baksiden av medaljen

Kaller reform for «en flopp»: ­
­— Det var jo dette regjeringen skulle ta tak i

Forskerforbundets leder Guro Lind mener forskere og undervisere overlesses med krav og oppgaver som gjør at arbeidsuken til slutt blir umulig.

Guro Lind er er ikke veldig imponert over hvordan den sittende regjeringen opptrer over for ansatte i høyere utdanning. Statsråd Oddmund Hoel forsvarer regjeringens handlinger.
Joar Hystad
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

En forskergruppe ved Universitetet i Sørøst-Norge lanserte nylig en omfattende rapport om hvordan vitenskapelig ansatte i Norge egentlig har det. 

Rapporten bygger på analysen av svar fra 283 ansatte fra ulike fagfelt i den høyere utdanningssektoren.

Mer byråkratisering, økt produksjonskrav, mindre akademisk frihet, press, stress og en opplevelse av å være på «taperlaget» er bare noen av beskrivelsene om hvordan det er å være vitenskapelig ansatt i høyere utdanning i Norge.

Rapporten, som har fått navnet Medaljen har også en bakside, er laget av Hilde Larsen Damsgaard, Cecilie Aurvoll og Ann Kristin Larsgaard.

— Overlesses med krav

Leder i Forskerforbundet, Guro Lind, forteller til Khrono at beskrivelsen som Khrono løftet fram i sin omtale av rapporten og som forskerne bak rapporten selv har skrevet om i et debattinnlegg, er noe Forskerforbundet kjenner seg godt igjen i.

FAKTA

Tillitsreformen

  • Et initiativ fra regjeringen for å styrke tilliten mellom borgere og offentlige tjenester, samt mellom ledelse og ansatte i offentlig sektor.
  • Skal legge vekt på tillitsbasert styring, som innebærer at ledelsen i offentlige virksomheter skal gi ansatte større frihet og ansvar for å løse oppgaver.
  • Et sentralt mål med tillitsreformen er å redusere unødvendig byråkrati og administrative byrder, slik at ressursene kan brukes mer effektivt.
  • Skal legge vekt på å involvere brukere og borgere i utformingen og leveringen av offentlige tjenester, slik at disse bedre svarer til behovene til de som benytter dem.
  • Har blant annet som mål å bidra til kontinuerlig kvalitetsforbedring av offentlige tjenester gjennom læring og innovasjon, og reformen tar sikte på å legge grunnlaget for en mer bærekraftig og effektiv offentlig sektor på lang sikt.

Kilde: Regjeringen

— Forskere og undervisere overlesses med krav og oppgaver, som gjør at arbeidsuken til slutt blir umulig, sier Lind.

Hun peker på at regjeringen og politikerne stadig ber universiteter og høgskoler om å ta ansvar for nye oppgaver.

— Men de glemmer at det er de samme ansatte som får oppgavene i fanget hver gang, sier Lind, og ramser opp:

— Flere korte kurs, mer samarbeid med næringslivet, hente hjem mer EU-midler, formidle mer — til slutt går ikke arbeidsdagen opp.

Krysspress

Guro Lind nevner profesjonsmeldingen som regjeringen lanserte 5. april som det siste eksempelet i rekken av det hun mener i realiteten er en lang liste av forventninger fra regjeringen til utdanningsinstitusjonene.

— Problemet er at det ikke følger økte ressurser eller bedre rammebetingelser med denne listen, sier Lind.

Hun mener rapporten fra Damsgaard, Aurvoll og Larsgaard viser at det fortsatt er et krysspress mellom stadig nye oppgaver som skal løses.

— Det var jo dette regjeringens tillitsreform skulle ta tak i, men denne reformen har blitt en flopp. Det eneste som er igjen av tillitsreformen, er at regjeringen «har tillit til at de ansatte løser dette» når den kommer med nye oppdrag, sier fagforeningslederen.

Hoel: — Et stort ansvar

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) er enig i at politikerne har høye krav til universiteter og høgskoler.

— Og det har vi med rette. Universitetene og høgskolene har et svært viktig samfunnsoppdrag, sier Hoel til Khrono.

— Med stor frihet til å selv disponere egne midler, følger det også et stort ansvar, legger han til.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel minner om at universitetene og høgskolene har et svært viktig samfunnsoppdrag.

Statsråden understreker videre at regjeringens forventninger gjelder for universitetene og høgskolene samlet.

— Vi har ikke noen forventning om at hver ansatt skal gjøre mer av alle oppgavene i sektoren. Vi kan uansett ikke gjøre dagen lengre, slik det ville krevd. Har du en viktig oppgave, vil du stå i et krysspress mellom ulike mål og hensyn.

— Tillitsreformen innebærer at det ikke er regjeringen som styrer prioriteringene til hver institusjon, eller tidsbruken til hver ansatt, poengterer Hoel.

Han legger til at det er institusjonene selv som avgjør hvordan de vil disponere rammebetingelsene for å nå målene som er satt for sektoren.

— Må prioritere tøffere

På spørsmål om hva han tenker om Guro Linds utspill om at det ikke følger økte ressurser eller bedre rammebetingelser med kravlisten fra regjeringen, svarer Hoel at regjeringen, i et stramt budsjett, har sørget for gode rammer for institusjonene.

— Det økonomiske handlingsrommet i statsbudsjettene blir mindre i årene som kommer. Det gjør at regjeringen må prioritere tøffere, og det samme gjelder universiteter og høyskoler. Flere av tiltakene vi skriver om i profesjonsmeldingen og som vil bli vurdert, vil medføre økte kostnader.

— Regjeringen har også tatt grep for å gi de ansatte bedre arbeidsvilkår. Vi har blant annet redusert bruken av midlertidige stillinger, tatt grep for å sikre at postdoktorstillingen er en kvalifiseringsstilling, og etablert et felles rammeverk for karriererådgivning, kommer det fra Hoel.

— Guro Lind kaller tillitsreformen «en flopp». Hva tenker du om det?

— Tillitsreformen handler om å gi institusjonene akkurat den friheten de trenger for å gjøre egne prioriteringer. Det innebærer ikke at hver ansatt forventes å gjøre mer av alt, men at de har fått tillit til å prioritere det de mener er viktigst. Vi har gjort flere større grep som har gitt frihet og ansvar til institusjonene. Vi har innført et nytt finansieringssystem fra 2025, vi har avviklet felles, nasjonale styringsparametere for universitetene og høyskolene, og vi flytter midler fra søknadsbaserte ordninger i HK-dir direkte til rammebevilgningen til universitetene og høyskolene, svarer forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.

new public management hilde larsen damsgaard guro lind guro elisabeth lind nyheter cecilie aurvoll arbeidsmiljø oddmund hoel ann kristin larsgaard høyere utdanning sett innenfra
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS