kjerkol-saken

Jussprofessorer uenige med Kjerkols advokat:
— Ikke noen tvil 

Ingvild Kjerkols advokat mener studentnemnda ikke hadde anledning til å vurdere masteroppgaven hennes på nytt. Hvis man blir tatt for å jukse, kan man ikke kreve å beholde graden, svarer jussprofessor Hans Petter Graver.

Fredag kunngjorde Ingvild Kjerkol (t.v.) at hun går av som helseminister etter å ha blitt felt for fusk. Hennes advokat mener imidlertid at saken aldri burde blitt behandlet ved Nord universitet. Det er jussprofessor Hans Petter Graver (t.h.) uenig ig. — Det er ikke noe rettssikkerhet i å opprettholde ugyldige vedtak, sier han.
Jørgen Svarstad
Tekst: Jørgen Svarstad
Publisert Sist oppdatert

Ingvild Kjerkol gikk forrige uke av som helseminister, etter at Nemnda for studentsaker ved Nord universitet felte henne for fusk i masteroppgaven hennes.

Kjerkols advokat Marianne Klausen har imidlertid hevdet at nemnda ikke hadde anledning til å behandle saken i det hele tatt. Kjerkol fikk godkjent oppgaven i 2021. Etter forvaltningsloven er det kun når et vedtak er ugyldig at det kan omgjøres til ugunst for studenten, argumenterer advokat Klausen.

Ingvild Kjerkols advokat Marianne Klausen

Eventuelt må det ha fremkommet nye og relevante opplysninger i saken.

Får ikke støtte fra professor

Men hun får ikke støtte fra jussprofessor Hans Petter Graver ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.

— Etter mitt syn er det nokså klart at hvis det foreligger fusk, og det er et vedtak som godkjenner oppgaven, så må jo det vedtaket anses for å være ugyldig, sier han til Khrono.

Han mener det ikke er tvil om at nemnda hadde mulighet til å vurdere masteroppgaven på nytt.

— Jeg mener det ikke er noe tvil. Og jeg mener at når dette kommer fram, at det er begrunnet mistanke om at det foreligger fusk, har de for så vidt også plikt til det.

— Har man fusket, så har man ingen beskyttelsesverdig forventning om å få beholde graden når fusket blir oppdaget, selv om det er gått lang tid, legger han til.

Frykter for rettssikkerheten 

Advokat Marianne Klausen mener det kan gå på rettssikkerheten løs om annulleringsvedtaket blir stående.

— Skulle loven åpne for en slik omgjøringsadgang, vil det i så fall bety at alle som har levert inn en oppgave og fått den sensurert og godkjent, må gå rundt i uvisshet resten av livet fordi oppgaven deres når som helst kan bli vurdert på nytt, uttalte hun til Khrono søndag.

Professor Graver sier:

— Sånn er det når et vedtak er ugyldig. Det gjelder i alle forvaltningsgrener, enten det er støtte fra Nav eller byggetillatelser. Hvis et vedtak er ugyldig, så kan det omgjøres. Og i prinsippet skal det omgjøres. Det er ikke noe rettssikkerhet i å opprettholde ugyldige vedtak.

Markus Hoel Lie

Jussprofessor Markus Hoel Lie ved UiT Norges arktiske universitet er enig. 

— Det er liten tvil om at Kjerkols avhandling kan og skal annulleres dersom den er resultat av plagiat, så her har hun en dårlig sak, mener han. 

Lie har lest nemndas begrunnelse, og sier:

— Det Klausen vel sier er at de ikke har lov til å underkjenne avhandlingen, fordi den allerede har blitt vurdert. Men det følger jo ganske klart av begrunnelsen gitt av nemnda at slik er ikke systemet. Og det ville jo også vært veldig rart hvis man skulle komme seg unna plagiat ved å si at den første bedømmelsen ikke har vurdert plagiat. Og det er klart nok at det ikke kan føre fram. 

Dette mener studentene

Advokat Marianne Klausen har i Khrono også appellert til studentene i denne saken. Hun har anført at å miste graden sin er et stort og uforutsigbart inngrep.

— Jeg håper Norsk studentorganisasjon, professorer og andre som uttaler seg i denne saken også har disse perspektivene med seg i debatten, sa hun.

Men leder Oline Sæther i Norsk studentorganisasjon (NSO) er heller ikke med på at universiteter og høgskoler ikke skal kunne se på studentoppgaver på nytt.

— Det er jo mulig for eksempel å gjenoppta straffesaker, dersom man mener at det har skjedd en feil i behandlingen. Og det er jo litt det man har gjort her også. Man sier at utfallet av sensuren er veldig merkelig. Og så går man inn og sier at her vil man ha en ny vurdering. Jeg tenker at til en viss grad bør det være mulig. Og så er spørsmålet hvilke rammer vi skal ha for det.

NSO har foreslått at det settes ned en gruppe for å se på fuskeregelverket som helhet og studenters rettssikkerhet, sier Sæther.

— Noe som kan vurderes av en slik gruppe, er om det bør være foreldelsesfrister. Men jeg tviler på at en slik foreldelsesfrist bør være kortere enn tre år, sier hun, med henvisning til at Kjerkol leverte sin master i 2021.

Adgangen til å annullere en masteroppgave foreldes ikke i dag, fastslår universitets- og høyskoleloven. 

Studentleder roser Klausen 

Studentlederen roser imidlertid Klausen for at hun, ifølge Sæther, adresserer svakheter i systemet som NSO lenge har påpekt.

— Vi har ment at vi har et regelverk som er altfor vagt og som praktiseres svært ulikt. I denne saken var det først én vurdering som landet på ett resultat, og en annen som landet på noe helt annet. At vurderingene kan sprike veldig, ut fra hvem som gjør dem, er noe vi har kjent til i mange år, sier Oline Sæther. 

nord universitet ingvild kjerkol hans petter graver fusk nyheter plagiat marianne klausen
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS