sluttavtale

Jussprofessor sår tvil om universiteter kan « la folk gå på gress til full lønn»

Mye tyder på at den lukrative avtalen som Universitetet i Bergen gav eks-fakultetsdirektør Ørnulf Lillestøl burde vært lagt frem for departementet, mener jussprofessor Eivind Smith.

— Økonomisk er avtalen svært gunstig for den avgåtte direktøren og pengebruken må ligge innenfor hva universitetet kan drive med, sier jussprofessor Eivind Smith ved Universitetet i Oslo.
Tor Arne Fanghol
Tekst: Tor Arne Fanghol
Publisert Sist oppdatert

Avtalen som ble inngått mellom tidligere fakultetsdirektør Ørnulf Lillestøl og universitetsdirektør Robert Rastad ved UiB er spesielt gunstig på den måten at Lillestøl fikk 18 måneder med full direktørlønn uten å måtte jobb, før han kan fortsette i en seniorrådgiverstilling fortsatt med samme lønnsnivå på nesten 1,1 millioner kroner.

Jussprofessor Eivind Smith ved Universitetet i Oslo mener det må stilles spørsmål ved om pengebruken til en slik avtale ligger innenfor det bevilgningen til Universitetet i Bergen kan brukes til.

— Økonomisk er avtalen svært gunstig for den avgåtte direktøren og pengebruken må ligge innenfor hva universitetet kan drive med. Pengene som bevilges skal i utgangspunktet gå til forskning og utdanning. Å la folk gå på gress til full lønn er ikke nødvendigvis innenfor dette formålet, og universitetet kan ikke gjøre noe som ikke er dekket av loven eller bevilgningsvedtaket, sier Smith.

— Tildelingsbrevet gir institusjonene fullmakt i erstatningssaker opp til 300.000. Over dette må Kunnskapsdepartementet konsulteres. Kan en slik avtale være i strid med denne fullmakten?

— Denne fullmakten gjelder jo nokså spesifikt erstatning, noe det vel ikke er tale om i denne saken. Men alternativet var kanskje at vedkommende ble oppsagt, og at dette kunne utløse krav om erstatning. Det kan legitimere en slik avtale. Men dermed er vi vel tilbake til spørsmålet om fullmaktens grense på 300.000 kroner, som jo er vesentlig mindre enn full lønn uten arbeidsplikt i hele perioden. Og når vi samtidig husker på de grensene som følger av selve bevilgningsvedtaket, er det mye som taler for at avtalen i alle tilfeller skulle ha vært lagt frem for departementet, sier Eivind Smith.

Uenighet utløste fallskjerm

Det var i februar fakultetsdirektør Ørnulf Lillestøl måtte gå på dagen etter lengre tids uenighet med universitetsdirektør Robert Rastad ved UiB.

«Universitetsdirektør og fakultetsdirektøren har, på enkelte områder, ulikt syn på sentrale forhold som er viktige for videre drift av fakultetet, og har etter samtaler og møter kommet frem til at Lillestøl skal fratre stillingen som fakultetsdirektør på de vilkår og forutsetninger som fremkommer i denne avtalen», het det i avtaleteksten som ble utformet.

I avtalen kom det også frem at Lillestøl fikk 18 måneders permisjon med full lønn, nesten 1,1 millioner kroner per år. Etter det ble han tildelt en seniorrådgiver-stilling på omtrent det samme lønnsnivået.

Må redegjøre

Avtalen var ikke lagt frem for Kunnskapsdepartementet, som nå har bedt om en redegjørelse fra UiB om saken.

Universitetsdirektør Robert Rastad mente han var innenfor sine fullmakter.

— Min opplevelse av denne saken slik den har vært, er at vi er innenfor de fullmaktene som jeg har hatt, og den veiledningen som jeg har fått internt i saken, sa Rastad til Khrono da saken ble kjent.

Universitetet i Bergen har fått frist til 4.april med å sende redegjørelsen til departementet. Etter det Khrono kjenner til er svaret rett rundt hjørnet, men ikke sendt.

Professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo var en av dem som reagerte på at Lillestøl både fikk permisjon med lønn og fortsatt jobb ved UiB.

— I akademia har vi etter hvert et meget stor antall midlertidige ansatte. De mister jobben når svært trange forskningsbevilgninger opphører — gjerne etter lang og tro tjeneste for forskning. At denne fakultetsdirektøren så skal få en slik fallskjerm er jo helt hinsides, uttalte Gundersen til Khrono.

Universitetsdirektør Robert Rastad ved Universitetet i Bergen mener han handlet innenfor fullmakten da en fakultetsdirektør måtte gå fra stillingen, men fikk beholde jobb hos universitetet til full lønn og i tillegg fikk han 18 måneder med full lønn uten å måtte jobbe.

Kunne blitt dyrere

Mens arbeidsrettsekspert, førsteamanuensis Alexander Sønderland Skjønberg ved Handelshøyskolen BI, mente også at UiB gjennom avtalen betalte seg ut av en sak som kunne blitt enda dyrere.

Han viste til at Universitetet i Bergen trolig hadde vært i en situasjon der det ville være vanskelig å bevise at det finnes noe grunnlag for oppsigelse. Han påpekte at det iallfall ville være en betydelig økonomisk risiko dersom det endte med en arbeidsrettssak.

— Selv om det utad ser svært kostbart ut, kan det tenkes at alternativet kunne blitt enda dyrere. I en slik situasjon kan du si at det vil bli dyrt uansett, uttalte Skjønberg til Khrono.

NTNU-sak også under lupen

NTNU inngikk forlik med førsteamanuensis Øyvind Eikrem i desember i fjor. Kostnadene for NTNU vil anslagsvis ligge på seks millioner kroner og er 20 ganger høyere enn det NTNU har økonomisk fullmakt til å bruke for å inngå forlik uten å involvere sin eier staten, ved Kunnskapsdepartementet.

Jussdekan ved Universitetet i Bergen, Karl Harald Søvik, mente at forliket NTNU har inngått er problematisk og at Kunnskapsdepartementet bør følge opp.

— Dersom NTNU har inngått et forlik uten å involvere Kunnskapsdepartementet er det problematisk, sier Søvik og viser til bestemmelsen og grensen for å inngå forlik uten å få godkjenning hos departementet er 300.000 kroner.

Han mente forøvrig at beløpsgrensen kan diskuteres.

— En annen sak er at beløpet som departementet har satt er ganske lavt, og jeg mener at det er grunn til å diskutere om det burde vært høyere, sa Søvik til Khrono.

Kunnskapsdepartementet har også bedt NTNU om en redegjørelse for Eikrem-avtalen. På spørsmål fra Khrono svarer NTNU at« til orientering så er NTNU ikke ferdig med svaret til Kunnskapsdepartementet».

fallskjerm ørnulf lillestøl ntnu øyvind eikrem universitetet i oslo nyheter robert rastad tor arne fanghol universitetet i bergen eivind smith
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS