Debatt ● Kristin Bech
Karakterbegrunnelser – et lite bærekraftig system
Enhver fornuftig virksomhet ville stoppet et slikt ressurssluk umiddelbart.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Systemet med begrunnelser og klager har aldri vært spesielt bærekraftig, og nå, etter at det er blitt tilrettelagt slik at alt en student trenger å gjøre, er å trykke på en knapp for å utløse det, er det blitt prekært.
Her er et eksempel: På et av våre store introduksjonsemner i engelsk språk med et par hundre studenter, ba 22 % av studentene om begrunnelse for karakteren. 60 % av disse hadde fått karakteren F, hvilket vil si at en konkret begrunnelse har lite for seg fordi studenten ikke har nok kunnskap til å forholde seg til den. Vi må derfor i tillegg henvise til den generelle karakterbeskrivelsen og til sensurveiledningen, som jo allerede er tilgjengelig for dem.
Her kunne man stille følgende spørsmål: Hvorfor stilles det ikke krav til studentene om at de selv, hvis de virkelig er interessert i å vite hvorfor resultatet ble som det ble, skal reflektere over det? Man kunne tenke seg at studentene måtte besvare følgende spørsmål før de fikk lov til å trykke på den røde knappen:
- Har du deltatt i all undervisningen?
- Har du gjort oppgavene til hver uke i løpet av semesteret, lest pensum og jobbet systematisk med emnet?
- Er karakteren du fikk overraskende ut fra de individuelle tilbakemeldingene du har fått på obligatoriske oppgaver i løpet av semesteret, og som det forventes at du forholdt deg aktivt til?
- Har du lest karakterbeskrivelsene og sensurveiledningen?
- Hvordan ser du på din besvarelse sammenholdt med disse?
- Mener du fremdeles at karakteren du har fått, er uforståelig, og hvis ja, hvorfor?
På HF-fakultetet ved UiO avlegges det 11–12000 eksamener hvert semester. Hvis vi skulle brukt 15 minutter på å begrunne karakterene for alle disse, vil det si ca. 3000 timer, noe som tilsvarer nesten to fulle årsverk. Hvert semester! Bare på HF i Oslo!
Begrunnelser for 20 % av disse tilsvarer 600 timer, altså 15 ukesverk, eller i underkant av fire måneder. Til hvilket formål? Hvilken målbar effekt har det? Og dette er for øvrig tid ansatte ikke får uttelling for i arbeidspliktregnskapet, selv om noen kanskje vil hevde at denne tiden ligger inne i de skarve 30 minuttene som gis til å lese eksamensbesvarelsen og sette karakter i første omgang. Men i praksis tas det fra forskningstiden.
Deretter kommer klagesakene. I år hadde 70 % av klagerne bedt om begrunnelse på forhånd, men altså ikke trodd på begrunnelsen eller tatt den til etterretning. Det vil si at arbeidet med begrunnelser for disse var fullstendig forgjeves.
Det sier seg selv at et system som dette ikke er bærekraftig – ressursbruken er faktisk hinsides. Det bør finnes ordninger for at studenter kan få prøvd besvarelsen sin på nytt hvis de etter en nøye gjennomgang av sin egen besvarelse og en grundig selvevaluering mener at de har blitt urettferdig bedømt. Men det skal ikke bare være å trykke på en knapp, og eksamensbesvarelsen er ikke en innlevering som man skal få tilbakemelding på annet enn karakteren, som jo faktisk er en begrunnelse i seg selv.
Dette systemet betyr også at eksamensperioden tværes ut for de ansatte og spiser opp dyrebar forskningstid i de svært korte periodene av året – noen få uker – der det ikke er undervisning og eksamenssensur. I tillegg skaper det mye merarbeid for studieadministrasjonen. Enhver fornuftig virksomhet ville stoppet et slikt ressurssluk umiddelbart og brukt ressursene på noe mer produktivt, for eksempel undervisning og veiledning.
