Statssekretær Rebekka Borsch (V).
Statssekretær Rebekka Borsch (V).

Læreropptak: Statssekretær med begrenset forståelse

Opptak. Professor Karl Øyvind Jordell er ikke fornøyd med svarene statssekretær Rebekka Borsch gir på hans kritikk av det han ser på som en glorifisert framstilling av årets læreropptak.

Publisert   Sist oppdatert

Khrono gjengir 25. juli et intervju med statssekretær Rebekka Borsch, som gjenspeiler begrenset forståelse av og innsikt i de temaer hun kommenterer, med referanse til et innlegg fra meg 24. juli. Jeg strukturerer mine motforestillinger i tre hovedavsnitt. Jeg presiserer at jeg begrenser meg til lærerutdanningen for trinn 1-7.

1. Studieplasser, opptakskrav og produksjon. Borsch hevder at jeg «... tar feil når [jeg] sier at antallet planlagte studieplasser begrenser hvor mange studenter som tas inn til grunnskolelærerutdanning for trinn 1 – 7». Det er å stille saken på hodet. Mitt poeng var at der i en viss forstand er for MANGE studieplasser - departementet har selv dokumentert at man i de åtte årene vi har hatt egen utdanning for trinn 1-7, ikke har fylt opp 2816 plasser, det er 352 pr år.

Hele lærermangelen ville vært avhjulpet dersom man hadde fylt opp disse, og i de forutgående år også hadde fylt 2272 tomme studieplasser på allmennlærerutdanningene. Det er i dette perspektivet jeg har pekt på at antallet studieplasser for trinn 1-7 er blitt redusert med 250 over de siste ca seks årene - antagelig for å skjule at man ikke makter å fylle plassene, på grunn av for høye opptakskrav.

Noe tilsvarende vil skje i år - en del av dem som er tatt opp med forbehold om at de klarer sommerkurset i matte, stryker, og de institusjonene som har dårligst søkning (særlig Bodø, Nesna, Stord, Sogndal, men sikkert også andre) vil ikke klare å fylle opp sine plasser, også fordi de allerede i utgangspunktet har for få søkere.

Det er ikke mulig å se hvordan man skal hente inn igjen mangelen på ca 10.000 i 2021 uten å fjerne 4-kravet i matte, justere ned gjennomsnittkravet på 3,5, gjøre masteroppgaven frivillig, og ikke gjennomføre den delen av lærernormen som skal innføres neste år.Karl Øyvind JordellProfessor, UiO

Det er ikke mulig å se hvordan man skal hente inn igjen mangelen på ca 10.000 i 2021 uten å fjerne 4-kravet i matte, justere ned gjennom-snittkravet på 3,5, gjøre master-oppgaven frivillig, og ikke gjennomføre den delen av lærernormen som skal innføres neste år.
Karl Øyvind Jordell
Professor, UiO

Jeg er innforstått med at «overbooking er helt vanlig»; jeg er ikke bekymret for det. Det er ikke antall studieplasser og overbooking som er det hovedproblemet, men opptakskravene. Det produseres for få lærere - fordi man holder mange av dem som ønsker å bli lærere, utenfor, ved opptakskrav som ikke er bærekraftige. Hva angår lærerutdanningen for trinn 1-7 må departementet og Borsch ta inn over seg at mange av de jentene som har 4 i matte, ikke så ofte er interessert i å undervise småbarn, og at de som er interessert i å undervise småbarn, ikke så ofte har 4 i matte. Stilt overfor krav om 4 eller sommerkurs, samt masteroppgave, velger (for) mange av de sistnevnte å bli barnehagelærere. Det ser man av søkertallene til denne utdanningen. Det er sannsynlig at høyere lønn kunne få flere av dem med 4 til å velge læreryrket, men det trengs slike jenter i andre yrker også. Det er ikke så mange av dem - og for den saks skyld heller ikke så mange gutter med 4 eller bedre i matte. Og de kan ofte velge på øverste og nest øverste hylle.

2. Lærermangel. Borsch sier videre at «... det dessuten er mange ting som taler mot spekulasjonene fra Jordell om hvor mange lærerstudenter og lærere vi får fremover», og viser til at «... gjennomsnittskarakterene til de som søker seg til lærerutdanning steget. Gjennomføringen er bedre og frafallet mindre. Sterkere studenter har bedre forutsetninger for et krevende studium».

Men mine såkalte «spekulasjoner» har ikke noe særlig med frafall og gjennomføring å gjøre. Fakta er, og jeg vet jeg gjentar meg selv: Vi mangler allerede ca 4000 lærere, lærernormen innebærer behov for ytterligere ca 3000, det sertifiseres ikke 2000 grunnskolelærere i 2021, noen lærere slutter før de hadde tenkt pga den såkalte avskiltingen, summen er en mangel på ca 10000 i 2021. Komponentene i dette regnestykket påvirkes i svært liten utstrekning av mulige mindre endringer i frafallet. Produksjonen av lærere i 2019 og 2020 vil gå med til å 'holde stillingen', dvs erstatte de som pensjoneres - den er ikke stor nok til også å bøte på de faktorer som skaper lærermangelen.

Hvis det er riktig som anført av pedagogstudentenes leder Bræin, i samme artikkel, at bare 60 prosent av dem som starter på lærerutdanningen for trinn 1-7, jobber mer enn ett år i skolen, vil den årlige reelle produksjonen av slike lærere være på ca 700 i årene fremover. Hvis produksjonen av lærere for trinn 5-10 er omtrent den samme, si 800, og andelen av dem med fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning som starter i grunnskolen, er 1000, får vi en årlig produksjon rettet mot grunnskolen på 2500. Med over 60000 grunnkolelærere, må de som jobber mer enn år, i gjennomsnitt jobbe i ca 25 år. Hvis ikke blir det lærermangel. Noen burde undersøke hvor mange lærerårsverk man i snitt får ut av en lærer som fortsetter etter det første året.

3. Master og frafall. Endelig viser Borsch til Utdanningsforbundets leder Steffen Handal, som har hevdet at «... lærerutdanning på masternivå har gjort den mer attraktiv. ... Jordell spekulerer i høyere frafall framover. Den utviklingen vi har sett i lærerutdanningene de siste årene gir absolutt ikke støtte til det.» Her er problemet at man har svært begrenset erfaring med lærerstudenter som må gjennomføre OBLIGATORISK masteroppgave, ved institusjoner hvor mange av de potensielle veilederne har begrenset erfaring med veiledning på slike oppgaver. Den 'utvikling' Borsch viser til, finnes dermed knapt - det man har erfaring med, er i alt vesentlig frafallet i studier UTEN masteroppgave.

Som gruppe betraktet er lærerstudentene nokså svake - for dem kreves ikke karakternivået C for å begynne på masterstudiet; dette i motsetning til de tradisjonelle krav om 2,7 eller C ved opptak til tradisjonelle masterstudier. Borsch må gjerne kalle dette spekulasjoner, og de kan bli gjort til skamme ved at det blir et veldig press på å godkjenne svake masteroppgaver, særlig av hensyn til studenten - hva gjør en student som ikke makter oppgaven? Blir hun bachelor i faget 'ikke sluttført lærerutdanning'?

Sammenfattende. Det er ikke mulig å se hvordan man skal hente inn igjen mangelen på ca 10.000 i 2021 uten å fjerne 4-kravet i matte, justere ned gjennomsnittkravet på 3,5, gjøre masteroppgaven frivillig, og ikke gjennomføre den delen av lærernormen som skal innføres neste år.​