DEBATT ● Lisbeth Mangen og Henriette Bøe
Den lokale veien til internasjonal rekruttering og bærekraftig akademisk utvikling
Vi kan ikke vente på en gjeninnføring av den gamle kvoteordningen — nasjonale stipendordninger er et vått plaster på såret. Vi må gå til verks lokalt, skriver to studentpolitikere, og her er fem punkter om hvorfor det er en god idé.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Internasjonalisering er et viktig virkemiddel for kvalitet og relevans i utdanning og forskning ved norske universiteter. For OsloMet, som mange andre institusjoner, har internasjonale samarbeidsavtaler spilt en sentral rolle i å skape sterke partnerskap og fremme kunnskapsutveksling.
Etter innføringen av skolepenger for internasjonale studenter, har vi sett en nedgang i antall internasjonale studenter. Hos oss gikk vi fra 68 til 9 internasjonale gradsstudenter!
For å motvirke denne utviklingen og styrke våre internasjonale fagmiljøer, er det på høy tid å investere i flere internasjonale samarbeidsavtaler for de fagmiljøene som er hardest rammet. Her bør også fellesgrader inngå for å utvikle kompetansen til de som utdanner, og de som blir utdannet.
Hos oss gikk vi fra 68 til 9 internasjonale gradsstudenter!
Lisbeth Mangen og Henriette Bøe
Som utdanningsinstitusjoner er vi avhengige av det internasjonale perspektivet som internasjonale studenter bringer inn i våre studiemiljøer. Disse studentene beriker vårt læringsmiljø og skaper et mangfold som er essensielt for å utdanne globale borgere.
Strategisk forankrede avtaler: samarbeidsavtaler vil bidra til å styrke våre fagmiljøers internasjonale nettverk og øke kvaliteten på utdanningen vi tilbyr. Ved å knytte oss til anerkjente institusjoner rundt om i verden, får våre studenter og ansatte tilgang til et bredere spekter av faglige ressurser, forskningsmuligheter og karrieremuligheter.
Ansvarlighet: vi vil gjerne ha flere avtaler som er fundert på prinsipper for ansvarlig internasjonalisering, som bidrar til å sikre at våre samarbeidspartnere nettopp deler våre verdier og prinsipper. Dette vil redusere risikoen for uetiske praksiser og sørge for at vårt internasjonale samarbeid er bærekraftig og etisk forsvarlig.
Robuste samarbeidsavtaler: Vi burde ha flere og bredere avtaler som involverer flere enheter og fagmiljøer. Dette vil styrke våre faglige fellesskap og gi oss muligheten til å tilby internasjonale studenter et bredere spekter av studieprogrammer. Jo flere fagmiljøer som er involvert, desto mer attraktive blir vi som institusjon for internasjonale studenter, og norske studenter!
Flere avtaler vil føre til en kontinuitet i samarbeidet og sikre langsiktige partnerskap. Dette er viktig for å opprettholde stabiliteten og tilliten mellom samarbeidsinstitusjonene. Internasjonalisering er også en finansieringskilde for universitetene, og skal være verdt å investere i. Faktisk vil de ikke engang konkurrere med andre universitet om disse midlene, da de er i den resultatbaserte delen gjennom åpen ramme, der antall utveksling av studenter (både inn og ut) gir uttelling.
Dette vil ikke bare styrke våre faglige fellesskap, men også berike vårt læringsmiljø og gi våre studenter en viktig global akademisk dannelse.
Lisbeth Mangen og Henriette Bøe
Studentøkonomi: Vi ønsker at universitetene våre skal være økonomisk tilgjengelig. Skolepenger utgjør en betydelig økonomisk hindring for internasjonale studenter, og samarbeidsavtaler gir dem en attraktiv mulighet til å studere uten å måtte betale svimlende summer for utdanningen vi får gratis. Dette vil tiltrekke flere internasjonale studenter og øke mangfoldet i våre studiemiljøer. Vi har sagt det før og vi sier det igjen: Vi trenger de skarpeste hodene, ikke de rikeste! De mest økonomiske ressurssterke studentene vil dessuten kunne søke seg til eliteskoler som ligger på same kostnadsnivå som helt ordinære utdannelser i Norge.
Konkurransekraft: Det siste argumentet er knyttet til institusjonens konkurransekraft og globale engasjement. Ved å investere i flere internasjonale samarbeidsavtaler for de fagmiljøene som er hardest rammet, vil vi styrke vår posisjon som en ledende utdanningsinstitusjon på den internasjonale arenaen. Dette vil også gi oss muligheten til å spille en mer aktiv rolle i globale forskningsnettverk og samarbeid.
I lys av nedgangen i internasjonale studenter etter innføringen av skolepenger, er det å investere i flere internasjonale samarbeidsavtaler for våre hardest rammede fagmiljøer en strategi som vil bidra til å øke internasjonal rekruttering og bærekraftig akademisk utvikling. Dette vil ikke bare styrke våre faglige fellesskap, men også berike vårt læringsmiljø og gi våre studenter en viktig global akademisk dannelse.
Å betrakte inkludering av de som er hardest rammet av våre egne miljøpolitiske prioriteringer som en bistandspost er en udannet ansvarsfraskrivelse.