Innførte betalingsordning. Møtt med knallhard kritikk

Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norsk senter for forskningsdata (NSD) har utviklet løsningen microdata.no med støtte fra Forskningsrådet.

Formålet skulle være å gi forskere enklere tilgang til registerdata. Så langt er det brukt og bevilget opp mot 90 millioner kroner på å utvikle løsningen som ble lansert i 2018, som er prisbelønt for sitt gode personvern i 2019, og som nå videreutvikles.

— Målet er at microdata.no skal bli selve hovedplattformen for forskning på registerdata. På sikt kan løsningen også bli utviklet for bruk til andre formål enn forskning, sa Torstein Bye i SSB da løsningen ble lansert i 2018.

Fra 1. januar 2021 ble det innført brukerbetaling. Reaksjonene lot ikke vente på seg.

— Dette er 100 millioner rett ut av vinduet på en løsning som er ubrukelig for oss, sa forskere om løsningen på et dialogmøte i februar 2021.

Frustrasjon gjennom brev og møte

I desember 2020 sendte Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) brev til SSB og NSD med hard kritikk av løsningen og arbeidet med denne så langt, og de understreket at man ikke måtte gå i gang med brukerbetaling før en bedre løsning var på plass.

På et dialogmøte i februar med flere av universitetene og instituttsektoren og SSB med rundt 70-80 deltakere kom det fram stor frustrasjon blant samfunnsforskerne.

— Dette er en tjeneste som flertallet av norske samfunnsforskerne mener er helt ubrukelig for skikkelig forskning på registerdata, ytret mange forskere på dette møtet.

«Lite egnet for forskere i dag»

Kritikken er også tydelig gjennom brevet fra UHR og FFA. «Microdata.no er lite egnet for forskere i dag og det er sterk tvil om en videre utvikling av tjenesten vil møte forskernes behov», står det i brevet.

Videre påpekes det at forskere trenger tilgang til spesialiserte datasett for å kunne gjøre avanserte analyser og dermed er bruken av tjenesten svært liten i forskningsmiljøene.

«Løsningen er best egnet for masterstudenter og forskere som av ulike grunner ikke har tilgang til finansiering av data, samt etter hvert forvaltningen», skriver UHR og FFA i brevet og konkluderer med at innføring av brukerbetaling for microdata bør vente, eventuelt prises svært lavt og i henhold til institusjonsstørrelse eller bruk.

Noen er fornøyd

Men slett ikke alle forskere er enig i denne beskrivelsen. Professor Arild Blekesaune ved NTNU er en av forskerne som sier at han ikke forstår den voldsomme kritikken, og at både han og hans ph.d.-studenter har stor nytte av den nye løsningen.

— Det ligger svært mange muligheter i microdata, og unike muligheter for på en rask og god måte få tilgang til data som det kunne ta måneder å få tak i tidligere, og som samtidig var langt dyrere for eksempelvis en ph.d.-student, sier Blekesaune.

Han legger til at han også ser at det er forbedringspotensiale i dagens løsning, men derfor er man nå i gang med 2.0-løsning.

— Jeg forstår ikke den frustrasjonen og det sinne som kom fram på dette møtet. Her hos oss ser vi helt annerledes på det, sier Bleksaune til Khrono.

Innførte betaling 1. januar 2021

På tross av anbefalingen fra UHR og FFA om å vente med betaling innførte SSB og NSD årsabonnement for microdata fra 1. januar i år. Det koster 175.000 kroner i året å abonnere for universiteter og høgskoler med mer enn 10.000 studenter og 115.000 for de som har mellom 2000 og 10.000 studenter. For andre, blant annet forskningsinstituttene, koster det 60.000 kroner i året.

les også

Direkte tilgang til unike forskningsdata

Prorektor ved UiT, Kenneth Ruud, er leder av UHR Forskning. De mener det er svært viktig at registerdata blir gjort mest mulig tilgjengelige.

«.. ikke minst i lys av det brede arbeidet som nå foregår når det gjelder åpen forskning, herunder åpen data, og at microdata.no ikke er tilstrekkelig som løsning på en slik tilgang», heter det i saksdokumentene til forrige styremøte i UHR.

Ruud opplyser at det på møtet i februar ble bestemt å etablere en referansegruppe for videre utvikling av microdata-tjenesten.

— Hensikten er at tjenesten skal utvikles slik at den blir mer anvendelig for forskerne. Noen av samfunnsforskerne vil ha andre behov enn det microdata kan løse, men vi har tro på at det kan bli en god løsning for enklere uttak av data etter hvert, sier han.

Viserektor ved UiT, Sveinung Eikeland var med på møtet og forteller at det på den ene siden deltok institusjonsledere som var opptatt av å få mest mulig ut av pengene som allerede er brukt på løsningen og utvikle den videre, og på den andre siden en del forskere med dårlige erfaringer med løsningen.

— Mange forskere mener at de ikke får noe ut av løsningen, og hadde nok behov for å blåse ut, men bildet er ikke helt entydig. Det er litt ulike erfaringer og noen er mer positive, sier han.

Kritisk UiO-professor

Torkild Hovde Lyngstad er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo (UiO).

Lyngstad er svært kritisk til den løsningen NSD og SSB nå har utviklet.

— For det første, løsningen er hjemmesnekret og proprietær og den «snakker ikke» med andre løsninger vi bruker når vi forsker på og jobber med denne type data, starter Lyngstad.

Han sier han også stusser veldig over at mange mener løsningen kan være veldig bra for studentene.

— Men jeg skjønner ikke dette. Her lager de seg en hjemmesnekret løsning som ikke fungerer slik standardverktøyene i den virkelige verden fungerer. Det kan da ikke være noen fordel for studentene, spør Lyngstad.

Lyngstad trekker fram at han har forsket på og brukt registerdata i 20 år. Han har også vært testbruker på microdata.

— Det vi forskere trenger er raskere og billigere tilgang til selve registerdataene. Hovedproblemet er at vi gjennom microdata ikke får se eller tilgang til de egentlige dataene bak det microdata presenterer for oss, sier Lyngstad og fortsetter:

— Det er ingen mulighet for meg som forsker å sjekke om grunnlaget for de resultatene som microdata presenterer for meg er korrekte, og for meg gjør dette det helt umulig å bruke outputen fra microdata til noe som handler om forskning, sier en oppgitt Lyngstad.

Han mener også at man ved å benytte de standardsystemer og verktøy som benyttes av forskere i dag kunne ha laget enkle tilgangsmuligheter og tilgangshirarkier som ville fungert langt enklere og vært langt billigere enn det prosjektet man nå er i gang med.

statistikk

Utvalg vil gi forskere enklere tilgang til SSBs data

Tanja Storsul: — Tilgang til registerdata viktigst

Tanja Storsul er direktør for Institutt for samfunnsforskning. Storsul understreker at fra deres side har man hele tiden vært opptatt av at microdata må være et tillegg og ikke komme til erstatning for uthenting av registerdata.

— Vi opplever at SSB er langt mer lydhøre nå, enn for endel år tilbake. Jeg føler at brukermiljøene og forskerne absolutt blir hørt og at SSB og NSD har et reelt ønske om dialog og finne gode løsninger for forskerne i deres ønske om tilgang til registerdata, sier Storsul.

Hun understreker samtidig at det er flott at microdata blir videreutviklet, men:

— Rask og effektiv utlevering av grunnleggende data det viktigste for oss.

Storsul tror kanskje årsaken til endel av frustrasjonen er ulike forventninger til hva microdata faktisk kan og skal løse.

— Noen forskere og studenter vil få alt de trenger og mer til gjennom microdata, mener Storsul.

Hun ser to hovedkritikker mot den løsningen som nå er etablert: Det ene er at systemet, som Lyngstad også trakk fram, ikke snakker med standardverktøyene som forskerne bruker. Og det andre er at man ikke får se dataene på ordentlig de ligger bak et slør, og ytterpunktene støylegges. Det gjør det vanskelig både å kvalitetssikre dataene, og å slå sammen data på tvers gruppeinndelingene microdata legger opp.

— Hvis dette var ment å løse behovet for å hente registerdata på en rask og kostnadseffektiv måte er man veldig langt unna mål. Men at dette kan være en nyttig tjeneste for mange, også studenter og forskere, det er jeg ikke i tvil om, legger Storsul til.

SSB: — Vil forbedre tradisjonell datadeling også

Vi har stilt spørsmål til SSB og NSD og fått skriftlig svar på epost fra Rune Gløersen (SSB), prosjektleder for microdata.no 2-prosjektet og Ørnulf Risnes, prosjektansvarlig for microdata.no 2-prosjektet.

— Hva tenker dere om kritikken som kommer opp nå?

— Mye av kritikken kommer fra brukermiljøer som stiller andre krav enn det microdata.no kan tilfredsstille. SSB har en helhetlig strategi for også å tilfredsstille disse brukerne. Vi arbeider fortløpende med å forbedre den tradisjonelle datadelingen, svarer Gløersen.

Han legger til:

— Vi har full forståelse for at microdata.no ikke vil kunne dekke alle forskeres behov, både på grunn av de innebygde konfidensialiseringsmekanismene og behovet for et egne analyseverktøy. Microdata.no vil imidlertid kunne være et nyttig verktøy for forskning på registerdata og til forskning i samspill med andre tiltak, som en fjerntilgangsløsninger-løsning. Mange av brukerne våre gir oss nettopp denne tilbakemeldingen.

Gratis tilgang mens dialog pågår

Gløersen i SSB forklarer at i forkant av innføringen av betalingsordning, som var forutsatt av Forskningsrådet bevilget penger til prosjektet, hadde de dialog med forskningsmiljøene om betalingsinnretning og omfang.

— Brukerbetaling ble deretter innført. Dette utløste en umiddelbar dialog som fortsatt pågår. I denne perioden vil brukerne ha gratis tilgang til microdata.no på de gamle betingelsene. De opprinnelige avtalene blir forlenget tilsvarende, forklarer Gløersen.

les også

Forskere krever å få bedre tilgang til statistiske data

— Er det fortsatt målet at microdata.no skal bli selve hovedplattformen for forskning på registerdata?

— SSB har ambisjoner om et mer helhetlig og bedre tilbud som skal komme alle typer forskningsmiljøer til gode. Vi vil derfor fortsette arbeidet med å forbedre mikrodatatilgangen for alle typer forskere, forklarer Gløersen.

Han legger til:

— Microdata.no er et tiltak, et annet er fjerntilgangsløsninger (RA), som betjener behovene til de forskerne som vil ha tilgang til å analysere data med egne verktøy i sikre analyserom etter forutgående søknad. SSB arbeider også med å utvikle en ny dataplattform som blir mer velegnet for deling av data på andre måter. Også microdata.no skal etter hvert hente data herfra.

— Rask og enkel løsning

— Dere har utviklet egen programvare som er proprietær slik vi forstår det, og at det å hente ut data fra microdata og over i andre verktøy ikke er helt enkelt. Hvorfor har det blitt en slik løsning?

— Utgangspunktet for microdata.no var som nevnt å lage en løsning som ga rask tilgang, på en billig måte og hvor det ikke ble stilt omfattende krav til søknadsprosesser, svarer Ørnulf Risnes, prosjektansvarlig for microdata.no 2-prosjektet hos NSD.

— Ordningen innebærer et anonymiserende grensesnitt som fjerner behovet for slike søknadsprosesser da en ikke behandler persondata direkte. Bruk av verktøy som opererer direkte på rådata er ikke forenlig med anonymiseringsmodellen som er valgt i microdata.no, legger han til.

Risnes forteller at de jobber kontinuerlig med å bedre analysefunksjonaliteten i microdata.no, men kan ikke åpne for bruk av egne programmererspråk eller verktøy og samtidig ivareta konfidensialitet som nevnt over.

— Det er derfor vi utvikler ulike løsninger for sikre analyserom, som for eksempel fjerntilgangsløsning-løsning som TSD (Tjenester for Sensitive Data - UiO), der brukerne kan arbeide med data med sine egne verktøy, legger han til.