baksiden av medaljen

Kaller reform for «en flopp»: ­
­— Det var jo dette regjeringen skulle ta tak i

Forskerforbundets leder Guro Lind mener forskere og undervisere overlesses med krav og oppgaver som gjør at arbeidsuken til slutt blir umulig.

Guro Lind er er ikke veldig imponert over hvordan den sittende regjeringen opptrer over for ansatte i høyere utdanning. Statsråd Oddmund Hoel forsvarer regjeringens handlinger.
Joar Hystad
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

En forskergruppe ved Universitetet i Sørøst-Norge lanserte nylig en omfattende rapport om hvordan vitenskapelig ansatte i Norge egentlig har det. 

Rapporten bygger på analysen av svar fra 283 ansatte fra ulike fagfelt i den høyere utdanningssektoren.

Mer byråkratisering, økt produksjonskrav, mindre akademisk frihet, press, stress og en opplevelse av å være på «taperlaget» er bare noen av beskrivelsene om hvordan det er å være vitenskapelig ansatt i høyere utdanning i Norge.

Rapporten, som har fått navnet Medaljen har også en bakside, er laget av Hilde Larsen Damsgaard, Cecilie Aurvoll og Ann Kristin Larsgaard.

— Overlesses med krav

Leder i Forskerforbundet, Guro Lind, forteller til Khrono at beskrivelsen som Khrono løftet fram i sin omtale av rapporten og som forskerne bak rapporten selv har skrevet om i et debattinnlegg, er noe Forskerforbundet kjenner seg godt igjen i.

FAKTA

Tillitsreformen

  • Et initiativ fra regjeringen for å styrke tilliten mellom borgere og offentlige tjenester, samt mellom ledelse og ansatte i offentlig sektor.
  • Skal legge vekt på tillitsbasert styring, som innebærer at ledelsen i offentlige virksomheter skal gi ansatte større frihet og ansvar for å løse oppgaver.
  • Et sentralt mål med tillitsreformen er å redusere unødvendig byråkrati og administrative byrder, slik at ressursene kan brukes mer effektivt.
  • Skal legge vekt på å involvere brukere og borgere i utformingen og leveringen av offentlige tjenester, slik at disse bedre svarer til behovene til de som benytter dem.
  • Har blant annet som mål å bidra til kontinuerlig kvalitetsforbedring av offentlige tjenester gjennom læring og innovasjon, og reformen tar sikte på å legge grunnlaget for en mer bærekraftig og effektiv offentlig sektor på lang sikt.

Kilde: Regjeringen

— Forskere og undervisere overlesses med krav og oppgaver, som gjør at arbeidsuken til slutt blir umulig, sier Lind.

Hun peker på at regjeringen og politikerne stadig ber universiteter og høgskoler om å ta ansvar for nye oppgaver.

— Men de glemmer at det er de samme ansatte som får oppgavene i fanget hver gang, sier Lind, og ramser opp:

— Flere korte kurs, mer samarbeid med næringslivet, hente hjem mer EU-midler, formidle mer — til slutt går ikke arbeidsdagen opp.

Krysspress

Guro Lind nevner profesjonsmeldingen som regjeringen lanserte 5. april som det siste eksempelet i rekken av det hun mener i realiteten er en lang liste av forventninger fra regjeringen til utdanningsinstitusjonene.

— Problemet er at det ikke følger økte ressurser eller bedre rammebetingelser med denne listen, sier Lind.

Hun mener rapporten fra Damsgaard, Aurvoll og Larsgaard viser at det fortsatt er et krysspress mellom stadig nye oppgaver som skal løses.

— Det var jo dette regjeringens tillitsreform skulle ta tak i, men denne reformen har blitt en flopp. Det eneste som er igjen av tillitsreformen, er at regjeringen «har tillit til at de ansatte løser dette» når den kommer med nye oppdrag, sier fagforeningslederen.

Hoel: — Et stort ansvar

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) er enig i at politikerne har høye krav til universiteter og høgskoler.

— Og det har vi med rette. Universitetene og høgskolene har et svært viktig samfunnsoppdrag, sier Hoel til Khrono.

— Med stor frihet til å selv disponere egne midler, følger det også et stort ansvar, legger han til.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel minner om at universitetene og høgskolene har et svært viktig samfunnsoppdrag.

Statsråden understreker videre at regjeringens forventninger gjelder for universitetene og høgskolene samlet.

— Vi har ikke noen forventning om at hver ansatt skal gjøre mer av alle oppgavene i sektoren. Vi kan uansett ikke gjøre dagen lengre, slik det ville krevd. Har du en viktig oppgave, vil du stå i et krysspress mellom ulike mål og hensyn.

— Tillitsreformen innebærer at det ikke er regjeringen som styrer prioriteringene til hver institusjon, eller tidsbruken til hver ansatt, poengterer Hoel.

Han legger til at det er institusjonene selv som avgjør hvordan de vil disponere rammebetingelsene for å nå målene som er satt for sektoren.

— Må prioritere tøffere

På spørsmål om hva han tenker om Guro Linds utspill om at det ikke følger økte ressurser eller bedre rammebetingelser med kravlisten fra regjeringen, svarer Hoel at regjeringen, i et stramt budsjett, har sørget for gode rammer for institusjonene.

— Det økonomiske handlingsrommet i statsbudsjettene blir mindre i årene som kommer. Det gjør at regjeringen må prioritere tøffere, og det samme gjelder universiteter og høyskoler. Flere av tiltakene vi skriver om i profesjonsmeldingen og som vil bli vurdert, vil medføre økte kostnader.

— Regjeringen har også tatt grep for å gi de ansatte bedre arbeidsvilkår. Vi har blant annet redusert bruken av midlertidige stillinger, tatt grep for å sikre at postdoktorstillingen er en kvalifiseringsstilling, og etablert et felles rammeverk for karriererådgivning, kommer det fra Hoel.

— Guro Lind kaller tillitsreformen «en flopp». Hva tenker du om det?

— Tillitsreformen handler om å gi institusjonene akkurat den friheten de trenger for å gjøre egne prioriteringer. Det innebærer ikke at hver ansatt forventes å gjøre mer av alt, men at de har fått tillit til å prioritere det de mener er viktigst. Vi har gjort flere større grep som har gitt frihet og ansvar til institusjonene. Vi har innført et nytt finansieringssystem fra 2025, vi har avviklet felles, nasjonale styringsparametere for universitetene og høyskolene, og vi flytter midler fra søknadsbaserte ordninger i HK-dir direkte til rammebevilgningen til universitetene og høyskolene, svarer forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.

new public management hilde larsen damsgaard guro lind guro elisabeth lind nyheter cecilie aurvoll arbeidsmiljø oddmund hoel ann kristin larsgaard høyere utdanning sett innenfra
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS