26. juni vil universitetsstyret få saken til endelig behandling og vedtak i sitt møte. Frem til da håper Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland de kan få frem sider av saken de mener er underdokumentert. Foto: Runhild Heggem
26. juni vil universitetsstyret få saken til endelig behandling og vedtak i sitt møte. Frem til da håper Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland de kan få frem sider av saken de mener er underdokumentert. Foto: Runhild Heggem

«La Nesna leve!» inntok Oslo

Nord universitet. I dag møtte bortimot hundre demonstranter utenfor Stortinget, og protesterte mot forslaget om nedlegging av studiestedet Nesna ved Nord universitet.

Publisert   Sist oppdatert

— Ikke stjel lærerne våre! ropte forsamlingen på Løvebakken utenfor Stortinget i dag.

Bortimot hundre demonstranter trosset vær og vind for å protestere mot forslaget om nedlegging av studiestedet Nesna ved Nord universitet. Blant dem var flere partiledere.

— Campus Nesna er en hjørtesteinsbedrift for oss, så dette er blodig alvor, sier Birgit Sivertsen Holmen til Khrono.

Hun er en av aktørene bak dagens demonstrasjon.

— Mister vi campus Nesna er det veldig mange som må flytte, og vi vil ikke bli sentraliseringsflyktninger i eget land, legger hun til.

Flere engasjerte har tatt turen helt fra Helgeland for å demonstrere utenfor Stortinget. — Vi nekter å bli sentraliseringsflyktninger i eget land, sier Birgit Sivertsen Holmen (midten til venstre). Foto: Runhild Heggem
Flere engasjerte har tatt turen helt fra Helgeland for å demonstrere utenfor Stortinget. — Vi nekter å bli sentraliseringsflyktninger i eget land, sier Birgit Sivertsen Holmen (midten til venstre). Foto: Runhild Heggem

Blandede følelser

En av dem som møtte under dagens aksjon, var Kathrine Øinus Dishington Johnsen.

Hun studerer lektorudanning på Nesna, og sier hun demonstrerer med blandede følelser.

— Jeg er veldig glad for å få lov til å komme. Samtidig jobber jeg som lærer hjemme, og skulle helst vært med elevene mine i dag, sier hun til Khrono.

Fakta

Nord-vedtak 26. juni

Konstituert rektor på Nord universitet, Hanne Solheim Hansen presenterte sin rapporten onsdag 24. april.

Rapporten foreslår at dagens ni studiesteder gjøres om til to campuser, tre studiesteder og to utdanningssteder med nett- eller samlingsbaserte tilbud.

Forslaget fra rektor Solheim Hansen om studiestedsstruktur ble behandlet første gang i Nord universitets styre 30. april. Rapporten er nå sendt på høring.

Høringsperioden for rapporten er fra 3. mai til 15. juni. Så vil universitetsstyret få saken til endelig behandling og vedtak i sitt møte 26. juni.

Campus Nesna er en hjørtesteinsbedrift for oss, så dette er blodig alvor.
Birgit Sivertsen Holmen
Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland

Hun forteller at hun har vært innom flere lærerutdanninger både i Norge og utlandet, men at det først var på Nesna hun fikk blomstre.

— Jeg er selv mamma til en jente på fire, og trenger tett oppfølgning fra studiestedet. Det har jeg fått på Nensa, forteller hun, og legger til:

— Jeg har også fått meg fast jobb som lærer, og det ville ikke skjedd om det ikke var for studiestedet.

Drømte om en professorstilling

Johnsen påpeker at om studiestedet blir lagt ned, vil det få store konsekvenser for hennes fremtidsplaner.

— Jeg kan ikke flytte fra dattera mi, så da må jeg slutte på studier og jobbe som ufaglært lærer, sier hun.

Videre påpeker hun at hun hadde en drøm om å bli professor på studiestedet Nesna, men nå ser det mørkt ut.

— Jeg drømte om et eget kontor på studiestedet med et skilt på døra hvor det sto «professor» øverst, og «Nord universitet» nederst. Men nå føler jeg at jeg har blitt dolket i ryggen og kastet foran bussen.

Konstituert rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen, har uttalt at hensikten med rapporten er å samle fagmiljøet og styrke tilbudet til Nord universitet.

Johnsen sier dette er lett å si, men vanskelig å få til i praksis.

Kathrine Øinus Dishington Johnsen. Foto: Runhild Heggem
Kathrine Øinus Dishington Johnsen. Foto: Runhild Heggem

— Ingen i Nesna ønsker å flytte til Bodø, og mange av dem blir eventuelt nødt til å pendle. Det blir det ikke bedre forskning av, påpeker hun.

Hun legger til at de ikke demonstrerer for å være sutrete, men at situasjonen er trist. Videre er hun svært takknemlig for støtten de har fått.

— Det har gitt mange av oss studenter motivasjon til å fortsette protesten, selv i en vanskelig eksamensperiode, sier hun.

— Vi trenger lærere og sykepleiere i distriktene

Det er Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland som organiserte folkeaksjonen. Her er Holmen en av de engasjerte.

På Facebook har gruppa nesten 22.000 medlemmer, og Holmen sier hun er svært takknemlig for all støtten.

— Målet for i dag er å få belyst saken vår, og sette den på kartet. Etter markeringen nå har vi også fått et møte med statsråd Iselin Nybø, sier hun.

Hun understreker at studiestedet Nesna betyr mye for de som har møtt opp.

Tross sur vind og tidvis nedbør protesterte omlag hundre demonstranter i to timer. Foto: Runhild Heggem
Tross sur vind og tidvis nedbør protesterte omlag hundre demonstranter i to timer. Foto: Runhild Heggem

— Selv hadde jeg kanskje ikke vært til om det ikke var for campus Nesna, for begge besteforeldrene mine gikk der, sier Holmen og ler.

— Vi i distriktene trenger lærere og sykepleiere. Det er veldig flott med doktorgrader og professorer, men det er ikke det som gjør at vi har skole og sykehjem ute i distriktet. Vi mener dette er grunnleggende behov vi trenger for å være et samfunn, fortsetter hun.

Flere politikere støtter protestene

Da konstituert rektor Solheim Hansen presenterte rapporten med forslag om nedleggelse i april, vekket det stort engasjement i Helgeland.

I en kronikk i Khrono kalte førsteamaunesis ved Høgskolen i Volda Pål Hamre forslaget en kynisk forretningsidé, og at rapporten var blotta for historisk refleksjon.

«Ja vi elsker hele landet!» og «La sola skinne, ikke la Helgeland forsvinne» var noen av slagordene som gikk igjen under folkeaksjonen. Foto: Runhild Heggem
«Ja vi elsker hele landet!» og «La sola skinne, ikke la Helgeland forsvinne» var noen av slagordene som gikk igjen under folkeaksjonen. Foto: Runhild Heggem

Videre truet Alstahaug kommune å avbryte samarbeidet med Nord universitet, og heller søke seg mot universitetet i Tromsø, dersom studiestedet på Sandnessjøen blir lagt ned.

Fra annet hold har rektor fått støtte for sine forslag: Forslaget til rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen, om én hovedcampus i hvert fylke er fornuftig, skriver professor Hilde Gunn Slottemo.

32 rektorer har også skrevet en uttalelse der de ber om tillit til styret ved Nord universitet, og de ber «om respekt for den oppgaven og det ansvar som universitetsstyret er satt til å forvalte i denne prosessen, og at institusjonenes øverste organ vises den helt nødvendige tillit til å fatte vedtak til beste for studentene, regionen og institusjonen.»

Rapporten til rektor berører heller ikke bare Helgeland. Da rapporten kom samlet DDE og Bjarne Brøndbo over 6000 på festplassen i Namsos i protest mot nedlegging av studiestedet Namsos ved Nord universitet.

Kritiske politikere

Flere politikere har også stilt seg kritiske til styrets forslag. Blant dem er partileder for Sosialistisk venstreparti (SV) Audun Lysbakken, som også talte under demonstrasjonen i Oslo onsdag.

Partilederne Audun Lysbakken (SV) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i Nesnalobber. Foto: Runhild Heggem
Partilederne Audun Lysbakken (SV) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i Nesnalobber. Foto: Runhild Heggem

— Det er så ofte behov for at folk kommer her og sier ifra, fordi det altfor ofte ikke lyttes til folk når de viktige beslutningene tas, sier Lysbakken.

Han understrekte at partiet stiller seg bak protestene, og at de ikke kan finne seg i at løftene til Nesna-samfunnet, og de andre studiestedene til Nord universitet, blir brutt.

— Vi vet at det helt gjennomgående er en sammenheng mellom nærhet til utdanningstilbud, og tilgang på fagfolk til velferden og skolen. Hvis vi sentraliserer utdanningen, sentraliserer vi resten av samfunnet, og det blir vanskeligere for folk å gjøre de viktige jobbene for fellesskapene i distriktene, sier Lysbakken videre.

Spøkelsesbyen

Slagordene fortsetter å runge gjennom forsamlingen.

— Hva vil vi ha? Lærerutdanning! Hvor vil de ha det? Nesna! Hva vil vi ha? Sykepleierutdanning! Hvorfor vil ha det? Sandnessjøen!

En av de mange helgelendingene blant dem, er Siril Finne.

Hun er utdannet på studiestedet Nesna, og jobber nå som lærer i kommunen.

— Demonstrasjonen har gått over all forventning. Vi har fått mange flotte folk til å holde appeller, og det var ganske bra oppmøte fra folk tilknytta Helgeland, så vi har veldig bra støtte, sier Finne til Khrono.

Selv om hun ikke lenger er direkte tilknytta studiestedet Nesna, forklarer hun at hele kommunen vil bli rammet dersom campus legges ned.

Kathrine Øinus Dishington Johnsen og Siril Finne. Foto: Runhild Heggem
Kathrine Øinus Dishington Johnsen og Siril Finne. Foto: Runhild Heggem

— Det blir ikke noen unger igjen på skolen, fordi det er veldig mange som jobber på campus. Så på min skole vil vi få halvvert elevantallet, så da blir det ikke noe liv på den skolen heller, sier hun, og legger til:

Den største løgnen av de alle, er den her: at forskning og internasjonal anerkjennelse er viktigere enn menneskene i dette landet.
Catrine Hole
Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland

— Nesna blir en sånn spøkelsesby.

— Mildt sagt høl i huet

Også Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Bjørnar Moxnes (Rødt) talte under demonstrasjonen.

— Nesna lærerutdanning har vært der i hundre år, kan vi ikke være enige om at det skal være der i hundre år til? sier Vedum.

Han mener forslaget om nedleggelsen er et grelt eksempel på en større sentraliseringspolitikk.

— Til syvende og sist er det et spørsmål om hva slags samfunn vi vil ha. Min plan er å stoppe prosessen nå, men klarer vi ikke det, håper jeg vi er klare til omkamp ved valget i 2021, fortsetter Vedum.

Også Moxnes er tydelig på at han ønsker en videre lærerutdanning i Helgeland.

Flere partiledere var tilstede under folkeaksjonen, og støttet seg opp om protestene. Partileder for Rødt, Bjønar Moxnes, sier dette er en klar beskjed til regjeringen om at folk ikke ønsker sentralisering. Foto: Runhild Heggem
Flere partiledere var tilstede under folkeaksjonen, og støttet seg opp om protestene. Partileder for Rødt, Bjønar Moxnes, sier dette er en klar beskjed til regjeringen om at folk ikke ønsker sentralisering. Foto: Runhild Heggem

— Dette er andre gang på kort tid at folk fra hele Norge kommer til Oslo for å gi en klar beskjed til Stortinget og regjeringen om å ikke sentralisere, ikke legge ned grunnleggende velferdstilbud og utdanningstilbud, sier han.

— Folk skal tvert imot få leve sine liv der de bor i dag, uten å bli flyktninger i Oslo, legger Moxnes til.

— Så er det litt ironisk at det var hundreårsjubileum for lærerutdanninga på Nesna i fjor, og i år foreslår rektor å legge ned utdanninga. Det er mildt sagt høl i huet, ikke minst når vi vet at det vil bli behov for flere lærere i fremtida.

Nesna blir en sånn spøkelsesby.
Siril Finne
Lærer i Nesna kommune

Rapporten har vekket sterke reaksjoner

Et av punktene i rapporten som har vekket sterke reaksjoner, er punktet om dårlig kvalitet på studiestedet Nesna.

Talskvinne for Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland, Catrine Hole, mener hele rapporten er absurd, og burde ugyldiggjøres.

— Rektor måtte til og med si unnskyld til studentene på Nesna, for å ha fremstilt dem som dårlig kvalifiserte i rapporten. Dette er et offentlig dokument, og svært skadelig for de studentene det gjelder.

Talskvinne for Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland, Catrine Hole. Foto: Runhild Heggem
Talskvinne for Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland, Catrine Hole. Foto: Runhild Heggem

Hole er tidligere lærerstudent ved Høgskolen i Nesna, og jobber nå som videregåendelærer i kommunen.

— Nord universitet har bygd ned campus Nesna bit for bit, tatt fra oss studenter, lagt ned studentvelferden og kantina, og nekta oss å ansette lærere, sier hun, og fortsetter:

— De har i tillegg snakket oss grundig ned, og tatt fra oss muligheten til selv å profilere høyere utdanningssted i Helgeland. Er det rart det fremstår som at vi har dårlig grunnlag?

— Det er det vi er for Nord universitet: Et problem

Hole påpeker at over Campus Nesna har noen av de mest fornøyde studentene, ifølge studiebarometeret, og over 80 prosent av de ferdigutdanna lærerne blir i distriktet.

Om studiestedet legges ned, kan det få alvorlige konsekvenser for lærer- og sykepleiertilbudet i området, som allerede er mangelfull, mener hun.

Hun sier rapporten fremstår som et forslag som nettopp har blitt utarbeidet,

— Det virker som en enkel løsning på et problem. For det er det vi er for Nord universitet: Et problem.

Hole påpeker at utdannelse er selve grunnlaget for at distriktsfolket skal kunne overleve der de bor, og at prosessen undergraver de viktigste verdiene i utdanning, nemlig frihet, utvikling, likestilling og utjevning i samfunnet.

26. juni vil universitetsstyret få saken til endelig behandling og vedtak i sitt møte. Frem til da håper Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland de kan få frem sider av saken de mener er underdokumentert. Foto: Runhild Heggem
26. juni vil universitetsstyret få saken til endelig behandling og vedtak i sitt møte. Frem til da håper Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland de kan få frem sider av saken de mener er underdokumentert. Foto: Runhild Heggem

— Vi kan bevise en bevisst nedbygging og nedsnakking av studietilbud og studentvelferd på Helgeland, en rapport full feil og mangler, og en maktoppvisning uten sidestykke. Helgeland trenger høyere utdanning fordi det bor folk der, sier hun, og avslutter:

— Den største løgnen av de alle, er den her: At forskning og internasjonal anerkjennelse er viktigere enn menneskene i dette landet. At for å hevde seg som et universitet må man det gå på bekostning av en hel region. For oss er dette helt absurd.