Konstituert rektor på NTNU, Anne Borg. Foto: Siri Øverland Eriksen
Konstituert rektor på NTNU, Anne Borg. Foto: Siri Øverland Eriksen

Vil legge Institutt for historiske studier direkte under NTNU-rektor

Organisasjon. Styret på NTNU skal neste uke behandle et forslag om at Institutt for historiske studier skal bli direkte underlagt rektor og styret.

Publisert   Sist oppdatert

(Saken er oppdatert 13. september 2019, kl 18.48 med kommentar fra Ida Munkeby, organisasjonsdirektør på NTNU.)

Rektor på NTNU foreslår at Institutt for historiske studier flyttes ut av Det humanistiske fakultet (HF) og plasseres direkte under rektor.

Fakta

Steinnes-saken på NTNU

Kristian Steinnes - NTNU

Ifølge en faktarapport om arbeidsmiljøet ved Institutt for historiske studier ved NTNU har det vært konflikter ved instituttet siden 2013, da man gikk fra valgt til ansatt ledelse ved instituttet.

Konflikten toppet seg i juni 2018 da 12 faglige ansatte reagerte på at deres kollega, og tidligere leder av Forskerforbundet på NTNU, Kristian Steinnes, som hadde varslet ledelsen om arbeidsmiljøproblemene, blir foreslått omplassert til et annet institutt - mot sin vilje.

Begrunnelsen for omplasseringen var blant annet personkonflikt med instituttleder.

De 12 som signerte brevet ba NTNU-ledelsen om å reversere vedtaket, og var bekymret for illegitim maktbruk ved universitetet.

En gruppe på 14 ansatte sendte 9.juli 2018 , brev til NTNUs ledelse der de reagerte på brevet til de 12 første brevskriverne. Og sterkest reagerte de på at saken ble kjent i media.

Ifølge siste rapport om konflikten skal det være 94 personer som er tilknyttet Institutt for historiske studier, men de to grupperingene med ansatte dominerer konfliktene.

5.september 2018 måtte Kristian Steinnes si ja til omplassering mot sin vilje.

Forskerforbundet i Bergen reagerte på omplasseringen og gikk ut og garanterte for 40.000 kroner i advokatstøtte til Steinnes.

26. september 2018 avslo hovedstyret i Forskerforbundet en søknad fra Kristian Steinnes om støtte til ekstern advokat.

1.oktober 2018 startet kolleger kronerulling for Steinnes og han har nå skaffet seg en egen advokat.

18. oktober 2018 trakk instituttleder Tor Einar Fagerland seg fra sin stilling med øyeblikkelig virkning. Bakgrunnen var at en epost han hadde sendt til sin coach og lederkonsulent i april 2018 lekket ut til ansatte og mediene. Her omtalte han flere ansatte, blant andre Steinnes, i negative ordelag.

I slutten av januar 2019 meldte Universitetsavisa at NTNU-ledelsen hadde satt igang en faktaundersøkelse om arbeidsmiljøproblemene ved instituttet.

Bruk av såkalte faktaundersøkelser i arbeidsmiljøkonflikter er omstridt, og Khrono skrev flere saker om dette.

Rapporten fra faktaundersøkelsen ved NTNUs Institutt for historiske studier ble overrakt NTNUs ledelse 12.juni 2019.

13.juni 2019 offentliggjorde NTNU en oppsummering av faktarapporten der det blant annet kom fram at konflikten syntes fastlåst, at NTNU-ledelsen hadde gjort for lite og handlet for sent for å løse konflikten og at medienes dekning av saken, spesielt Khrono og Universitetsavisa, hadde tilspisset konflikten.

En settedekan ved fakultetet skal vurdere og komme med forslag til tiltak til eventuelle organisasjonsendringer ved instituttet.

Fungerende instituttleder, som slutter ved NTNU 1.august for å begynne i ny jobb ved OsloMet, Magne Arve Flaten, skal vurdere hvilke personalmessige konsekvenser som eventuelt skal iverksettes mot enkeltpersoner som følge av saken.

Svarfrist er satt til 1.september.

Ansatte som regnes som part i saken, har fått samme frist til å gi kontradiksjon til rapporten og det som omhandler dem selv. Denne delen av rapporten er ikke offentlig

21.juni 2019 offentliggjorde NTNU en del av rapporten fra faktagranskerne om mulige tiltak for å løse konflikten. Ett av forslagene er å legge ned hele instituttet.

2.juli 2019 fikk flere medier delvis innsyn i 222 sider av rapporten på nesten 500 sider. (se omtale i artikkel her). Der kommer det blant annet fram at granskerne mener at NTNUs ledelse har brutt arbeidsmiljøloven ved å ikke overholde sin undersøkelsesplikt.

I løpet av august skulle etter planen forslag til omorganisering av instituttet være klart, men dette er nå utsatt.

NTNUs styre skal den 19. september behandle en sak om instituttet blir direkte underlagt rektor og de skal etter planen behandle saken i møte 31.oktober.

Dette vil bety at NTNUs styre må fatte formelle vedtak om ny organisering og eventuelle disiplinærsaker etter arbeidsmiljøkonflikten som har pågått i fagmiljøet over lang tid. Styret skal ta stilling til forslaget i sitt møte 19. september.

Den opprinnelige planen var at NTNU-styret på sitt møte 19. september skulle behandle ulike forslag om eventuelle nye organisatoriske løsninger for det mye omtalte Institutt for historiske studier, men det er nå utsatt til universitetets styremøte 31.oktober..

Geir Øien som har fått ansvaret for å komme med forslag til omorganiseringer av Institutt for historiske studier på NTNU, luftet i slutten av august sine forslag til løsninger med parter i konflikten, ledergruppa ved instituttet og Programlederkomiteen.

Etter det Khrono kjenner til møtte forslagene stor motstand i flere av leirene og det skal nå brukes mer tid på saken.

Gjelder fram til 31. oktober - ihvertfall

I saksfremlegget til styret understrekes det at ordningen vil være midlertidig og bare skal gjelde til det er fattet nødvendige beslutninger for å gjenopprette arbeidsmiljøet.

Ida Munkeby er organisasjonsdirektør på NTNU, og den som svarer på henvendelser i denne saken.

Munkeby sier at når det gjelder behandlingen av denne saken må man ta forbehold om at styret er enig i det forslaget som nå er fremmet, nemlig at det er rektor som får ansvaret for instituttet.

— I praksis vil dette bety at rektor formelt vil lede instituttet i alle fall til 31. oktober når styret etter planen skal behandle forslag til reorganisering, sier Munkeby og legger til:

— Ansvaret for daglig drift vil fortsatt ligge hos konstituert instituttleder Erik Opsahl og tidligere instituttleder Magne Arve Flaten, som har som spesialoppgave å følge opp arbeidsmiljøkonflikten.

— For et år siden var også dette med habilitet knyttet til saksbehandlingen av denne saken oppe og da konkluderte dere med at dere ikke så habilitetsutfordringer på fakultet og institutt. Hva er annerledes i dag?

— Vi så ikke det store omfanget av denne saken, og alvorlighetsgraden av konflikten den gangen. Etter det har vi fått en gjennomgang og en rapport som har klargjort situasjonen, trekker Munkeby fram, som også sier at hun aldri har vært borti en så alvorlig og omfattende arbeidsmiljøsak tidligere.

Behandler sak om habilitet

Forslaget til vedtak foreligger i tre punkter. Kort fortalt anbefales styret å legge instituttet direkte under rektor med den konsekvens at styret fatter alle formelle vedtak i saken.

Vedtaksforslag til styret lyder:

  1. Styret tar saken til etterretning og beslutter med dette å midlertidig legge Institutt for historiske studier (IHS) organisatorisk direkte under rektor, med den konsekvens at styret fatter alle formelle vedtak i saken. Denne ordningen opprettholdes kun så lenge som er nødvendig for å fatte de nødvendige vedtak og beslutninger knyttet til konfliktsaken ved IHS.
  2. Styret beslutter at rektor er innstillende myndighet overfor styret i de sakene som styret fatter vedtak i, hvilket innebærer organisatoriske endringer og evt. individuelle disiplinærreaksjoner som krever enkeltvedtak.
  3. Saksforberedende instituttleder opptrer som «nærmeste overordnede» til ansatte ved IHS i spørsmål som omhandler individuell oppfølging i denne saken, eksempelvis ileggelse av eventuelle individuelle reaksjoner som ikke er å regne som enkeltvedtak.

Skiller på det som er enkeltvedtak

I notatet som følger forslaget til vedtak er det gjort en utredning av situasjonen rundt habilitet på instituttet og fakultetet.

Og det er disse vurderingene som gjør at man nå foreslår at alle formelle vedtak skal gjøres av rektor og styret.

Derimot mener man at andre tiltak som ikke er å betrakte som enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven kan gjøres av fungerende instituttleder.

Det heter i notatet at den foreslåtte løsningen ikke vil ha noen konsekvenser for beslutninger knyttet til eventuelle organisatoriske endringer, i og med at denne beslutningsmyndigheten allerede ligger hos styret selv.

Om konsekvensene av vedtaksforslaget heter det i notatet til styret at:

  • «gjennom å vedta den foreslåtte løsningen vil styret også gi seg selv og rektor beslutningsmyndighet i organisatoriske endringer som ellers er delegert til henholdsvis fakultetsstyret og instituttstyret gjennom NTNUs styringsreglement og delegasjonsreglement.»

De legger til at:

  • «Når det gjelder individuelle reaksjoner så vil konsekvensene bli at styret selv vil fatte vedtak om eksempelvis ordensstraff, oppsigelse eller avskjed.»

Og videre:

  • «En annen konsekvens blir at rektor ilegger advarsler etc., hvilket eller ville ligget hos dekan eller instituttleder.»

Øien: Ulike syn

Geir Øien, som inntil nylig var dekan for Fakultet for informasjonsteknologi og energiteknikk (IE), men som nå leder utviklingsprosjektet «Fremtidens teknologistudier», hadde opprinnelig en plan om å komme med forslag til omorganisering av det konfliktfylte Institutt for historiske studier i løpet av august i år.

Men oppgaven ble større enn først antatt og Øien trenger mer tid, noe han også har åpnet for tidligere.

Til Khrono opplyste Øien i slutten av august at han sist torsdag begynte sonderingene med personer som er involvert i konflikten, ledergruppa, og lederne av studieprogrammene om hvordan instituttet kan tenkes reorganisert.

— Foreløpig har jeg ingen ferdige forslag til løsning på dette. Jeg skisserte noen mulige, umodne modeller som jeg ba om reaksjoner på. Vi tenkte høyt sammen, og både responsene og supplerende faktainformasjon jeg fikk gjennom møtene blir veldig nyttig i det videre arbeidet. Det kom også tydelig fram at det er ulike syn på hvordan organisasjonskartet bør tegnes på nytt, opplyste Øien i e-postkorrespondanse med Khrono i slutten av august.