Debatt ● Johanna Elisabeth Gudmestad

Kjære Institutt for lærerutdanning ved NTNU, jeg er skuffa

Vi vil ha kunnskap om lærevansker, atferdsproblemer, psykisk og fysisk helse i skolen, digitalisering og mobbing, ikke å sitte å lytte til svevende teorier i forelesning, skriver student.

Den økonomiske situasjonen som nå herjer ved instituttet håper jeg blir et startsignal for å tenke nytt, mener skribenten. — Vi fortjener det, elevene fortjener det.
Johanna Elisabeth Gudmestad
Lektorstudent ved NTNU Johanna Elisabeth Gudmestad
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Over nyttår ble jeg møtt av en håndfull uker spekket med obligatoriske timer i didaktikk, pedagogikk, praksis- og profesjon. Ved første øyekast, mye snadder. Men skinnet bedrar. 

Vi går fra uke til uke med en uoversiktlig timeplan, en læreplattform som ikke er brukervennlig og et tonn av økter. Deretter er det to måneder i praksis, som vi ikke får ett eneste studiepoeng for, før vi igjen møtes på campus for å reflektere oss tomme over hva vi har erfart.

I det John Deweys «Learning by doing» siteres for n-te gang blir øktene prakteksemplar på «Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør». Vi vil ha kunnskap om lærevansker, atferdsproblemer, psykisk og fysisk helse i skolen, digitalisering og mobbing. La oss skrive tiltaksplaner og vis oss hvordan vi møter sårbare elever. Vi ønsker ikke å sitte å lytte til svevende teorier i forelesning.

Med det gitte pensumet og undervisninga til grunn, er resultatet nå at vi i liten grad har kunnskaper og ferdigheter til å møte det faktiske klasserommet. Om undervisningen ikke er inspirerende, om vi ikke selv får kjenne metoder på kroppen og øve oss i det vi møter på skolen, hvordan kan vi da bli dyktige lærere?

Om vi ikke selv får kjenne metoder på kroppen og øve oss i det vi møter på skolen, hvordan kan vi da bli dyktige lærere?

Johanna Elisabeth Gudmestad

Nå skal det sies at både pedagogikk og didaktikk la opp til en del studentaktive metoder, og det ble så klart formidlet viktig kunnskap over hele fjøla. Men det nyttige drukner i et hav av obligatorisk oppmøte, med tema som utdanningshistorie, profesjonskunnskap og utdanningspolitikk, i stedet for kunnskap man aktivt kan anvende når vi utarbeider undervisningsopplegg eller møter elever. Jeg vil mye heller lære hvilke tiltak staten har iverksatt for å hindre mobbing, enn å lese hundre sider om hva en profesjon er (det vet vi etter fire år på ei profesjonsutdanning).

Kronen på verket er at vi nå på femte året har begrensede muligheter til å skrive en didaktisk master. I naturfag har de få didaktikkemner tilgjengelig, i engelsk blir man frarådet og veiledet bort fra å skrive didaktisk, og på historie har man ikke veiledere. Lektorstudenter som er engasjerte for faget sitt, og som ønsker å bidra til å bedre undervisningspraksis gjennom forskning i sitt felt og utvikling av egen kompetanse, blir hindret av strukturene på NTNU og ILU.

Hvordan har det blitt slik? Gjennom samtaler med nye og gamle studenter, og med egne erfaringer til grunn, har jeg et inntrykk av at ILU ikke er særlig forbedringsvillige. Problemene ser ut til å være de samme om vi går flere år bakover. Manglende evne til forbedring forringer utdanningstilbudet og kvaliteten, og det er oss studenter og våre fremtidige elever det går ut over.

Jeg mener at det i mitt kull vil gå ut en gjeng med flotte, dyktige lærerstudenter. Det burde kappes om å ansette denne gjengen. Mitt inntrykk er derimot at dette i svært liten grad er ILU sin fortjeneste. Praksiserfaring og det at studentene på mitt kull på lektorstudiet i seg selv er fine folk, er det som gjør dem gode. Tenk hvor dyktige vi kunne blitt, med ei bedre utdanning.

Den økonomiske situasjonen som nå herjer ved instituttet håper jeg blir et startsignal for å tenke nytt. Hør på studentene deres, begynn å samarbeide og samkjøre, og slutt å skylde feil og mangler på at dere har en av Norges største lektorutdanninger. Vi fortjener det, elevene fortjener det.

meninger debatt institutt for lærerutdanning johanna elisabeth gudmestad kvalitet lærerutdanning ntnu utdanningskvalitet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS