Rektorer er kritiske til politikeres overstyring ved Nord universitet
Autonomi. — Jeg tror vi bør bli flinkere til å holde en armlengdes avstand og bli mer bevisste på hvor grensen mellom politikerne og institusjonene går, sier rektor Svein Stølen. Universitets- og høgskolerektorer er kritiske til politisk detaljstyring av Nord universitet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Rektorene som var til stede på representantskapsmøtet til Universitets- og høgskolerådet (UHR) onsdag, vedtok en uttalelse om autonomi og situasjonen ved Nord universitet.
Ingen vil foreløpig si hva som står i den, men etter det Khrono erfarer tar rektorene sterk avstand fra statsråd Iselin Nybøs inngripen i enkeltsaker som behandles i styrer ved universitetene og høgskolene.
Jeg regner med at statsråd Nybø ikke kommer til Universitetet i Oslo. Dette er en større utfordring for mine rektorkolleger ved mindre institusjoner, og det har jeg ikke noen sans for.
Svein Stølen
Statsråden har ved flere anledninger grepet inn overfor styret ved Nord universitet. Første gang i januar i fjor da hun kom ubedt på besøk på styremøtet for å «snakke alvor» om situasjonen, og senest på styremøtet 30. april hvor hun sendte brev som langt på vei ble tolket slik at rektors forslag til ny studiestedsstruktur burde ses på en gang til - særlig campus Namsos.
Det politiske presset har vært sterkt mot Nord universitet, både fra sentrale, regionale og lokale politikere.
Tveit informerte om uttalelse onsdag
Avtroppende leder i Universitets- og høgskolerådet, Mari Sundli Tveit, informerte under åpningen av representantskapsmøtet til organisasjonen onsdag at rektorene som var til stede i Fredrikstad hadde hatt et eget møte tidlig onsdag morgen. Der hadde de blant annet hadde diskutert situasjonen ved Nord universitet spesielt, og spørsmålet om autonomi og selvstyre for landets universiteter og høgskoler generelt.
Rektorene hadde vedtatt en uttalelse i sakens anledning som skulle «sendes ut senere, men ganske snart». Etter det Khrono forstår planlegges det å offentliggjøre uttalelsen i midten av neste uke.
Stølen bekymret for inngripen
Når det gjelder politikeres inngripen i universitetenes indre anliggende er Stølen bekymret.
— Jeg synes jeg ser tegn til at politikere har mer vilje til å overstyre universitets- og høgskolesektoren. Det merkes også hvis man for eksempel endrer studietilbud eller fagportefølje. Det blir fort et tema i Stortinget, men regjeringen har vært flinke til å henvise til institusjonell autonomi.
— Universitetene er institusjoner som har lovfestet autonomi og den må ikke svekkes, fortsetter Stølen, og legger til at universiteter og høgskoler er i en ganske spesiell situasjon.
— Men det kommer veldig blandede signaler i strukturreformen. Det er store forventninger til faglig utvikling, og det skal politikerne ha. Samtidig er det et betydelig press på noen av mine rektorkollegaer som går langt inn i deres autonomi. Det ser ut til at politikerne ønsker å ofre rektorenes autonomi, og det er ikke legitimt, sier Stølen som mener det er helt legitimt å legge inn føringer om campusutvikling og incentiver i en felles utarbeidet utviklingsavtale, for eksempel.
Ikke bra i pågående sak
— Men å intervenere i en pågående sak er ikke bra. Når det gjelder Nord universitet må vi spørre oss om dette er en enkeltsak eller om dette er en utvikling som vil komme på andre områder også. Autonomi er ikke noe man har kun i festtaler, for så å ha andre styringsprinsipper i hverdagen, sier Stølen.
UiO-rektoren peker også på at Kunnskapsdepartementet allerede har en sterk innflytelse over universitetene og høgskolene i og med at de oppnevner styremedlemmer og styreledere der det er ansatt rektor, blant annet.
Han mener at rektorene må tenke gjennom hvor tett forhold de skal ha til politikere.
— Jeg ser stadig vekk selfier av universitetsledere og ministre. Jeg tror vi bør bli flinkere til å holde en armlengdes avstand og bli mer bevisste på hvor grensen mellom politikerne og institusjonene går. Dette er noe vi bør tenke gjennom nøye. For meg går det tydelige grenser for hvor jovialt vi skal samvirke i utøvelsen av våre roller, sier han til Khrono.
Stølen mener også det er viktig å følge med på gjennomgangen av Universitets- og høyskoleloven.
— Jeg frykter innføring av flertall av departementsoppnevnte eksterne medlemmer i styrene, sier han.
Jeg ser stadig vekk selfier av universitetsledere og ministre. Jeg tror vi bør bli flinkere til å holde en armlengdes avstand.
Svein Stølen
— Og hvis statsråden tropper opp på Universitetet i Oslos styremøte eller blander seg inn på andre måter, hvordan ville du reagere?
— Jeg regner med at hun ikke kommer til Universitetet i Oslo. Dette er en større utfordring for mine rektorkolleger ved mindre institusjoner, og det har jeg ikke noen sans for, sier Stølen.
Aasen: Statsråden over en terskel
Rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen, mener at saken om autonomi og Nord universitet med fordel burde vært satt på dagsorden og diskutert åpent i representantskapsmøtet til Universitets- og høgskolerådet (UHR).
— Men nå ble den ikke det. Og det var flott at det ble tatt opp på rektormøtet, selv om jeg mener styret burde vært på saken tidligere og kommet med en uttalelse. Dette er jo en sak som har ligget der en stund, sier han. Han ønsker ikke å foregripe saken og uttalelsen som skal offentliggjøres til uka.
— Hvordan ville du og ditt styre ha reagert hvis dere hadde blitt behandlet på samme måte som Nord universitet i en enkeltsak?
— Jeg ville ha reagert sterkt og kjenner styret også og er sikker på at de ville ha reagert på prinsipielt nivå. Prinsipielt så går statsråden her over en terskel, og det er problematisk, sier Aasen når det gjelder Iselin Nybøs håndtering av Nord universitet.
Reagerer på veien, støtter innholdet
OsloMet-rektor Curt Rice reagerer på saksbehandlingen av saken. Han var ikke til stede på rektormøtet eller representantskapsmøtet.
— Jeg synes det er dumt at uttalelsen ikke gikk til representantskapet, for jeg mener at det er nettopp i slike saker man trenger et tydelig UHR, sier Rice.
— Men jeg er ikke uenig i uttalelsen. Innholdet i saken støtter jeg, sier Rice og legger til:
— Jeg har kynisk tenkt at en viktig årsak til omstruktureringsagendaen til regjeringen er å få behandlingen av eventuelle nedleggelser av studiesteder bort fra Stortinget. Og det er naturlig at lokalpolitikere engasjerer seg i slike spørsmål, sier han.
— OsloMet har nettopp lagt ned aktiviteten på studiested Sandvika i Bærum, hvordan hadde du reagert hvis statsråden hadde blandet seg inn der?
— Det hadde overrasket meg. Hvis OsloMet legger ned Campus Kjeller i Akershus vil selvfølgelig ordførere engasjere seg. Nedleggelser trigger lokalt engasjement, men universitetsstyret har ansvaret og må ta det, sier Rice
Han er ikke overrasket over at Nord universitet ønsker å samle faglig aktivitet.
— Det er ingen tvil om at geografisk nærhet mellom fagmiljøene er et forståelig argument. Det prøver de å gjøre noe med på Nord universitet og det forstår jeg. Studiestedene kjemper for sin fremtid og det forstår jeg også. Ansvaret for dette er delegert til et styre og jeg forstår også at mange synes at departementet har vært særdeles tett på i denne prosessen, sier Rice.
Boyesen: Tydelig på styrets mandat
— Hva tenker du om at en så prinsipielt viktig sak ikke ble diskutert i åpent møte i UHR?
— Nå har vi etablert en tradisjon med et rektormøte under UHR-samlingen, sier Marit Boyesen til Khrono, og fortsetter:
— Jeg synes dette møtet var en god arena å ta denne diskusjonen i, men jeg ser også at det ville vært mulig å drøfte saken i det åpne møtet. Rektorene har, enten som styreledere eller som styrets sekretærer, et sentralt ansvar i viktige strategiske valg for institusjonen.
— Det vil gi en viss kraft når det er rektorene som samler seg om en slik uttalelse, legger hun til.
— Hva synes du om statsrådens inngripen i Nord-styrets arbeid med studiestedsstruktur?
— Det må være helt tydelig hva som er styrets ansvar etter lover og forskrifter, og hva som er konsekvensene av en villet politikk. Jeg støtter helt opp om universitetenes autonomi. Jeg har ikke selv sett brevet fra statsråden, men det virker som om det har gått noe langt i denne saken, sier hun.
— Hvordan ville du selv har reagert hvis det skjedde deg som rektor?
— Det er viktig å kunne ha en dialog og rolleavklaring i komplekse saker. Man må være helt tydelig på hva som er styrets mandat og rammene for styrets ansvar og beslutningsmyndighet, sier hun.
Husebekk: Ville blitt bekymret
Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, var ikke til stede på rektormøtet før representantskapsmøtet i UHR denne uka, men sier hun har forstått at det jobbes med en uttalelse fra deltakerne på rektormøtet.
— Kunne ikke denne uttalelsen vært behandlet av UHR, og ikke av et rektormøte i forkant?
— Når det gjelder uttalelsen, så ser jeg at man kan trekke paralleller til det som skjer i Nord, men for meg er dette en generell understreking av hva loven sier og hvilke rammer som gjelder. Hvorfor den ble tema i et rektormøte og ikke på UHR, vet jeg ikke. Det er ikke noen grunn til at dette skal være forbeholdt et mindre offisielt møte, men av og til kan mer aktuelle saker dukke opp etter at agendaen for UHR er satt, sier Husebekk.
Jeg er fullt klar over at vi har en eier i Kunnskapsdepartementet, og de har mulighet til å stille spørsmål ved driften vår, men det organisatoriske ligger klart innenfor universitetenes ansvar og autonomi.
Anne Husebekk
På spørsmål om hvordan hun hadde reagert hvis departementet blandet seg inn i organiseringen av UiT, svarer Husebekk at hun ville blitt bekymret.
— Universitetene har en autonomi som er beskrevet i Universitets- og høyskoleloven og det er viktig å passe på at autonomien man har innenfor rammene loven gir, ikke blir forstyrret. Jeg er fullt klar over at vi har en eier i Kunnskapsdepartementet, og de har mulighet til å stille spørsmål ved driften vår, men det organisatoriske ligger klart innenfor universitetenes ansvar og autonomi. Jeg ville vært bekymret og litt forundret hvis departementet blandet seg for mye inn i organiseringen av UiT, og det har vi heller ikke sett at de har gjort før. UiT har omorganisert før og det har skapt mye engasjement, uten at eieren har grepet inn, sier Husebekk.
Dag Rune Olsen: Må balansere mot statlige krav
Rektor ved Universitetet i Bergen og påtroppende leder i Universitets- og høgskolerådet, Dag Rune Olsen, sier til Khrono at han ikke var til stede på rektormøtet og ikke har sett det aktuelle dokumentet, eller uttalelsen, men at han er kjent med at det var en slik sak oppe.
Han er klar på at det uformelle rektormøtet ikke har mulighet til å vedta noe.
— De har ingen vedtaksmyndighet. I så fall er det hver enkelt deltaker som tar et initiativ. Det blir helt feil å bruke ordet vedtak, da det ikke finnes noen innkalling eller dagsorden til dette møtet. Dersom UHR skulle ment noe, måtte det vært gjennom styret eller representantskapet, sier han til Khrono.
— Hva synes du om statsrådens inngripen i Nord-styrets arbeid med studiestedsstruktur?
— Jeg har for lite detaljkunnskap om den saken, men jeg legger til grunn at styret og ledelsen legger fram et forslag i tråd med de politiske signalene som strukturreformen legger opp til, og at de har god dialog med regionen og ulike deler av universitetet. Gode prosesser er viktig for å få til et godt resultat, sier han.
Det er ikke illegitimt for politiske myndigheter å utøve styring. Spørsmålet er hvordan, og om det er hensiktsmessig.
Dag Rune Olsen
Han mener og det er viktig med en god dialog med myndighetene. Olsen sier at institusjonenes autonomi er viktig, ikke bare for institusjonene i seg selv, men på grunn av samfunnsoppdraget.
— Det er ikke illegitimt for politiske myndigheter å utøve styring. Spørsmålet er hvordan, og om det er hensiktsmessig. Vi som leder universiteter og høgskoler skal ivareta vår autonomi og balansere dette mot statlige krav som storting og regjering pålegger oss, sier han.
— Hvordan ville du selv har reagert hvis det skjedde deg som rektor?
— Jeg ville nok satt pris på at det var de formelle styringskanalene departementet i såfall benyttet seg av, sier han.
Rektormøte en nyskaping
Praksisen med et såkalt «rektormøte» i forbindelse med representantskapsmøtene og konferanser i regi av Universitets- og høgskolerådet er et relativt nytt fenomen. Såvidt Khrono er kjent med skal det har vært gjennomført bare en gang tidligere, og det var i forbindelse med UHR-konferansen i november i fjor.
Den gang ba Khrono om dagsorden og hvilke saker som skulle diskuteres på møtet, men generalsekretær i UHR, Alf Rasmussen, opplyste til Khrono i forkant at det ikke var noen dagsorden og ingen deltakerliste til møtene.
— Møtet har ingen dagsorden, men er en mulighet for erfaringsutveksling der rektorene snakker om det de selv bestemmer. Møtet er kun for rektorer, skrev Rasmussen i en epost til Khrono den gangen.
Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo synes det er helt legitimt å ha lukket rektormøte der man kan diskutere saker seg imellom, og mener at onsdagens rektormøte var nyttig.
— Det var et nyttig møte, og dette synes jeg er et meget lite problem, sier han.
Khrono har vært i kontakt med leder i Universitets- og høgskolerådet Mari Sundli Tveit. Hun hadde ferie fredag og kunne ikke kommentere saken.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!