Guro lind, forskerforbundet

— Medbestemmelse har blitt en salderingspost

Mange tillitsvalgte forteller at de ikke har fått ta del i beslutninger under koronakrisen. Medbestemmelse har tilhørt sjeldenhetene.

Leder i forskerforbundet, Guro Lind, er ikke fornøyd med hvordan medbestemmelse og medvirkning er håndter på universiteter og høgskoler under koronakrisen.
Leder i forskerforbundet, Guro Lind, er ikke fornøyd med hvordan medbestemmelse og medvirkning er håndter på universiteter og høgskoler under koronakrisen.
Publisert Oppdatert

Guro Lind, leder i Forskerforbundet, forteller at Forskerforbundet har fått mange tilbakemeldinger fra tillitsvalgte om at de ikke ikke har blitt informert eller fått ta del i viktige beslutninger på sine universiteter eller høgskoler.

— Jeg er bekymret over at medbestemmelse har blitt en salderingspost under koronakrisen. Det ser vi helt tydelige tegn til, sier Lind til Khrono.

Hun forteller at hun onsdag hadde videomøte med rundt 50 tillitsvalgte. Mange forteller om det samme, og mangel på medbestemmelse og medvirkning er en utbredt problemstilling.

Direktører styrer stengte universiteter

Khrono har sjekket og spurt hvem som leder universiteter og høgskoler når det er krise, og hvem tar beslutningene om stenging og hvordan universiteter og høgskoler håndterer sitt samfunnsoppdrag, sine ansatte og sine studenter.

Svarene fra en rekke universiteter og høgskoler og viser ulik praksis.

Noen steder sitter rektor helt tett på prosessen og den daglige ledelsen. Andre steder blir hen orientert, og i en tredje modell sitter rektor i strategisk beredskapsledelse, og er med på alle de største beslutningene.

Det har vært mye ujevnt trav i den perioden vi har vært gjennom. Så nå forventer vi at universiteter og høgskoler justerer kursen betraktelig.

Guro Lind, leder i Forskerforbundet

Mens normalen på de fleste universitetene er at rektor ikke er medlem av det sentrale beredskapsutvalget når det settes stab, som det blir kalt, er det vanlig ved de statlige høgskolene at rektor er med i beredskapsgruppen.

— Har ikke tid til medbestemmelse

— På enkelte institusjoner er det faktisk sagt rett ut at de ikke har tid til å drive med medbestemmelse i koronaperioden. Og da har man jo virkelig misforstått, sier Lind og fortsetter:

— Det er jo nettopp gjennom medvirkning og medbestemmelse at du får de beste beslutningene. Å la tillitsvalgte og ansatte være med sikrer jo at man gjør de beste vedtakene.

Lind trekker fram at det ikke er så mye man kan få gjort med det som har skjedd, men at institusjonene står oppe i mange viktige beslutninger nå som skal gjelde framover mot sommeren, og ikke minst til høsten. Derfor mener hun det nå er på høyt tid å hente seg inn igjen for institusjonene.

— Det er fortsatt mye som står på spill, og viktige planer som legges for høsten, sier Lind.

Hun nevner noen problemstillinger hun mener det er svært relevant at ansattes organisasjoner får delta i:

— Hvor raskt skal ansatte tilbake på jobb, hvordan skal man legge opp undervisningen til høsten, bør man også innføre kveldsundervisning for å sikre godt smittevern for studentene, sier hun.

— Tillitsvalgte informert gjennom media

— Vi ser også at flere universiteter og høgskoler holder mange kort tett til brystet. Opplever dine tillitsvalgte manglende innsyn?

— Vi hører fra våre tillitsvalgte at det blir tatt beslutninger de ikke har vært med å diskutere. Det kommer vedtak som presenteres i media før de tillitsvalgte får informasjon. Kort sagt: Det har vært mye ujevnt trav i den perioden vi har vært gjennom. Så nå forventer vi at universiteter og høgskoler justerer kursen betraktelig og får på plass sine rutiner for god medvirkning og medbestemmelse, til det beste for alle, sier Lind.

Hun trekker også fram at det fra politisk hold er signalisert at det nå er tid for å evaluere den perioden man har vært igjennom.

— Vi håper universiteter og høgskoler går i seg selv og spør seg om de har vært gode nok til å bruke den ressursen som ligger i god medvirkning og medbestemmelse. Vårt svar på dette er nei, og vi håper man drar lærdom av disse måneden, og at man nå retter opp skuta og kommers eg på rett kjøl framover. Denne krisen er på ingen måte over, sier Lind.

Hun legger avslutningsvis til at det også finnes institusjoner som har fått til gode prosesser i denne perioden.

— Noen lysglimt finnes det, institusjoner som nesten har vært bedre enn ellers, og det er bra. Men det viser samtidig at det hadde vært fullt mulig å få til god medbestemmelse. Vi får håpe kursen justeres raskt der det trengs, sier Lind.

Graver: — Feil å koble ut rektor

Jusprofessor Hans Petter Graver mener koronapandemien ikke legitimerer unntakene universiteter og høgskoler har gjort i sin ledelse. Han mener de bør har normal ledelse også i en krisetid.

— Det vil kanskje føre til at den normale dømmekraften restitueres, sier Graver i et intervju med Khrono publisert onsdag 21. mai.

— Når det er snakk om en langsom utvikling der institusjonen skal tilpasse beslutninger og tiltak som treffes utenfor institusjonen, passer det ikke særlig godt å gi fullmaktene til beredskapsgrupper. Det er opplagt en rekke spørsmål, for eksempel ansattes tilgang til kontorer, hvordan undervisningen skal legges opp og hvem som skal ha tilgang – som er faglige beslutninger. Det å koble rektor ut av disse beslutningene blir feil, sier Graver.

Han peker på prinsippet om proporsjonalitet: Før et tiltak innføres, må det for eksempel vurderes om det er nødvendig utfra smittevernhensyn, om det finnes mindre inngripende måter å gjøre det på, hvilke kostnader det har og hva slags konsekvenser det har for ansatte og studenter.