Jussprofessor sår tvil om universiteter kan « la folk gå på gress til full lønn»

Avtalen som ble inngått mellom tidligere fakultetsdirektør Ørnulf Lillestøl og universitetsdirektør Robert Rastad ved UiB er spesielt gunstig på den måten at Lillestøl fikk 18 måneder med full direktørlønn uten å måtte jobb, før han kan fortsette i en seniorrådgiverstilling fortsatt med samme lønnsnivå på nesten 1,1 millioner kroner.

Jussprofessor Eivind Smith ved Universitetet i Oslo mener det må stilles spørsmål ved om pengebruken til en slik avtale ligger innenfor det bevilgningen til Universitetet i Bergen kan brukes til.

— Økonomisk er avtalen svært gunstig for den avgåtte direktøren og pengebruken må ligge innenfor hva universitetet kan drive med. Pengene som bevilges skal i utgangspunktet gå til forskning og utdanning. Å la folk gå på gress til full lønn er ikke nødvendigvis innenfor dette formålet, og universitetet kan ikke gjøre noe som ikke er dekket av loven eller bevilgningsvedtaket, sier Smith.

— Tildelingsbrevet gir institusjonene fullmakt i erstatningssaker opp til 300.000. Over dette må Kunnskapsdepartementet konsulteres. Kan en slik avtale være i strid med denne fullmakten?

— Denne fullmakten gjelder jo nokså spesifikt erstatning, noe det vel ikke er tale om i denne saken. Men alternativet var kanskje at vedkommende ble oppsagt, og at dette kunne utløse krav om erstatning. Det kan legitimere en slik avtale. Men dermed er vi vel tilbake til spørsmålet om fullmaktens grense på 300.000 kroner, som jo er vesentlig mindre enn full lønn uten arbeidsplikt i hele perioden. Og når vi samtidig husker på de grensene som følger av selve bevilgningsvedtaket, er det mye som taler for at avtalen i alle tilfeller skulle ha vært lagt frem for departementet, sier Eivind Smith.

les også

NTNU inngikk forlik for 20 ganger mer enn summen de hadde fullmakt til

Uenighet utløste fallskjerm

Det var i februar fakultetsdirektør Ørnulf Lillestøl måtte gå på dagen etter lengre tids uenighet med universitetsdirektør Robert Rastad ved UiB.

«Universitetsdirektør og fakultetsdirektøren har, på enkelte områder, ulikt syn på sentrale forhold som er viktige for videre drift av fakultetet, og har etter samtaler og møter kommet frem til at Lillestøl skal fratre stillingen som fakultetsdirektør på de vilkår og forutsetninger som fremkommer i denne avtalen», het det i avtaleteksten som ble utformet.

I avtalen kom det også frem at Lillestøl fikk 18 måneders permisjon med full lønn, nesten 1,1 millioner kroner per år. Etter det ble han tildelt en seniorrådgiver-stilling på omtrent det samme lønnsnivået.

les også

Ber om redegjørelse for lukrativ direktør-fallskjerm

Må redegjøre

Avtalen var ikke lagt frem for Kunnskapsdepartementet, som nå har bedt om en redegjørelse fra UiB om saken.

Universitetsdirektør Robert Rastad mente han var innenfor sine fullmakter.

— Min opplevelse av denne saken slik den har vært, er at vi er innenfor de fullmaktene som jeg har hatt, og den veiledningen som jeg har fått internt i saken, sa Rastad til Khrono da saken ble kjent.

Universitetet i Bergen har fått frist til 4.april med å sende redegjørelsen til departementet. Etter det Khrono kjenner til er svaret rett rundt hjørnet, men ikke sendt.

Professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo var en av dem som reagerte på at Lillestøl både fikk permisjon med lønn og fortsatt jobb ved UiB.

— I akademia har vi etter hvert et meget stor antall midlertidige ansatte. De mister jobben når svært trange forskningsbevilgninger opphører — gjerne etter lang og tro tjeneste for forskning. At denne fakultetsdirektøren så skal få en slik fallskjerm er jo helt hinsides, uttalte Gundersen til Khrono.

Kunne blitt dyrere

Mens arbeidsrettsekspert, førsteamanuensis Alexander Sønderland Skjønberg ved Handelshøyskolen BI, mente også at UiB gjennom avtalen betalte seg ut av en sak som kunne blitt enda dyrere.

Han viste til at Universitetet i Bergen trolig hadde vært i en situasjon der det ville være vanskelig å bevise at det finnes noe grunnlag for oppsigelse. Han påpekte at det iallfall ville være en betydelig økonomisk risiko dersom det endte med en arbeidsrettssak.

— Selv om det utad ser svært kostbart ut, kan det tenkes at alternativet kunne blitt enda dyrere. I en slik situasjon kan du si at det vil bli dyrt uansett, uttalte Skjønberg til Khrono.

les også

Arbeidsretts­ekspert om lukrativ slutt­avtale: — Alternativet kunne blitt enda dyrere

NTNU-sak også under lupen

NTNU inngikk forlik med førsteamanuensis Øyvind Eikrem i desember i fjor. Kostnadene for NTNU vil anslagsvis ligge på seks millioner kroner og er 20 ganger høyere enn det NTNU har økonomisk fullmakt til å bruke for å inngå forlik uten å involvere sin eier staten, ved Kunnskapsdepartementet.

Jussdekan ved Universitetet i Bergen, Karl Harald Søvik, mente at forliket NTNU har inngått er problematisk og at Kunnskapsdepartementet bør følge opp.

— Dersom NTNU har inngått et forlik uten å involvere Kunnskapsdepartementet er det problematisk, sier Søvik og viser til bestemmelsen og grensen for å inngå forlik uten å få godkjenning hos departementet er 300.000 kroner.

Han mente forøvrig at beløpsgrensen kan diskuteres.

— En annen sak er at beløpet som departementet har satt er ganske lavt, og jeg mener at det er grunn til å diskutere om det burde vært høyere, sa Søvik til Khrono.

Kunnskapsdepartementet har også bedt NTNU om en redegjørelse for Eikrem-avtalen. På spørsmål fra Khrono svarer NTNU at« til orientering så er NTNU ikke ferdig med svaret til Kunnskapsdepartementet».