Khrono feilinformerer om beredskap

I artikkelen «Direktører styrer universitetene under koronakrisen» 20. mai lager Khrono en oppkonstruert motsetning mellom administrativ og vitenskapelig ledelse i beredskapsarbeidet. For universitetene generelt, og for OsloMet spesielt.

«OsloMet: Rektor på sidelinjen» konstaterer Khrono, uten å ha dekning for påstanden. Det bildet Khrono tegner stemmer ikke med virkeligheten og kan ikke få stå uimotsagt. Khrono får det til å høres ut som OsloMet er et avvikende tilfelle. «OsloMet skiller seg ut blant universitetene, med en sentralisert kriseledelse der rektor har stått på sidelinjen når store beslutninger er blitt tatt.», hevder Khrono. Dette er en fortegnet beskrivelse.

Det er riktig at rektor på OsloMet ikke er med i beredskapsledelsen, slik det også er på de fleste andre universitetene. Det viser Khronos egen oversikt. Men at jeg av den grunn er på sidelinjen er en helt feil beskrivelse. Alle store beslutninger i beredskapsarbeidet er avklart mellom beredskapsleder Asbjørn Seim og meg som rektor. Jeg har videre en viktig rolle i å kommunisere til ansatte og studenter under krisen, noe jeg ofte gjør.

Beredskapsarbeidet var også jevnlig tema på mine ledermøter der både de vitenskapelige og administrative topplederne på universitetet er til stede. Der rapporterte beredskapsleder om situasjonen og vi i universitetets toppledelse ga våre vurderinger. Dekaner og senterledere har deltatt på noen av møtene og jeg har vært innom møtene i noen tilfeller også. Viserektor og leder av Studentparlamentet var med hele veien. Det var også løpende kontakt med hovedverneombud og tillitsvalgte. Så Khronos påstander stemmer rett og slett ikke.

I intervju med Hans Petter Graver samme dag fremmes en kritikk av hele beredskapsorganiseringen. Beredskapsledelse er en unntaksorganisering for ekstreme situasjoner. Dette er vanlig både i sektoren og i hele samfunnet, og så vidt jeg vet har alle universiteter og høgskoler i Norge satt beredskap denne våren.

OsloMet var tidlig ute med å se alvoret i koronaviruset, og etablerte beredskapsorganisering allerede 28. februar. Det mener vi var en riktig avgjørelse. Oslo er episenteret for pandemien i Norge. Da store deler av Norge stengte ned i mars, skulle vi i løpet av få timer fatte en rekke store avgjørelser og informere tusenvis av studenter og ansatte. Det krever en egen form for effektiv organisering, og raske beslutninger.

Samtidig er ikke denne formen for unntaksorganisering velegnet over tid. Derfor har OsloMet demobilisert beredskapsorganiseringen når pandemien nå er over i mindre intens og langvarig fase.

• Les også: Forskerforbundet: Medbestemmelse er blitt en salderingspost