Ketil Raknes om Nesna-konflikten: «De som protesterer har allerede oppnådd veldig mye»

— Aksjoner er ofte preget nettopp av at de er impulsive. Det gjør at de kan framstå som ekte, ærlige og autentiske. Utfordringen er at det ikke er så lett å kontrollere budskapet, og hvordan ting framstår utenfra. Nesna-saken illustrere begge deler, sier høyskolelektor ved Høyskolen Kristiania og ekspert på kommunikasjon, Ketil Raknes.

Siden rektor på Nord universitet, Hanne Solheim Hansen presenterte sin rapport som foreslo at dagens ni studiesteder skulle gjøres om til to campuser, tre studiesteder og to utdanningssteder med nett- eller samlingsbaserte tilbud, 24. april, har det blitt mobilisert kraftig fra protestbevegelsene.

Facebook-gruppen Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland fikk raskt over 20.000 medlemmer.

Forslaget var så ute på høring og fikk over 300 høringssvar - 290 av dem negative til nedleggelsene.

I mai ble campus Nesna stengt på grunn av en «en akutt psykisk helsefarlig situasjon» for de ansatte. Flere kommuner truet med å bryte samarbeidet med Nord universitet.

Før avgjørelsen ble det demonstrert flere steder, også i Oslo. Sterke bilder og ord som «Mord universitet» ble tatt i bruk. Da avgjørelsen ble tatt var det demonstranter i salen på styremøtet.

Ni campus, ni hundre kilometer. Khrono køyrde gjennom Nord universitet:

Det forbanna universitetet

Nord. Rektor har lagt fram ein plan for å sy saman eit meir robust Nord universitet. På grasrota raknar saumane sting for sting.

26. juni ble det vedtatt at studiestedet Nesna og Sandnessjøen ved Nord universitet skal bli nedlagt, som et ledd i omlegging til ny studiestedstruktur.

Nesna har blitt en symbolsak

— De som protesterer har allerede oppnådd veldig mye spør du meg, sier høgskolelektor ved Høyskolen Kristiania til Khrono.

Ketil Raknes har også bakgrunn som politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet og statssekretær i Miljøverndepartementet. Han har også vært seniorrådgiver i kommunikasjonsbyrået Burson-Marsteller, USA-korrespondent for Morgenbladet og gitt ut boken «Jakta på makta – 12 råd for effektiv påvirkning» sammen med tidligere politiker Bård Vegar Solhjell.

— Mange vet nå at Nesna er et studiested ved Nord universitet. De som protesterer har klart å gjøre en lokal sak til en nasjonal symbolsak og fått den til å handle om sentrum-periferi-konflikten mer generelt. De har også satt ledelsen på Nord universitet i en utrolig krevende situasjon. Det er en god sjanse for at de oppnår noen former for innrømmelser eller endringer i forslaget, sier han.

Mottok trusselbrev

I juli skrev flere medier om at studentene på Nesna ønsket en offentlig unnskyldning fra rektor Solheim Hansen fordi de opplevde å bli snakket ned av rektor. Solheim Hansen ba om unnskyldning for måten hun hadde formulert seg på, men unnskyldningen ble ikke godtatt.

Rektoren ble meldt uønsket til studiestart. Da hun likevel møtte opp i Nesna og holdt åpningstale ved studieåpningen snudde studenter i salen ryggen til rektoren i protest.

Onsdag 28. august kom meldingen om at Hanne Solheim Hansen har blitt drapstruet.

— Trusselen forstås slik at den er motivert av de foreslåtte nedleggelsene av studiesteder på Nesna og Sandnessjøen, sier Marit Olsen Heggstad, politiadvokat i Nordland politidistrikt i en pressemelding.

Heggstad sier at trusselen var anonym, men at både trusselbrev og konvolutt var håndtert av et så stort antall hender før disse kom til politiet at en kriminalteknisk undersøkelse ville vært formålsløs. Derfor ble saken henlagt.

Enkelte kan ta det for langt når følelser er i sving

Partner i kommunikasjonsbyrået First House og tidligere statssekretær og kommunikasjonssjef for Høyre, Sigbjørn Aanes, sier til Khrono at det er forståelig at befolkningen på Helgeland opplever en sterk frustrasjon, men at det er sjeldent det hjelper å snu ryggen til.

— Det er bekymringsfullt når helt reelle politiske diskusjoner og debatter går over til å bli trusler. Sabotasje og lignende hører ikke hjemme i norsk politisk debatt. Dette er også kontraproduktivt hvis man ønsker å oppnå noe. Uansett hva man holder på med er dialog bedre enn konflikt, sier han.

— Aktivismens utfordring er alltid at det må se bra ut, sier Ketil Raknes.

— I saker hvor det er sterke følelser i sving er det lett for at enkelte mennesker tar det litt for langt, eller at sinne og frustrasjon uttrykkes på en slik måte at det fra utsiden virker litt voldsomt. Alle liker et pent og pyntelig demonstrasjonstog. Det er ikke alle som liker at man snur ryggen til, fortsetter Raknes.

Han trekker fram at samtidig kan man være bekymret for at hvis man ikke finner på noe nytt vil mediene slutte å dekke saken.

— Man blir fanget i medienes dramaturgi. Dette er et dilemma man står overfor hvis man er avhengig av media for å bli hørt, sier han.

— Lettere å presse partier enn offentlige institusjoner

Raknes sier at hvis man skal drive med politisk påvirkningsarbeid har man to hovedmuligheter:

— Den ene muligheten er direkte strategier hvor man har direkte dialog med beslutningstakere. Problemet er at det gjerne er de ressurssterke organisasjonene som har best tilgang og relasjon med beslutningstakere. De som protesterer mot slike nedleggelser er ikke typisk de med mest makt på denne måten. Derfor tyr de til indirekte strategier og bruker media og aksjoner. Dette er en vanlig strategi som grupper som ellers risikerer å ikke bli hørt har for å lufte sin frustrasjon, sier han.

Men aksjonsformen må ses som rimelig med tanke på det man søker å oppnå.

— Aksjoner er ofte preget nettopp av at de er impulsive. Det gjør at de kan framstå som ekte, ærlige og autentiske. Utfordringen er at det ikke er så lett å kontrollere budskapet, og hvordan ting framstår utenfra. Nesna-saken illustrere begge deler, sier han.

Målet med en aksjon er å skaffe seg selv politisk støtte og støtte i opinion.

— Hvis det blir sånn at det å være mot nedleggelse av campus Nesna betyr at du gjør det godt i lokalvalget - at spørsmålet blir politisert - kan det indirekte påvirke hvordan man politisk forholder seg til dette, sier han.

Han trekker fram at i denne saken ligger beslutningene utenfor politikernes mandat. På samme måte som at helseforetakene også får mye selvbestemmelse, er det i denne saken opp til utdanningsinstitusjonen selv å bestemme.

— Dermed er aktivistene på mange måter satt i sjakk matt. De som tar de reelle beslutningene er ikke påvirkelige på samme måte. Hvis beslutningene hadde blitt tatt av et kommunestyre eller direkte på stortinget hadde de hatt en mye bedre sak. Det er lettere å presse partier enn offentlige institusjoner, sier Raknes.

Trykkoker-effekt

Politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim mener det er sjokkerende når det tys til ytterligheter for å få oppmerksomhet, men sier det ikke burde overraske noen at folk på Helgeland nå er sinte, og mener det er viktig at man forstår hvorfor.

— Man får en trykkoker-effekt. Campusen i Nesna er hjerte- og lungemaskinen i dette lokalsamfunnet. En nedleggelse får samme effekt som nedleggelsen av Andøya flystasjon hadde der. Derfor blir dette veldig sterkt. Innbyggerne slåss for sin eksistensberettigelse, på verdien på sine boliger - det er mange ting som virker sammen, sier Fjellheim.

Nå er situasjonen nærmest uløselig, mener han.

— Stormannsgalskapen som har bredt seg i Norge og universitets-epidemien kommer nå og biter Nordland fylke i halen, sier han.

Ble kritisert for overstyring

Både forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø (V) og ledelsen ved Nord universitet har vært utsatt for kritikk for måten de har håndtert nedleggelses-sakene på.

Rapporten fra rektor på Nord universitet, Hanne Solheim Hansen har blitt kritisert av flere. Også for måten studiested Nesna blir omtalt på. Det står blant annet at studiestedet Nesna er dyr i drift, har lav forskningsproduksjon og har «svært lav tilgang på kvalifiserte» studenter.

Medregnet moms har Nord universitet også kjøpt seg konsulenthjelp for totalt 4 millioner kroner (PR-regningen inkludert) i saken om ny studiestedsstruktur.

Statsråden har ved flere anledninger grepet inn overfor styret ved Nord universitet. Første gang i januar i fjor da hun kom ubedt på besøk på styremøtet for å «snakke alvor» om situasjonen, og senest på styremøtet 30. april hvor hun sendte brev som langt på vei ble tolket slik at rektors forslag til ny studiestedsstruktur burde ses på en gang til - særlig campus Namsos.

Flere rektorer har reagert på tendenser til overstyring.

— Jeg synes jeg ser tegn til at politikere har mer vilje til å overstyre universitets- og høgskolesektoren, sa rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Svein Stølen til Khrono i mai.

I juni ba 32 rektorer for offentlige og private høgskoler, og samtlige universiteter, om at styret for Nord universitet «vises den helt nødvendige tillit til å fatte vedtak til beste for studentene, regionen og institusjonen».

Oppskrift på polarisering

Politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim, mener man godt kan si at man bør ha respekt for beslutninger som blir tatt i styret, men at det som skjer nå bør være til ettertanke for regjeringen som lot dette skje.

— Dette er en oppskrift på polarisering og styrker hele fortellingen om at staten og storsamfunnet svikter distriktet. Det har blitt gullstandarden på det, sier han.

— Man har bestemt å legge ned to studiesteder på Helgeland for å beholde et universitets-skilt på veggen i Bodø, sier Fjellheim.

Hele retorikken knyttet til opprettelsen av Nord universitet var at det skulle være et fylkesuniversitet, forteller han.

— Det skulle være tilstedeværelse over hele fylket. Dette er i ferd med å smuldre bort, sier han.

Han mener høgskole-modellen tjente fylkesregionale interesser på en mye bedre måte enn dagens universitet gjør.

— Det er bare trist. Det er ikke befolkningsgrunnlag i Nord-Norge for to universiteter. Det har det aldri vært og det kommer det aldri til å bli. Dette er et resultat av at lokalpolitikk har vunnet over rasjonalitet og fornuft i Nordland. Man hadde vært bedre tjent med å fortsette med den utrolig gode høgskole-strukturen man hadde. Det var jo ledende miljøer innenfor lærerstudiet, siviløkonomstudiet, mediestudiet og så videre. Det er dessverre borte nå, sier Fjellheim.