Russland
Professor var på konferanse i Russland. Fikk klar beskjed om å reise på fritida
USN-professor får kritikk for deltakelse på konferanse i Russland. Rektor sier deltakelse skjer «på fritiden».
Professor Glenn Diesen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har fått klar beskjed fra eget institutt om at deltakelse på konferanser i Russland må skje på fritiden.
Det går fram av en e-post Khrono har fått fra USN-rektor Petter Aasen.
Bakteppet er at Diesen nylig var til stede under St. Petersburg International Economic Forum, der den russiske presidenten Vladimir Putin var på plass og holdt en lengre tale.
— Universitetet har klart og tydelig tatt stilling til Diesens samarbeid med den russiske stat og det økonomiske forumet i St Petersburg. Hans institutt har gjort det klart at deltakelse på en slik konferanse ikke er en del av hans arbeidsplan ved universitetet. Han får heller ikke permisjon for å delta på slike konferanser og universitetet dekker ikke reise- og oppholdsutgifter. Deltakelse skjer med andre ord på fritiden, skriver Aasen.
Reaksjoner etter twitter-melding
Diesens deltakelse ble kjent da han selv la ut en melding på twitter der han skrev at han var til stede på konferansen og at «de nye regionene som er lagt til Russland er representert med stands».
Det har vakt reaksjoner at Diesen skriver «lagt til» og ikke «annektert» om de ukrainske regionene Zaporizjzja og Luhansk.
Selv sier Diesen til Nettavisen at «dette var bevisst ikke et normativt utsagn ettersom hensikten min med denne meldingen var å ikke involvere meg i diskursen om legitimiteten for Russland å annektere disse regionene. Min mening er at det ikke er legitimt og det går helt klart går imot folkeretten, men det var ikke hensikten med meldingen. Jeg ønsket kun å poengtere at disse regionene blir representert av Russland på et internasjonalt økonomisk forum til tross for at veldig få land anerkjenner disse regionene for å være russiske».
Seniorrådgiver Aage Borchgrevink i Den norske helsingforskomité sier til Nettavisen at det er «klassisk Diesensk dobbeltkommunikasjon å kalle Russlands okkupasjon for 'added territories' i Russland, samtidig som han later som han er mot krigen hjemme i Norge».
Tvittermeldingen er senere blitt slettet, men er delt av andre på sosiale medier.
Etterlyser reaksjoner fra USN
Diesen har tidligere fått hard kritikk, blant annet fra Borchgrevink, for å ha kommentert og skrevet innlegg for den statlige russiske nyhetskanalen RT, omtalt blant annet som «Putins talerør mot Vesten». Diesen har avvist denne kritikken.
Etter Diesens deltakelse under konferansen i St. Petersburg, som beskrives som en prestisjesamling for Putin og Kreml, etterlyser Borchgrevink en reaksjon fra USN.
Han sier at han «mener det er viktig å påpeke at Diesen fungerer som en ganske viktig brikke i russisk krigspropaganda»
– Det er akademisk frihet og ytringsfrihet i Norge, ulikt i Russland. Jeg mener ikke at Diesen skal miste jobben som professor ved USN. Men jeg synes universitetet burde benytte sjansen til å klart og tydelig ta stilling mot krigspropaganda og Diesens de facto samarbeid med den russiske stat, som under det økonomiske forumet i St. Petersburg. Dette handler jo også om USNs omdømme, sier han til Nettavisen.
Diesen ikke svart på kritikken fra Borchgrevink, skriver avisa.
Forsvarer deltakelsen
Overfor Khrono forsvarer Diesen deltakelse på slike konferanser.
— Russlandforskere burde dra til Russland. Det er spesielt viktig med dialog da det er konflikt ettersom alternativet til forståelse er misforståelse og konflikt. Hadde det ikke vært så vanskelig å diskutere russiske sikkerhetsbekymringer så kunne denne krigen vært unngått, istedenfor er vi nå på vei mot en storkrig mellom Nato og Russland. Jeg ser derfor ingen moralsk autoritet fra de som sensurerer og angriper akademikere som forsøker å gjøre jobben sin, skriver han i en e-post.
Professoren sier at han opplyser USN om alle konferanser han drar på.
— I et åpent samfunn med akademisk frihet så kan
akademikere forske uten at universitetet skal holdes ansvarlig. Men jeg spurte
ikke om finansiering for reisen og jeg brukte feriedagene mine ettersom
aktivister som Borchgrevink skriver ofte absurde artikler om meg for å
sensurere og kansellere, skriver han.
Overfor Filter Nyheter sier Diesen at reise og opphold ble betalt av russiske Think Arctic, men at han ikke har mottatt honorar. Avisa skriver at Think Arctic –Think global-prosjektet er et samarbeid mellom HSE-universitetet og arrangøren av SPIEF-konferansen.
Avviser tilknytning til tankesmie
I forbindelse med konferansen ble Diesen presentert, blant annet på nettsidene til Universitetet i St. Petersburg, som en av ekspertene tilknyttet en tankesmie ved navn Gorki, som skal være ledet av Østerrikes tidligere utenriksminister Karin Kneissl.
— Jeg tror de har gjort en feil, jeg har aldri hørt om dem, skriver Diesen til Khrono.
USN-rektor Aasen skriver til Khrono at Diesen også har gjort det klart overfor universitetet at han ikke kjenner til eller har tilknytning til tankesmien. Han skriver at professoren «har bekreftet at han ikke har bistillinger i Russland, at han ikke påtar seg oppdrag og ikke mottar honorarer for sin virksomhet».
Aasen skriver også at Diesen «offentlig har tatt avstand fra krigen og karakteriserer den som en menneskelig tragedie og brudd på folkeretten».
— Han har presisert at hans anliggende er at han har en annen forståelse av bakgrunnen for krigen enn mange norske/vestlige akademikere og kommentatorer. Diesens utsagn og de sammenhenger/kanaler som han ytrer seg i, kan imidlertid være problematiske og provoserende, slik vi ser det i saken som nå omtales i pressen, skriver Aasen.
Rektoren skriver videre at de prinsipielt forventer at faglige leder «skal bidra til å sikre og støtte medarbeideres akademiske ytringsfrihet, men samtidig ha løpende dialog med medarbeidere om hva som rammer inn denne friheten: Lov- og regelverk samt normer og standarder som gjelder for det akademiske fellesskapet; vitenskapelig etterrettelighet, etiske retningslinjer og saklighet».
— Hans nærmeste ledere har dialog med Diesen om dette, opplyser Aasen.
— Full rett til å ytre seg på egne vegne
Aasen viser til at universitetet i flere sammenhenger har fordømt invasjonen og krigen i Ukraina og at det har sluttet seg til Universitets- og høgskolerådets uttalelse der det heter at invasjonen er et grovt brudd på folkeretten.
I tråd med sanksjonene har de også avsluttet institusjonelt samarbeid med russiske universitet.
Han skriver samtidig at« sanksjonene innebærer ikke at vi legger begrensninger på den enkelte medarbeiders kontakt med russiske forskere, deltakelse på konferanser eller deres ytringsfrihet».
— Ansatte har full rett til å ytre seg på egne vegne. Det innebærer blant annet at den enkelte akademiker har rett til å formidle sine meninger selv om de skulle være i strid med rådende oppfatninger hos myndigheter, universitetets ledelse og styre, kollegaer, studenter, interesseorganisasjoner eller sivilsamfunnet. Det ligger under arbeidsgivers styringsrett å bestemme hvem som uttaler seg på vegne av institusjonen, men ansatte ved et universitet har full frihet til å ytre seg på egne vegne. I kraft av sin akademiske frihet representerer vitenskapelig ansatte da seg selv, ikke institusjonen, skriver Aasen.
Diesen skriver på sin side at han mener det er «trist at forskningssamarbeidet med Russland har opphørt» og at han i St. Petersburg så «hvordan Nato landene isolerer seg selv økonomisk, politisk og akademisk».
— Jeg savner tiden da sensur ble fordømt, ytringsfriheten var sterk og diplomati ikke var et stygt ord. Men jeg følger Norges lover og universitets regler. Jeg har ikke noe samarbeid med forskere eller institusjoner i Russland, skriver han.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024