Debatt ● Bente E. Moen og Thorkild Tylleskär
Vi vil ha studenter fra lavinntektsland
Vi må legge til rette for at studenter fra lav- og middelinntektsland kan komme til Norge, få utdanning og bruke kunnskapen til å bedre verden i de landene de kom fra, mener to professorer fra Senter for internasjonal helse.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det er svært gledelig at Kunnskapsdepartementet (KD) vil arbeide for en stipendordning for studenter fra land utenfor EØS og Sveits — i forbindelse med at Norge har innført studieavgift for disse studentene nå i høst. Denne prosessen startet i sommer, og vil forhåpentligvis fortsette og ende opp med et godt resultat senere i høst.
Imidlertid er det skjær i sjøen. I en debatt under Arendalsuka 2023, fortalte Statssekretær Oddmund Hoel at det diskuteres om en slik stipendordning skal bli brukt for å dekke det norske behov for arbeidskraft. Med et slikt utsagn, er det behov for klare meldinger fra oss på universitetene.
Det er viktig at stipendordningen får en klar målsetting. Utfordringen med studieavgiften er at vi i mindre grad vil få studenter fra lav- og middelinntektsland (LMIC) til våre utdanningsinstitusjoner. De svakeste av de svake får i liten grad mulighet til å utdanne seg i Norge. De trenger stipender til å dekke utgifter til reise, opphold og studieavgift.
Norges behov for å bringe inn særlig kompetanse og arbeidskraft kan helt klart løses på andre måter, og vi trenger ikke slike spesielle stipender til det. Bedre lønn og kvalitet på undervisningen er elementer som vil virke godt i Norge.
Det er studenter som ellers ikke har noen mulighet til å komme til Norge som skal støttes med en slik stipendordning. Det trengs stipend til de som ikke har midler og muligheter i eget land. Et sentralt mål for norsk utenriks- og utviklingspolitikk er å støtte opp om forpliktende internasjonalt samarbeid og det multilaterale systemet, slik at vi kan styrke vår evne til å håndtere felles utfordringer og ivareta norske og globale interesser. Kunnskapsdepartementet har ansvar for arbeid med Bærekraftsmål 4: God utdanning, og skriver på sine nettsider at: Utdanning er et prioritert område for regjeringen både nasjonalt og i utviklingspolitikken. Det finnes knapt noen bedre støtte til dette enn å legge til rette for at studenter fra LMIC kan komme til Norge, få utdanning og bruke kunnskapen til å bedre verden i de landene de kom fra.
Norge hadde en stipendordning tidligere som kaltes ‘kvoteordningen’. Studenter fra LMIC kunne komme hit og studere, og fikk stipend/lån i Lånekassen. Hvis de reiste hjem etter endte studier, ble lånet ettergitt. Vår erfaring ved Senter for internasjonal helse (SIH), Universitetet i Bergen, var at kvoteordningen var fundamental for å utdanne kandidater fra lavinntektsland. Studentene kom til Norge, fikk sin mastergrad eller doktorgrad hos oss, og reiste så tilbake til hjemlandet for å utdanne nye studenter der — eller utføre annet nyttig arbeid. Majoriteten av studentene våre kom fra en institusjon i LMIC som var under oppbygging, og som ikke hadde tilsvarende masterstudier. SIH har utdannet flere hundre studenter ved bruk av kvoteordningen. De fleste reiste hjem som planlagt, etter endt studium. De gode eksemplene er mange, de tidligere studentene har nå arbeid i viktige posisjoner og stillinger ved helseinstitusjoner og utdanningsinstitusjoner i sør.
Kvotestipendene ble imidlertid stanset i 2015, begrunnet med at den ikke fungerte optimalt på alle utdanningsinstitusjoner. Det er mulig, men vi har forslag til hvordan en slik stipendordning kan fungere godt alle steder. Man må:
- Ha klare krav og regler
for ordningen, og en klar målsetting.
- Legge stipendene til
store fagmiljø som kan følge opp studentene godt, der kvotestipendene brukes
som del av institusjonens strategiske arbeid.
- Sette klare krav om
institusjonstilhørighet for studenten i LMIC, at de skal komme fra et miljø som
studenten kan komme tilbake til.
- Lage en plan for alumni-undersøkelser, slik at man fortløpende kan evaluere hvordan den utdanningen studentene får kommer til nytte.
Senter for internasjonal helse stiller seg til rådighet for å være med på å diskutere kvoteordningen videre, og stiller gjerne på møter for å diskutere denne. Vi ønsker ikke å bidra til hjerneflukt fra lavinntektsland.
