge, få utdanning og bruke kunnskapen til å bedre verden i de landene de kom fra.

Norge hadde en stipendordning tidligere som kaltes ‘kvoteordningen’. Studenter fra LMIC kunne komme hit og studere, og fikk stipend/lån i Lånekassen. Hvis de reiste hjem etter endte studier, ble lånet ettergitt. Vår erfaring ved Senter for internasjonal helse (SIH), Universitetet i Bergen, var at kvoteordningen var fundamental for å utdanne kandidater fra lavinntektsland. Studentene kom til Norge, fikk sin mastergrad eller doktorgrad hos oss, og reiste så tilbake til hjemlandet for å utdanne nye studenter der — eller utføre annet nyttig arbeid. Majoriteten av studentene våre kom fra en institusjon i LMIC som var under oppbygging, og som ikke hadde tilsvarende masterstudier. SIH har utdannet flere hundre studenter ved bruk av kvoteordningen. De fleste reiste hjem som planlagt, etter endt studium. De gode eksemplene er mange, de tidligere studentene har nå arbeid i viktige posisjoner og stillinger ved helseinstitusjoner og utdanningsinstitusjoner i sør. 

Kvotestipendene ble imidlertid stanset i 2015, begrunnet med at den ikke fungerte optimalt på alle utdanningsinstitusjoner. Det er mulig, men vi har forslag til hvordan en slik stipendordning kan fungere godt alle steder. Man må:

  • Ha klare krav og regler for ordningen, og en klar målsetting.

  • Legge stipendene til store fagmiljø som kan følge opp studentene godt, der kvotestipendene brukes som del av institusjonens strategiske arbeid.

  • Sette klare krav om institusjonstilhørighet for studenten i LMIC, at de skal komme fra et miljø som studenten kan komme tilbake til.

  • Lage en plan for alumni-undersøkelser, slik at man fortløpende kan evaluere hvordan den utdanningen studentene får kommer til nytte.

Senter for internasjonal helse stiller seg til rådighet for å være med på å diskutere kvoteordningen videre, og stiller gjerne på møter for å diskutere denne. Vi ønsker ikke å bidra til hjerneflukt fra lavinntektsland.

stipend meninger kvoteordning internasjonale studenter debatt bente e. moen thorkild tylleskär skolepenger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS