Nær 300 høringssvar viser sterk motstand mot nedlegginger ved Nord universitet

Rapporten til konstituert rektor Solheim Hansen med forslag om nedleggelse og endringer av studiesteder ved Nord universitet i Nordland og nordlige del av Trøndelag, har vært ute på høring siden 3. mai. Hele 279 høringssvar var kommet inn tirsdag ettermiddag.

Khrono har gått igjennom svarene og alt overveiende er uttalelsene svært kritiske til forslaget som innebærer at dagens ni studiesteder gjøres om til to campuser, tre studiesteder og to utdanningssteder med nett- eller samlingsbaserte tilbud. Kun en håndfull høringssvar støtter rektors forslag.

Blant de rekordmange høringsuttalelsene kommer 105 fra enkeltpersoner. 46 kommuner og fylkeskommuner har svart, i tillegg til fagforeninger, politiske partier og en rekke samfunns- og næringslivsaktører i universitetets nedslagsfelt.

— Nord universitet går nøye gjennom alle høringsuttalelser. Formålet er å se om disse uttalelsene samlet sett gir ny informasjon, eller en annen forståelse av foreliggende informasjon, som medfører at forslaget til ny studiestedsstruktur bør endres, sier konstituert rektor Hanne Solheim Hansen og legger til at fundamentet for rektors innstilling til møtet 26. juni er rapporten fra rektor til styret 30. april, tilleggsutredninger, samt høringsuttalelser fra høringsrunden.

Ikke uventet er det massiv motstand fra Helgeland om nedlegging av studiested Nesna. Ett av innspillene er en underskriftskampanje med til sammen 6020 underskrifter fra de som «ønsker å beholde lærer- og sykepleierutdanningene på Nesna og Sandnessjøen».

Forskerforbundet vil stoppe saken

Forskerforbundet ved Nord universitet ber om at universitet ikke gjør vedtak i saken i styremøtet mot slutten av måneden.

Fagforeningen mener beslutningsgrunnlaget for en betydelig endring av campusstruktur er for usikkert og det er ikke beskrevet noen alternative løsninger i saken fra rektor.

— Vi ser også at det mangler en konsekvensutredning, noe som i seg selv gjør at en beslutning allerede nå virker forhastet og ikke minst at beslutningsgrunnlag og konsekvens er uklar, sier leder Robin Isfold Munkvold.

— Vi ser naturligvis utfordringen til Nord universitet, da finansiering fra departementet ikke tilsvarer «normal» finansiering til universiteter i Norge. Med en betydelig annen utfordring på fysisk struktur (med 9 campuser – per i dag – som strekker seg fra Vesterålen til Stjørdal) gir svakere finansiering fra departementet større utfordringer til et universitet som for øyeblikket også er i en fusjonsprosess.

De mener at det mangler konsekvensanlyser av den voldsomme omstillingene endringene vil kreve, blant annet.

— Det er ikke realistisk at 100 ansatte på Nesna, av disse 70 faglige, skal kunne flytte til Bodø eller Levanger, der lærerutdanningene etter forslaget skal samles, og dermed kommer dette til å få store konsekvenser, sier han.

Munkvold peker også på at det er naturlig at det er høyere snitt på en del indikatorer i Bodø enn for eksempel i Nesna.

— Det er naturlig at Bodø gjør det bedre for eksempel på vitenskapelig publisering, siden de har doktorgradsutdanning der. Det har de ikke på Nesna, og det tar tid å bygge opp slike ting. Det er bare to og et halvt år siden fusjonen, sier han.

— Hva mener dere burde vært gjort for å bedre situasjonen ved Nord universitet?

— Først og fremst å jobbe for økte økonomiske rammer, og dessuten komme opp med flere alternative løsninger som kan analyseres og vurderes opp mot hverandre, sier han.

Levanger fornøyd, Bodø vil ha alt

Levanger kommune, som vil være den kommunen i Trøndelag som vil få en hovedcampus, advarer mot en utsettelse av saken.

«Levanger kommune støtter grunngrepet i rektors forslag om å dele universitetet inn i campus, studiested og utdanningssteder for å styrke universitetet. Levanger kommune advarer mot å utsette saken. Universitetets ansatte og regionen trenger en avklaring», heter det i høringsuttalelsen fra formannsskapet.

Bodø kommune i Nordland, som ifølge rektors forslag er tiltenkt den andre hovedcampusen ved universitetet er skeptisk til et faglig tyngdepunkt i Levanger og Trøndelag, og mener at rektor ikke går langt nok i sitt forslag til endringer.

«Bodø kommune mener at Nord universitet skal ha ett hoved-campus; med sete i Bodø. Det må ikke være tvil om hvor ledelsen er plassert; ei heller hvor tyngden av undervisning, forskning og innovasjon skal være plassert. Begrunnelsen for dette er at Bodø er det største studiestedet med den største forskningsaktiviteten i fagmiljøene, der alle fakultetene er representert og hvor halvparten av alle studentene blir uteksaminert. Her ligger også alle phd –utdanningene, og rektor har sitt tilholdssted her. Bodø kommune støtter derfor ikke strukturendringen foreslått i høringsutkastet, med forslag om like sterke campus i både Bodø og Levanger».

Motstand fra alle fagforeninger

Alle fagforeningene ved Nord universitet er kritiske til prosessen og til rapporten fra rektor Hanne Solheim Hansen. Norsk tjenestemannslag (NTL), som er den nest største fagforeningen, skriver for eksempel at saken har skapt uro i hele organisasjonen og satt studiestedene opp mot hverandre:

«Manglende risikovurderinger og delrapporter med direkte feil og mangler har gitt grobunn for spekulasjoner om hva som ligger bak de drastiske endringene som foreslås» , skriver NTL, som viser til at fusjonsplattformene da Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag ble fusjonert inn, var klare på at studiestedene skulle styrkes som en følge av fusjonen. I stedet, påpeker de, har det skjedd en svekkelse av de studiestedene som nå er foreslått nedlagt eller flyttet.

Parat skriver at rapporten om ny studiestedsstruktur for Nord universitet ikke oppfyller minimumskravene for statlige utredninger, og at den også må omfatte virkninger for enkeltpersoner, privat og offentlig næringsvirksomhet, statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning og andre berørte. Parat kan ikke se at dette i tilstrekkelig grad er utredet i rapporten.

Iselin Nybø: Lytt til helseforetakene

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybøs brev til styret ved Nord universitet ligger også ute som et høringssvar. Hun har fått kritikk fra flere hold for å blande seg inn i prosessen om studiestedsstruktur. Senest 11. juni var det 32 rektorer som ba om at universitetsstyret måtte få tillit til å avgjøre dette selv.

Statsrådens brev som ligger ved som høringssvar ble delt ut på styremøtet ved Nord unviersitet samme dag som de skulle vedta å sende rektors foralg til endring i studiesteder på høring.

I høringssvaret sitt skriver statsråd Nybø blant annet at fastsetting av ny studiestedstruktur vil innebære vanskelige avveininger og kan få betydning for andre viktige beslutninger for regionen.

«Jeg legger til grunn at styret grundig vurderer de synspunkter som ulike aktører gir uttrykk for. Videre legger jeg til grunn at styret særlig vurderer hvordan behovene til helseforetakene kan dekkes, og ikke forskutterer konklusjoner i pågående lokaliseringsdiskusjoner,»

Flere har tatt brevet til inntekt for at Nybø mener at for eksempel sykepleieutdanningen ved studiested Namsos i Trøndelag må bevares som i dag.

• Les også: Venstre hilste fra statsråden: Namsos skal bestå

Forbeholdne studenter

Studentorganisasjonen i Bodø er forbeholden og stiller med utgangspunkt i innstillingen krav om hva som må på plass dersom innstillingen går gjennom.

De skriver at kapasiteten oppleves som sprengt ved eksamenstider og innspurt i innlevering av bachelor- og masteroppgaver. «Det vil fremover være en særdeles viktig oppgave for universitetet å sikre at studentene som befinner seg ved nye studiesteder etter den innstilte modellen, faktisk har plass til å være student ved sitt studiested. Vi legger her spesielt vekt på studiested Levanger og Bodø.»

Studentorganisasjonen er også opptatt av at universitetet sikrer et godt nok botilbud ved de studiestedene som vil oppleve et oppsving i antall studenter.

De understreker også at for de studiestedene som eventuelt avvikles etter vedtak må det så lenge det finnes aktive studenter, sikres et godt og stødig studie- og studentmiljø for de gjenværende studentene.

Nesna-studenter uten tillit

Studentene på Nesna derimot, kommer med et langt og kritisk notat. «Vi opplever saken som rigget og ikke et universitet verdig», skriver de.

De skriver også at «Det ensidige negative fokus på campus Nesna er ødeleggende for omdømmet for campus Nesna og oss som har valgt å studere her» og de skriver at de opplever en «tillitskrise», og at de ikke har tillit til verken styret eller rektor.

Studentorganisasjonen Helgeland mener at ingen studiesteder bør legges ned og de er kritiske til at høringsforslaget ble sendt ut i deres eksamensperiode. «Prosessen påvirker både studenter og ansattes fokus og innsats i denne tiden», skriver de.

• Les også: Spillet om Nord universitet

Får støtte fra kunst- og kulturfag

Rektor Hanne Solheim Hansen får støtte for sitt forslag om å samle en del fagområder innen kunst og kulturfag i Levanger. Flere faggruppe- og studieledere på feltet med arbeidssted Levanger, Steinkjer og Verdal, har skrevet en felles høringsuttalelse der de sier:

«Vi er ikke i tvil om at den beste løsningen for å få til dette er å samle fagmiljøene som i dag naturlig hører sammen på ett studiested. Vi støtter opp om rektors forslag om å samle fagområdene til Levanger.»

Tverrpolitisk bekymring

Les også kommentar:

Kontrarevolusjonen er i gang ved Nord universitet

Struktur ved Nord. Forslag om å legge ned studiesteder, bør ikke overraske noen. Det er konsekvensen av en villet politikk som har et solid flertall bak seg på Stortinget, skriver redaktør i Khrono, Tove Lie.

Nesna Arbeiderparti anbefaler at lærerutdanningen i Bodø flyttes til Nesna, som de skriver at i dag har den beste søkningen, god gjennomstrømming og fornøyde studenter (SO, Studiebarometeret). «På denne måten får man dratt bedre nytte av infrastrukturen som i dag finnes på Nesna, samt at man frigjør lokaler slik at det blir bedre plass i de sprengte lokalene i Bodø. I tillegg kan da den gode kompetansen beholdes og videreutvikles,» skriver de i høringssvaret.

Trøndelag Høyre vil be regjeringen gjennomgå finansieringsmodell og rammeverk for universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner med sikte på å avklare om dette er tilpasset behovet for desentralisert høyere profesjonsutdanning.

«Vi vil imidlertid mane til stor forsiktighet og respekt for den kunnskapen og erfaringen som er ervervet i de ulike institusjonene som nå utgjør Nord universitet», skriver Trøndelag Høyre.

Namsos KrF har og sendt inn et høringssvar, der de kritisererer rapporten som ble lagt fram og er kritiske til å omgjøre Namsos fra et campus til et studiested.

Slakt fra kommuner

Mange kommuner har levert høringssvar i denne saken, og de fleste er sterkt kritiske til forslaget fra styret ved Nord universitet.

Rana kommune skriver i sitt høringssvar at de forutsetter at saken ikke realitetsbehandles i styret 26. juni.

• Les også: Nord universitet trenger å forstå alvoret

Steinkjer kommune skrev i et tidlig høringssvar at de «mener rapporten har så store mangler og svakheter at den ikke kan sendes på høring».

Hattfjelldal kommune kommer også med sterk kritikk av forslaget og skriver at det framstår som en naturlig konsekvens at kommunene på Helgeland bryter samarbeidet med Nord Universitet hvis forslaget til ny studiestedsstruktur vedtas. Alstaheim kommune har også vedtatt at de vil bryte samarbeidet med Nord universitet hvis forslaget går gjennom.

Stjørdal kommune skriver at de «ønsker sterkt en videre utvikling og vekst for Stjørdal».

Kommunestyret i Osen kommune skriver at de vil «signalisere sterk motstand til endringene».

Vefsn Kommune ber forsknings- og høyere utdanningsministeren og styret ved Nord Universitet «ta ansvar, oppfylle vilkårene i fusjonsplattformen og opprettholde og videreutvikle lærerutdanningene ved Campus Nesna og sykepleieutdanningen i Sandnessjøen».

Namsos kommune skriver at Campus Namsos er avgjørende for utvikling av Namdalen som region og Namsos som regionby og at de anbefaler styret for Nord universitet å legge endringer i studiestedsstrukturen for studiested Namsos i bero, og jobbe videre med målsettingene i fusjonsplattformen for etableringen av universitetet.

Verdal kommune skriver at de «ser at Nord universitet har utfordringer på viktige områder, men ber styret om å avvise rektors høringsforslag og stille i bero omstridte forslag til sentralisering».

Trondheim på sidelinjen

Trondheim kommune ønsker ikke å gå inn debatten om lokalisering av de ulike studietilbudene, men ber Nord universitet om å være trygg på at de valgene de gjør er godt og grundig forankret i den regionen de er en del av.

«Vi ser de utfordringene Nord universitet har med å drifte et universitet over et stort geografisk område. Det er da viktig for Nord universitet å bygge en struktur som skal stå i mange år og som er i samsvar med den samfunnsoppgaven universitetet er gitt», skriver Trondheim kommune.

Fylkesmannen i Trøndelag kritiserer utredningen fra Nord-ledelsen og påpeker at den tar lite høyde for konsekvensene for samfunns- og arbeidslivet for øvrig knyttet til de foreslåtte endringene.

Fylkesmann Frank Jenssen etterlyser beskrivelse og vurdering av Nords samfunnsrolle og samarbeidet med andre aktører og støtter at det gjøres tilleggsvurderinger.

Bodø vil skjerme Bodø

Bodø kommune mener det beste er å skape sterke miljøer i nettopp Bodø, men vil skjerme Vesterålen/Stokmarknes.

«Skal Nord universitet lykkes faglig, og styrke sin posisjon som regional utviklingsaktør, må den faglige virksomheten konsentreres til færre steder, og Bodø kommune mener dette best kan gjøres ved å skape bærekraftige, sterke utviklingsorienterte fagmiljøer i Bodø», skriver kommunen, som samtidig påpeker at det er viktig å sikre utdanning av fagfolk i hele fylket, spesielt særlig sykepleier- og lærerutdanning.

«Bodø er opptatt av at dette kan skje med desentraliserte, samlingsbaserte tilbud, men at universitetet best kan vurdere hvor sterk fast bemanning dette innebærer på disse stedene», skriver Bodø kommune i sitt høringssvar og bruker dette eksempelet:

«Vi vet at tilbudet på Stokmarknes er viktig for utdanning av sykepleiere til Nordlandssykehuset. Vi mener derfor at det fortsatt må være et desentralisert utdanningstilbud for sykepleiere i Vesterålen/ Stokmarknes.»

Ni campus, ni hundre kilometer. Khrono køyrde gjennom Nord universitet:

Det forbanna universitetet

Tour de Nord. Rektor har lagt fram ein plan for å sy saman eit meir robust Nord universitet. På grasrota raknar saumane sting for sting.

Bekymring fra flere

Felles fylkesmøte KS Finnmark, Troms og Nordland har sendt inn et høringsnotat hvor det står at «Forslagene om å legge ned desentraliserte og samlingsbaserte studier er ikke akseptable med tanke på de utfordringene kommunene står over for.»

Fylkesmøtene i KS Trøndelag advarer også sterkt mot å omgjøre fullverdige campus i Trøndelag til studiested.

Fagforbundet skriver i sitt høringsnotat at de vil vise støtte til de som holder på å miste jobben sin på campus Namsos. De oppfordrer styret til å se på konsekvensene av strukturendringene. «Stopp raseringa!» skriver de.

Norsk Sykepleierforbund Nordland og Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag skriver at de er «grunnleggende uenig i forslaget om å legge ned studiesteder».

Helse Nord-Trøndelag ber Nord universitet om å sikre videreføring av helseutdanninger både i Namsos og Levanger og Helse Nord skriver at det er viktig at de lokale utdanningstilbudene i sykepleie ikke svekkes som følge av endringene i studiestedsstruktur. NAV Trøndelag er bekymret for at de foreslåtte endringene ved studiested Namsos vil kunne svekke rekrutteringsgrunnlaget for både offentlige virksomheter og næringsliv i Namdalen.