Rektor forventer debatt om hva som skal til for å stå på eksamen

Eksamensperioden er i gang ved landets universiteter og høgskoler. Skoleeksamener er byttet ut med hjemmeeksamener, og mange steder har man også endret måten studentene vurderes på — fra bokstavkarakterer til bestått/ikke bestått.

Men vil dette påvirke studentenes eksamensresultater? Vil det bli lettere å ikke bestå/stryke? Eller vil det bli færre stryk? Må man ha en høyere prosent riktig for å få «bestått», enn for å få bokstavkarakteren E, for eksempel?

På forrige styremøte ved UiT Norges arktiske universitet ble strykprosenten for bestått/ikke bestått diskutert.

Høyere krav for å få bestått på medisin

Rektor Anne Husebekk sier til Khrono at det nok vil bli en stor debatt om hvor grensen for bestått skal være, i eksamener som vurderes etter bestått/ikke bestått. Ved de medisinutdanningene som ikke har karakterer, som ved UiT, kreves det hele 60 prosent riktig for å stå på eksamen.

— Jeg vil tro studentorganisasjoner og andre kan reagere hvis det blir en så høy bestått-grense. Dette er en diskusjon som må tas, sier Anne Husebekk til Khrono.

— Vurderer dere å bruke medisinutdanningen som modell for hva som skal til for å få bestått?

— Ikke nødvendigvis, men det er et fint utgangspunkt for en diskusjon, sier hun.

Husebekk har selv vært gjennom medisinstudiet ved UiT.

— Ser du noen gode grunner til at strykprosenten bør være høyere når studentene vurderes etter bestått/ikke bestått-modellen?

— Det er mange som har hevdet at nyansene kan blir borte når man vurderer etter bestått/ikke bestått, og at arbeidsgivere kan ha mindre tiltro til denne vurderingen. Jeg mener klart at sånn skal det ikke være, sier hun.

Kvalitetskravene gjelder

De juridiske fakultetene både ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo har valgt å vurdere alle eksamenene sine med denne vurderingsskalaen.

Khrono har spurt studiedekan ved Universitetet i Oslos jussfakultet, Tarjei Bekkedal, om det skal mer til for å stå på eksamen når man vurderes etter bestått/ikke bestått.

— Jeg tror ikke egentlig det. Men det er klart at det jo er autonome, eksterne sensorer, som vurderer dette. Bestått/ikke bestått-skalaen bygger på kvalitetskravene som gjelder. Det gjenstår å se hvordan de som skal vurdere det anvender dette, sier han.

Bekkedal understreker at læringskravene er de samme som før.

— Det er det mest sentrale. Man kunne ikke bestå før heller, uten å vise tilfredsstillende kunnskaper, sier han.

— Så det er ikke slik at man må ha høyere prosent riktig for å få bestått?

— Vi har ikke praktisert noe prosentmål. Det er kvalitative beskrivelser av de ulike karakterene. Det står i vår studieforskrift at bokstavkarakterskalaen ikke skal brukes til å forklare bestått-karakterskalaen. Det er to autonome standarder, sier han.

Ingen prosentvis vurdering

Heller ikke viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen, Oddrun Samdal, tror det vil bli lettere å stryke for dem som blir vurdert etter bestått/ikke bestått-skalaen.

Hun sier at ved Universitetet i Bergen (UiB) vil de fleste eksamener fortsatt bli vurdert med vanlige bokstavkarakterer. I tillegg til Det juridiske fakultet, hvor alle eksamener blir vurdert som bestått/ikke bestått, vil også noen eksamener ved Det medisinske fakultet og MatNat-fakultetet blir vurdert slik, forteller Samdal.

— Jeg er ikke kjent med at det gjøres noen prosentvis vurdering ved bestått/ikke bestått-vurderinger. Bestått/ikke bestått handler om stryk eller ikke stryk. Noen ganger sier man at at studenten må ligge på et D-nivå for å få bestått, sier hun.

— Tror du denne karakterskalaen kan gjøre at flere velger å møte opp til eksamen?

— Jeg håper det. Det skal ikke være noe med vurderingsrammene som gjør det vanskeligere. Det skal være så gjennomførbart å ta eksamen som mulig, sier hun.

Lokale forskrifter åpner for store forskjeller

Ved Universitetet i Stavanger (UiS) har prorektor for utdanning, Astrid Birgitte Eggen anbefalt at de fleste fag beholder bokstavkarakterer, fordi hun mener dette vil tjene studentene best på lang sikt. Eggen er selv professor i utdanningsvitenskap og har jobbet mye med studiekvalitet og utvikling av studieprogrammer, prorektor og i andre roller.

les også:

Presser på for at alle skal få bestått på grunn av korona

— Et fåtall hos oss har valgt å gå over til bestått/ikke bestått, men vi har endret eksamensformen på over 500 eksamener fra skoleeksamen til hjemmeeksamen, sier hun.

Eggen forteller at bestått/ikke bestått-skalaen er en helt annen måte å vurdere studentene på enn bokstavkarakterer, og at de to systemene ikke kan sammenlignes.

— For å tenke prosenter, må det ligge en normalfordeling til grunn — et visst antall studenter må oppnå de ulike karakterene. Når det er bestått/ikke bestått, foretar man en kriteriebasert vurdering, slik som en gjør ved bruk av bokstavkarakterer. Den enkelte student må tilfredsstille spesielle kriterier for å få karakterer, sier hun.

— Så det vil ikke bli lettere å stryke?

— Nei, det kan man ikke si, sier hun, og hun forklarer videre:

— Fordi universitetene og høgskolene har sine egne forskrifter når det gjelder eksamen, kan man imidlertid likevel komme til å praktisere disse tingene på litt forskjellig måte.