Høgskulen på Vestlandet
Slipper å pendle Bangladesh — Haugesund. Jubler for å ha visum på plass
Studenter ved Høgskulen på Vestlandet har endelig fått de visa de trenger for å kunne studere på heltid.
Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Hochschule Emden/Leer i Tyskland samarbeider om masterprogrammet Maritime operasjoner, en såkalt fellesgrad. Første semester er i Norge, andre i Tyskland, og for de to siste semestrene velger studentene om de vil være i Norge eller Tyskland.
Da HVL mandag 28. august skulle ta imot nye studenter i Haugesund, var det mange pulter som stod tomme. Årsak: Alle studentene utenfor EU/EØS, hadde fått avslag på visumsøknaden.
— Dette har vi aldri opplevd før. Vi har hatt dette programmet siden 2017, og det har vært organisert på samme måten alle årene, sa prorektor for utdanning ved HVL, Anne Grethe Naustdal.
Studenter kan måtte pendle mellom Norge og Bangladesh etter visumavslag, skrev Khrono etter alle avslagene.
Fra sorg til glede
Etter avslagene fra Utlendingsdirektoratet måtte studentene klage til Utlendingsnemnda (UNE). En etter en søknad er behandlet der og etter det Khrono er kjent med har alle etter hvert fått medhold i sine klager, og er nå på plass i Haugesund for å studere på heltid.
Dhiman Barua er fra Chattogram, Bangladesh, og er en av de studentene som risikerte å pendle fra hjemlandet Bangladesh til Haugesund.
— Det var en helt forferdelig opplevelse da vi fikk avslag på visumsøknadene våre, sier Barua til Khrono.
Han legger til at han er veldig takknemlig for den store innsatsen HVL har gjort for at myndighetene skulle snu og likevel gi dem det visa de trenger.
— Jeg er veldig glad nå for at jeg kan få fortsette og dermed fullføre den utdanningen jeg har begynt på. Det er ganske tøft at vi gikk glipp av studiestart og undervisning og studiearbeidet de første ukene, men nå er vi i gang, og det er vi alle veldig glad for, sier Barua.
Barua er av yrke handelssjømann og forteller at han tar denne masterutdanningen for å forbedre sine ferdigheter og få bredere kunnskap på dette feltet.
— Jeg kommer til å være i Haugesund fram til 28. februar 2024. Deretter drar jeg tilbake til Tyskland for å avslutte utdanningen der, forteller Barua.
Dette var debatten
Utdanningen er en heltidsutdanning med 60 årlige studiepoeng, som er delt opp i bolker med intensiv undervisning, andre bolker med gruppearbeid og egenstudier. Arbeidsmengden er beregnet til 40 timer i uka.
Grunnet oppdeling i bolker med undervisning, oppfattet Utlendingsdirektoratet at dette var en samlingsbasert utdanning, der man bare trengte å være til stede i de av undervisningsukene som er obligatorisk.
UDI på sin side opplyste til Khrono at hadde innhentet mer informasjon om det aktuelle studieprogrammet.
«Basert på den informasjonen vi hadde tilgjengelig, om tre undervisningsuker første semester hvorav kun en obligatorisk, samt mappevurdering og semesteroppgave som eksamensform, så mente vi at studenter på dette studiet ikke har behov for en oppholdstillatelse på ett år, men at et visum på inntil 90 dager ville dekke behovet for de aktuelle søkerne», opplyste UDI til Khrono i kjølvannet av avslagene.
Utlendingsnemnda har nå omgjort avslagene.
— Ingen snakket med oss
Jorunn Steensnæs er viseinstituttleder ved Institutt for maritime studier ved HVL, lokalisert i Haugesund. Hun har tidligere vært programkoordinator for denne utdanningen.
— Normalt har studentene søkt visum når de har fått opptak, typisk i februar, men grunnet uavklarte forhold med studieavgift tok det lang tid før de fikk søkt om visum. Derfor kom også avslagene og utfordringene så tett opp til studiestart, sier Steensnæs til Khrono.
— Avslagene kom veldig overraskende på oss. Vi har hatt utdanningen gående siden 2017, og ikke opplevd problemer før. Vi så også, overraskende nok, at UDI brukte litt varierende begrunnelse for sine avslag. Og det var ingen fra UDI som har snakket med oss på HVL som har ansvar for denne utdanningen før de plutselig endret sin holdning og praksis overfor våre studenter, sier Steensnæs.
Hun sier at HVL er veldig glad for at det nå har løst seg, og at utlendingsmyndighetene har lyttet til deres innspill og det studentene har vektlagt i sine klager.
Steensnæs forteller at det har vært en krevende periode for studentene, som har vært bekymret for om de kunne få gjennomført utdanningen de allerede hadde brukt mye tid og penger på å starte på.
— Men nå har uroen lagt seg, og det er fag, eksamen og læring som er sentralt i samtalene studentene imellom, forteller hun.
Unntak fra betaling
Ved studiestart dukket om lag 10 av 40 studenter opp ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Alle studentene fra utenfor EU/EØS kom ikke.
Det var lenge usikkert om de også måtte betale studieavgift, men i slutten av juni ble det klart at de fikk fritak, gjennom forskriften der det heter: «studenter som er omfattet av et institusjonelt utvekslingssamarbeid» kan få unntak fra å betale studieavgift.
— Først sa vi at disse studentene måtte betale. Men mot slutten av juni kom lovhjemmelen for studieavgift og forskrift om unntak på plass. I og med at fellesgrader kunne få unntak, så ble det resultatet, fortalte prorektor Anne-Grethe Naustdal til Khrono i august.
— Reglene var altså ikke klare før like før sommeren, og studentene søkte derfor om visum forholdsvis sent, la hun til.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut