Vi er enige om at for mange ferdigutdannede lærere blir for kort tid i skolen. Men å redusere kravene er ikke veien å gå, skriver innleggsforfatterne fra UiT Norges arktiske universitet. Ill.foto: Ketil Blom Haugstulen
Vi er enige om at for mange ferdigutdannede lærere blir for kort tid i skolen. Men å redusere kravene er ikke veien å gå, skriver innleggsforfatterne fra UiT Norges arktiske universitet. Ill.foto: Ketil Blom Haugstulen

Lærermangel: Å redusere kravene til lærerstudenter er ikke veien å gå

Lærerkrav. Det tar tid å øke statusen og kvaliteten til en utdanning og et yrke. Det gjelder å ha is i magen og erkjenne at lærere er like viktig som for eksempel leger, psykologer og jurister, skriver Wenche Jakobsen og Sonni Olsen.

I en kronikk i Nordlys 6.august, og i flere tidligere innlegg i Khrono og andre medier, uttrykker professor Karl Øyvind Jordell skepsis til regjeringens lærerutdanningspolitikk og bekymring for lærersituasjonen i grunnskolen, særlig i Nord-Norge. Vi deler bekymringen for at andelen kvalifiserte lærere som arbeider i skolen igjen synker, fordi dette truer kvaliteten i barns utdanning. Vi er også enige i at noen av de politiske beslutningene som er tatt kan skape større ulikhet i skolen mellom store byer og små kommuner. Men vi er uenige i Jordells løsninger og vil påpeke viktigheten av å tenke langsiktig.

Norsk lærerutdanning trenger økt status og økt kvalitet. UiT Norges arktiske universitet (UiT) utviklet sin masterutdanning for å skape en lærerutdanning som gir bedre helhet og sammenheng mellom fag, fagdidaktikk og praksis, samt en utvidet og mer FoU-orientert praksis. Masternivået sikrer større faglige dybde og økt satsing på FoU-kompetanse som skal stimulere lærere til selv aktivt å utvikle norsk skole innenfor en trygg vitenskapelig tradisjon. For å få til en slik utvikling i norsk skole er det ikke bare «å fylle opp plasser».

Vår erfaring er at etter masterkrav og økt karakternivå har søkertallene økt kraftig, og andelen kvalifiserte søkere øker år for år.
Wenche Jakobsen og Sonni Olsen
UiT Norges arktiske universitet

Jordell skriver i Khrono 26. juli «hva angår lærerutdanning for 1-7 trinn må departementet og Borsch ta inn over seg at mange av de jentene som har 4 i matte, ikke så ofte er interessert i å undervise småbarn, og at de som er interessert i å undervise småbarn ikke så ofte har 4 i matte.» Hvis dette er tilfelle er det viktig å understreke at lærere på 1-7. trinn har en av landets viktigste oppgaver; å gi våre barn den beste starten på sitt opplæringsløp. Vi trenger lærere med høy kompetanse innenfor både lese- og skriveopplæring og grunnleggende matematikkferdigheter, for blant annet å kunne avdekke lærevansker og iverksette relevante tiltak tidsnok. UiT satser på en lærerutdanning på masternivå som gjør lærerne godt rustet til dette viktige arbeidet. Vi ønsker også lærere som er kvalifisert til å ta en doktorgrad innenfor temaer som norsk skole trenger for å utvikles videre på en faglig god måte. Vi mener derfor at opptakskravene for nye studenter skal opprettholdes for å sikre at framtidas lærere kan bidra til god begynneropplæring for våre barn i alle kommuner.

På kort sikt er det viktig å sette inn tiltak for å motvirke lærermangelen som stadig øker. UiT har vært i dialog med kommunene i regionen for å oppfordre til stimuleringstiltak for å rekruttere egne innbyggere til lærerutdanning. Det er større sjanse for at disse vil arbeide i skolen i egen kommune.

Et annet mulig tiltak er å ikke gi tilbakevirkende kraft for nye krav til dagens lærere for å unngå at erfarne lærere forsvinner ut og dermed forsterker krisen. Det bør også vurderes mulige overgangsordninger for å kvalifisere ufaglærte med påbegynt lærerutdanning, uten å stille krav om masternivå.

Vi er enige med Jordell i at for mange ferdigutdannede lærere blir for kort tid i skolen. Dette er et problem som både utdanningsinstitusjonene og arbeidsgiversiden sammen må ta på høyeste alvor. Å redusere kravene til lærerstudenter er ikke veien å gå. En bedre vei er å satse på gode lærere som er godt faglig påkledd for den store og viktige oppgaven de skal utføre.

Jordell mener at flere studenter vil falle fra på grunn av masteroppgaven. Erfaringen fra UiT, som har hatt masterutdanning siden 2010 og utdannet fire kull, viser at frafallet ikke skjer i denne fasen, men tidligere i utdanningsløpet. Årsaken er ofte at studenten innser at lærerutdanning var et feilvalg.

Jordell skriver også at «som gruppe betraktet er lærerstudenter nokså svake» og at det kan bli et press på å godkjenne svake masteroppgaver. Vår erfaring er at etter masterkrav og økt karakternivå har søkertallene økt kraftig og andelen kvalifiserte søkere for opptak øker år for år. Vi kan da ikke godta at lærerstudenter som gruppe skal være svak til evig tid.

Vi mener Norge er på riktig vei med kvalitetsutvikling av skolen med iverksetting av femårig masterutdanning. Det tar tid å øke statusen og kvaliteten til en utdanning og et yrke. Det gjelder å ha is i magen og erkjenne at lærerprofesjonen er like viktig som andre profesjoner som for eksempel leger, psykologer og jurister.