Forskerforbundet
Ber statsråden komme på banen om doktorgrads-forsinkelser
— Nå har vi sett hva som skjedde når institusjonene prøvde å løse dette selv. Det er ikke holdbart, sier lederen av Forskerforbundet.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Fredag skrev Khrono om dagens situasjon for doktorgradsstipendiatene i Norge.
Et stort flertall i en undersøkelse Stipendiatorganisasjonen i Norge (SiN) har gjennomført, rapporterer at de har blitt forsinket i arbeidet sitt på grunn av koronapandemien. Likevel opplever svært mange å møte dårlig informasjon om hvordan de kan søke om kompensasjon. Det er også store forskjeller mellom institusjonene i hvor lett det er å få slik kompensasjon.
Nå mener Forskerforbundet at forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) må komme på banen, og det litt kjapt.
Medlemsundersøkelse viser samme tall
Allerede i slutten av mars sendte de et brev til Kunnskapsdepartementet der de understreket behovet for nasjonale retningslinjer, for å sikre forlengelse og likebehandling av stipendiater og postoktorer.
Noen slike retningslinjer har ikke kommet. Isteden har institusjonene forsøkt å løse situasjonen hver for seg.
— Khrono sin sak understreker hvorfor nasjonale retningslinjer er det eneste riktige. Man må få på plass en helhetlig løsning for den store gruppen stipendiater der ute som har dette behovet, sier leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind.
Forskerforbundet sitter selv med tall fra en egen medlemsundersøkelse som er i gang. De er nærmest identiske med tallene til Stipendiatorganisasjonen i Norge.
— 45 prosent av stipendiatene og postdoktorene i vår undersøkelse sier de har blitt kritisk eller vesentlig forhindret som følge av koronapandemien. 38 prosent sier de har blitt noe forsinket. Til sammen blir dette 83 prosent. Det er kun 17 prosent som sier de har blitt marginalt påvirket eller ikke påvirket i det hele tatt. Det er sterkt bekymringsfullt at det da bare er rundt 20 prosent av de som har blitt forhindret, som sier det har blitt tilrettelagt for dette med forlengelse eller støtte, sier hun.
Samfunnet må ta ansvar
Lind understreker at det på sikt vil bli dyrere for utdanningsinstitusjonene hvis stipendiatene ikke kommer i havn med arbeidet sitt, enn kostnaden med å tilby forlengelse.
— Det er krevende nok å fullføre et doktorgradsløp. Man skal ikke samtidig måtte stå i en usikkerhet om hvordan forsinkelser skal håndteres. Stipendiatene fortjener forutsigbarhet og forlengelse. Det er her snakk om en tredjepart som blir rammet av koronapandemien. Da må samfunnet ta ansvar, sier hun.
— Hvorfor tror du det har blitt så ulikt mellom institusjonene?
— De har tydeligvis lagt ulike kriterier til grunn. Det er et stort problem når dette skal behandles nedover i organisasjonen — på fakulteter og institutter. Da blir det gjerne ulik praksis selv innad på ett og samme universitet. Sånn kan man ikke holde på, når man har stipendiater som har blitt rammet av dette. Man trenger en god og helhetlig løsning for alle, sier hun.
Forskerforbund-lederen er enig med forslaget som legges fram av Akademiet for yngre forskere: At man tilbyr alle stipendiater en viss forlengelse, men at de som har blitt hardest rammet får muligheten til å søke om mer.
— Det viktigste er at det blir en helhetlig løsning som er ubyråkratisk og sikrer likebehandling. Nå har vi sett hva som skjedde når institusjonene prøvde å løse dette selv. Det er ikke holdbart, sier hun.
