Debatt ● Jan Erik Frantsvåg

Utlevering av masteroppgaver

Det finnes hjemmel for UH-institusjoner å unnta masteroppgaver offentlighet, men kun dersom innholdet tilsier at det bør gjøres. En masteroppgave er ment å være en trening i vitenskapelig aktivitet — og god vitenskap bedrives ikke bak lukkede dører.

I følge Nettavisen vil ikke Trond Giske gi medier tilgang til sin masteroppgave ved NTNU. — Når kandidaten sier nei, er institusjonen rette adressat for en slik henvendelse, mener kronikkforfatteren.
Jan Erik Frantsvåg
OA-rådgiver Jan Erik Frantsvåg
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg leser i Nettavisen nyheter at Trond Giske nekter å utlevere sin masteroppgave fra NTNU. Med den pågående jakten etter mulige overtramp fra politikere kan jeg godt forstå at man ikke ønsker å delta i den leken, men dette reiser noen spørsmål som akademia bør tenke over.

Det har vært tradisjon fra gammelt av at slike oppgaver skulle overleveres institusjonens bibliotek for videre utlån, men det har også vært en tradisjon med at kandidater har kunnet motsette seg slik utlånsvirksomhet og krevd oppgaven «klausulert» som det het i de gode gamle dager. Jeg ser at Nettavisen bruker begrepet båndlagt, det var et nytt begrep for meg.

Det har også vært en tradisjon med at kandidater har kunnet motsette seg slik utlånsvirksomhet og krevd oppgaven «klausulert» som det het i de gode gamle dager.

Jan Erik Frantsvåg

Jeg har vært engasjert i arbeidet med vårt vitenarkiv Munin, og slike problemstillinger har vært diskutert også hos oss. I et vitenarkiv gjøres innholdet fritt tilgjengelig på nett, alle kan lese. Etter drøftinger med våre jurister, ble det klart at studentene kunne motsette seg slik tilgjengeliggjøring på nett, i kraft av sin opphavsrett. Det ble antatt at masteroppgaver per definisjon har såkalt verkshøyde, slik at de omfattes av opphavsretten.

Det ble også klart at institusjonen «klausulering» ikke hadde noe rettsgrunnlag. Det som er rettsgrunnlaget, er offentleglova (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd 2006-05-19-16). En masteroppgave er å forstå som et dokument som er kommet inn til institusjonen, og spørsmål om offentlighetens tilgang må behandles etter reglene i denne loven. Det er vel å merke institusjonens ansvar å forvalte dette, studentens ønsker har de facto ingen plass i saksbehandlingen så langt jeg kan finne i loven.

Loven gir institusjonen muligheter til — eller endog i noen situasjoner plikt til — å unnta en masteroppgave offentlighet, på grunn av oppgavens innhold. Dette kan ha med forretningshemmeligheter, persondata osv. å gjøre. Det finnes også i §26 en hjemmel for å unnta eksamensdokumenter fra offentlig innsyn, den hjemmelen kan benyttes i Giskes tilfelle.

Men loven krever at institusjonene praktiserer merinnsyn (§11), det bør i praksis tilsi at en masteroppgave kun kan unntas offentlighet dersom innholdet tilsier at det bør gjøres.

Kandidatene er ikke underlagt offentleglova, det er det institusjonene som er. Og det er de som er rette adressat for en slik henvendelse, i hvert fall når kandidaten sier nei.

Jan Erik Frantsvåg

Enhver journalist bør kunne kontakte et universitet og be om å få utlevert/lånt i det minste et papireksemplar av en masteroppgave — og få ønsket oppfylt, med mindre institusjonen kan påvise en hjemmel for å unnta den offentlighet, når det er tatt hensyn til lovens krav om meroffentlighet. Henvender man seg til kandidaten, er denne i sin fulle rett til å nekte å utlevere sine eksemplarer — kandidatene er ikke underlagt offentleglova, det er det institusjonene som er. Og det er de som er rette adressat for en slik henvendelse, i hvert fall når kandidaten sier nei.

I den utstrekning en masteroppgave er ment å være en trening i vitenskapelig aktivitet, synes det merkelig om institusjonene skulle legge seg på den linje at slike oppgaver helst ikke skal tilgjengeliggjøres — god vitenskap bedrives ikke bak lukkede dører.

jan erik frantsvåg uit norges arktiske universitet debatt universitetsbiblioteket masteroppgave meninger åpen tilgang trond giske
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS