Mener universiteter og høgskoler bør ha normal ledelse under pandemien

En så langvarig situasjon som pandemien bør ikke styres av en beredskapsorganisasjon, men ha normal ledelse, mener professoren.

Ifølge Graver finnes det heller ikke noe grunnlag for å nekte innsyn i logger eller referater fra møter i beredskapsgruppene som er blitt nedsatt for å håndtere koronakrisen. Referater fra blant andre NTNU, Universitet i Bergen og OsloMet er ikke offentlig tilgjengelig. På OsloMet er også selve beredskapsplanen holdt hemmelig, med henvisning til paragraf 24 i offentleglova.

— Det finnes ikke noen generell hjemmel for å unnta beredskapsplaner eller beslutninger fra beredskapsmøter, sier Graver.

Direktører styrer stengte universiteter

Khrono har gjort en gjennomgang av hvordan universitet og høgskoler har organisert beredskapsledelsen i tiden etter at koronaviruset rammet Norge.

LES OGSÅ

Direktører styrer universitetene under koronakrisen

Den viser at praksisen spriker, men generelt har institusjonenes toppbyråkrater fått mer makt enn de har til vanlig, på bekostning av faglig og valgt ledelse.

Noen steder er rektor del av beredskapsledelsen, andre steder tar faglig ledelse de større beslutningene mens det operative ansvaret er overlatt direktørens stab.

Les også: Direktørene leder universitetene under koronakrisen

— Feil å koble ut rektor

Graver mener koronapandemien ikke legitimerer unntakene universiteter og høgskoler har gjort i sin ledelse.

— Når det er snakk om en langsom utvikling der institusjonen skal tilpasse beslutninger og tiltak som treffes utenfor institusjonen, passer det ikke særlig godt å gi fullmaktene til beredskapsgrupper. Det er opplagt en rekke spørsmål, for eksempel ansattes tilgang til kontorer, hvordan undervisningen skal legges opp og hvem som skal ha tilgang – som er faglige beslutninger. Det å koble rektor ut av disse beslutningene blir feil, sier Graver.

Han peker på prinsippet om proporsjonalitet: Før et tiltak innføres, må det for eksempel vurderes om det er nødvendig utfra smittevernhensyn, om det finnes mindre inngripende måter å gjøre det på, hvilke kostnader det har og hva slags konsekvenser det har for ansatte og studenter.

les også

Høgskolerektorer mer med i daglig beredskap

— Alt dette er klart faglige vurderinger, der den faglige ledelsen – gjerne styret og andre organer, men i det minste rektor — bør involveres og ha beslutningsmyndighet. Institusjonenes holdning under koronakrisen er «et utpreget eksempel på uholdbar båstenkning der man tenker «beredskap, ergo fortrolighet», seier Graver.

Les også: Høgskolerektorer mer med i daglig beredskap

Kan ikke hemmeligholde

Paragraf 24 i offentleglova gir ikke noe grunnlag for å generelt nekte innsyn i møtereferater og logger, slik det er blitt gjort ved flere institusjoner. Den gir heller ikke grunnlag for å nekte innsyn i møtereferater, ifølge professoren.

Han trekker fram at det som kan være aktuelt er andre og tredje ledd i paragrafen. Bestemmelsen krever at opplysninger i det dokumentet det bes om innsyn i enten gjelder lovbrudd (andre ledd) eller kan lette gjennomføringen av straffbare handlinger (tredje ledd).

— Noen hendelser, for eksempel et terroranslag, er slik at det meste vil kunne unntas etter bestemmelsen fordi det er snakk om «dokument om lovbrudd». Men vilkåret om «lette gjennomføringen av straffbare handlinger» krever en konkret vurdering, sier Graver.

I justisdepartementets veileder til offentleglova står det blant annet: «Kjerneområdet for unntaket er opplysningar om konkrete sikringstiltak eller detaljert informasjon om vaktrutinar, alarmanlegg osv. Generell og nøytral informasjon om byggjemateriale, rominndeling, storleik osv. vil som regel ikkje vere omfatta av unntaket, sjølv om dette kan vere til hjelp ved straffbare handlingar.»

— Det er ikke så lett å tenke seg hvordan diskusjoner og beslutninger om hvordan man skal håndtere undervisning, renhold, kontakt mellom personer og andre ting som gjelder smitteverntiltak ved universitetene kan lette gjennomføring av straffbare handlinger.