Stopp finsorteringen av jentene

aHva jeg her skriver, er dels trigget av en melding på NRK 26.juli, som i skrivende stund ikke har vært omtalt på Khrono, at Frp går inn for å ta opp flere studenter til sykepleie. Kravet synes å være basert på en prognose fra SSB fra i vår, at vi vil mangle 28000 sykepleiere om 16 år. Det er også trigget av at det nå skal iverksettes en evaluering av alle opptakskrav til høyere utdanning. Endelig er den trigget av følgende høystemte formuleringer fra Torberg Falch, i et innlegg på Khrono 30. juli: «Høy kvalitet i lærerstanden er viktig fordi det er lærerne som gjennomfører den første offentlige investeringa i kompetanse til arbeids- og samfunnsliv. Lærerutdanninga kalles derfor av og til ‘alle utdanningers mor’. Den bør rekruttere de største talentene og stille de høyeste kvalitetskravene innen høyere utdanning.»

Falch leder lærerutdanningen i Trondheim, og må vel fra tid til annen si slike ting, som jeg langt på vei kan være enig i, særlig dersom man inkluderer barnehagelærerne, som jo trer i mors (og fars) sted i barnets utvikling. Men formuleringen er nok mer fest-tale enn praktisk utdanningspolitikk.

Evalueringen av opptakskravene bør omfatte en kritisk vurdering av den finsorteringen av middels og under middels skoleflinke jenter, som fremkommer ved at det er innført krav om 3 i matte for å bli sykepleier: I de tre store jenteyrkene er situasjonen nå slik at de som har 4 eller bedre kan bli lærere, de som har 3 kan bli sykepleiere, de som har 2 må bli barnehagelærere. Jeg har aldri sett noen samlet drøfting av denne sorteringspolitikken.

Les også:

Godt opptak til lærerutdanningene

Læreropptak. Lærerutdanner på NTNU, Torberg Falch, ser mange gode tall for læreropptaket, også etter innføring av nye karakterkrav og masterbasert utdanning.

Jeg må presisere at den lærerutdanning det her er tale om, er GLU 1-7; andre lærerutdanninger har en jevnere kjønnsbalanse. For sikkerhets skyld må jeg også presisere at jeg selvfølgelig er innforstått med at det ville hjelpe dersom flere gutter valgte disse utdanningene, men slik er det ikke, og jeg ser det ikke som min oppgave å arbeide for det. Endelig, og med fare for å erte på meg noen, vil jeg minne om at læreryrket og til dels også sykepleieryrket for ca 40 år siden rekrutterte de flinkeste jentene. Så fikk man kampanjer om at jenter måtte velge utradisjonelt – det betød i realiteten ikke bli lærer eller sykepleier. Det var nok en fordel for kongeriket at jentene spredte seg. Men jeg kan ikke fri meg for tanken at dersom man i 70-åra, da man rekrutterte de skoleflinkeste jentene til læreryrket, hadde gjort som Finland, og etablert en master/hovedfagsbasert lærerutdanning, hadde vi kanskje ikke hatt lærermangel. Jeg er så gammel at jeg så vidt deltok i debattene i 70-åra, og jeg kan ikke huske at noe fremmet et slikt syn. Debatten dreiet seg om å utvide lærerutdanningen til tre år, ikke sju, som da var vanlig studietid for høyere grad. Og ved Univ i Oslo reiste rektor Andenæs spørsmålet om å overlate lærerutdanningen for ungdomsskolen til lærerskolene.

Kravet om 3 for sykepleiere fremstår som rimelig, siden de må kunne håndtere desimalregning, ellers kan de ta livet av oss ved feilmedisinering.

Men 4-kravet for lærere bør kuttes, med mulig unntak for dem som ønsker å velge matte i utdanningen for trinn 5-10 (skjønt de som ikke har 4, velger sikkert ikke dette faget, uansett). For dem som ikke skal undervise matte, er kravet nærmest meningsløst. Hva angår småskolen, er den matten man må ha 4 i, langt mer teoretisk enn den elementære regning som man skal undervise i, selv om den benevnes praktisk matematikk. Jeg minner om at 4-kravet ikke lenger har flertall bak seg i Stortinget, men bare opprettholdes pga hestehandel mellom Høyre og KrF om lærernormen.

Når det så er varslet massiv mangel på sykepleiere, bør man ikke, ved hjelp av mattekarakteren, markere lavere status for dette yrket enn for læreryrket. Hensynet til status er ikke mitt påfunn; fungerende kunnskapsminister Asheim viste bl a til status da kravet om 3 i matte ble innført. Og fremfor alt bør man ikke indirekte markere lav status for barnehagelærere, slik man nå faktisk gjør.

Kravet om 4 for lærere er ikke bærekraftig. Og selv om mangelen på småskolelærere ennå ikke er massiv, medførte kravet en økning i antall ledige studieplasser på GLU1-7. Jeg har inntil for kort tid siden antydet en mangel på bortimot 10000 lærere i nær fremtid, hvorav de fleste vil være småskolelærere, senere har jeg moderert mot ca 8000, fordi lærertallet faktisk har økt med snaue 1000 pr år de siste tre årene. Men det synes å være en konjunkturavhengig økning, som kanskje ikke vil fortsette, nå som konjunkturene er endret.

Mangelen vil primært ramme småskolen, fordi lærere på høyere trinn også utdannes via fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning. Og den vil primært ramme utkantene, så meget mer som lærernormen lokker en del lærere fra utkantene til sentrale strøk. Faktisk øker mangelen også som direkte følge av lærernormen, siden man ikke får tak i nok lærere, sist år i hvert fall i Oslo og Bærum. Det dreiet seg bare om et par hundre, men det kan bli flere i år.

Min kollega Edvard Befring har pekt på at matte er blitt den nye latin. Kravet om latin var et relativt irrelevant krav for mange elever og studenter. Men Befring kunne ikke forutse hvordan mattekrav er blitt en sorteringsmekanisme, på en helt annen måte enn latinen noen gang var.

Les også:

Under halvparten klarte mattekravet på forkurs

Det er som sagt trygt for oss potensielle pasienter med kravet om 3 for sykepleiere. Men for øvrig bør de middels og under middels skoleflinke jentene kunne bli hva de har mest lyst til, uavhengig av mattekrav. Skulle man skjerpe kravene ut over dette, måtte det være å kreve 4 i matte for sykepleiere, fremfor å kreve det av lærere, som dels ikke skal undervise i faget, og dels skal undervise i svært elementær regning. Men et slikt skjerpet krav er neppe realistisk. Det årlige tilsiget av jenter med 4 eller bedre i matte er begrenset, på under 10000, og mange av dem vil søke andre studier. Det ville ikke være rimelig at sykepleie, som allerede i dag har 5000 studieplasser, og som etter sigende må ha flere for å motvirke mangelen på 28000, skulle få over halvparten av dem.

Det store spørsmålet er hva vi skal gjøre med de jentene som har 2 i matte – skal deres (tilnærmelsesvis) eneste åpning innen høyere utdanning fortsatt være barnehagelærer? Etter mitt skjønn vil det naturlige være å gå bort fra finsorteringen, og føre en opptakspolitikk der man opprettholdt kravet om 3 i matte for sykepleiere, men om nødvendig aksepterte lærere med 2 i matte.

Alternativet kan bli besynderlig: Hvis 1) SSBs prognose om mangel på 28000 sykepleiere om 16 år er tilnærmelsesvis korrekt, 2) man vil løse krisen ved å øke opptaket, og 3) man opprettholder dagens krav om 4 for lærere og 3 for sykepleiere, må det innføres en salgs invers opptaksregel: Jenter som har 3 eller bedre i matte, må utelukkes fra barnehagelærerstudiet, fordi de trengs som sykepleiere eller lærere.

Hvis alle jenter var over middels, ville vi ikke ha dette problemet. Men slik er det som kjent ikke. Og det ser ikke ut som guttene vil bidra så det monner i disse tre yrkene, unntatt som lærere på høyere klassetrinn.