No kan forskarane analysera liva våre utan å søkja
Pris. NSD sitt nye sjølvbetente register gjer at forskarane slepp å søkja for å få datatilgang. — Microdata er ei gullgruve for masterstudentar, seier stipendiat Jannike Gottschalk Ballo. No har nyvinninga fått personvernpris frå Datatilsynet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Me nordmenn er eit gjennomregistrert folkeferd. Kort sagt kan ein seia at det startar med medisinsk fødselsregister, og det siste som vert registrert om oss er dødsårsakregisteret.
Det seier Ørnulf Risnes. Han er avdelingsdirektør for IT og utvikling hos Norsk senter for forskingsdata (NSD) i Bergen, og har vore utviklingsleiar for det nye microdata.no.
Men det er viktig å tenkja på at dette ikkje er noko som kjem i staden for noko anna – det er eit supplement. Ein vil framleis kunne søkja på heilt vanleg måte.
Der forskarane før måtte bruka fleire månader og mykje pengar på å få tak i dei dataa dei treng, kan dei no få tilgang til data – heilt utan å søkja.
Balansekunst
Nyleg fekk microdata.no prisen «Innebygd personvern i praksis». Prisen vart delt ut av Datatilsynet, og noko av det NSD fekk, var eit kunstverk med namnet «Balansekunst». Eit passande namn, synest Risnes.
NSD og Statistisk sentralbyrå (SSB) har samarbeidd i nærare 40 år. NSD har godkjent bruk av forskingsdata, og SSB har funne fram dei aktuelle dataa.
— Me stilte oss spørsmålet «kva om ein kan jobba med data utan å sitja på dei sjølve?», seier Risnes.
Og det er det ein gjer med microdata. Ein får ikkje ut data på individnivå. Men ein slepp å søkja om noko som helst, dataa er tilgjengelege på microdata.no.
— Tala er forbundne med litt usikkerheit. Ikkje så mykje at det påverkar resultatet, men så mykje at personvernet er sikra. Ein kan mellom anna få vita at det i ein aktuell kommune er mellom fem og ti menn som det siste året har mottatt ein gitt stønad, men ein får ikkje vita om det er sju eller ni. Me balanserer mellom personvern og rette resultat, seier Risnes.
Fleire variablar kjem
Førebels kan ein nytta 124 variablar, men planen er at det skal leggast inn langt fleire. Microdata-prosjektet har vore støtta av Forskingsrådet, og no har Risnes og kollegaene hans søkt om meir pengar for å kunne vidareutvikla prosjektet.
— Me trur nok at microdata kanskje først og fremst er noko dei yngre forskarane kjem til å verta trekt mot. Det er billege data, institusjonane betaler abonnement. Men microdata kan brukast av alle forskarar, både dei etablerte så vel som doktorgrads-stipendiatar, men òg av masterstudentar, seier Risnes.
Han seier at meir røynde forskarar som er vane med å søkja om det dei vil ha, og som eksperimenterer meir med metode, kan meina at microdata ikkje gir dei det dei vil ha.
Eg tenkjer at ein av fordelane, òg for røynde forskarar, er at ein ved å nytta data frå microdata kan få stadfesta kva data som best belyser ei problemstilling. Så kan ein gå i gang med søknadsprosessen for å få ut fleire data. Tidlegare måtte ein søkja nærast i blinde.
— Men det er viktig å tenkja på at dette ikkje er noko som kjem i staden for noko anna – det er eit supplement. Ein vil framleis kunne søkja på heilt vanleg måte. Eg tenkjer at ein av fordelane, òg for røynde forskarar, er at ein ved å nytta data frå microdata kan få stadfesta kva data som best belyser ei problemstilling. Så kan ein gå i gang med søknadsprosessen for å få ut fleire data. Tidlegare måtte ein søkja nærast i blinde, seier Risnes.
Har venta på data i to år
— Det er ingen tvil om at dette bidraget er viktig og har eit breitt nedslagsfelt, seier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet til eigne nettsider.
— Microdata.no har potensiale til å verta utvikla til å omfatta nye område. Ved innsamling av stadig meir data i vår digitale kvardag, aukar interessa for å forska på desse dataa våre for å sjå samanhengar eller laga samanhengar mellom data som me legg att etter oss overalt. Det gjer det stadig viktigare med denne typen teknologi, meiner Thon.
— Eg har vore stipendiat i to år no. Før eg starta, var det allereie søkt om registerdata. Desse dataa har eg framleis ikkje fått. Men eg har brukt microdata og skrive ein artikkel som no er i ferd med å verta publisert.
Det seier Jannike Gottschalk Ballo. Ho er stipendiat ved Senter for velferds- og arbeidslivsforsking ved OsloMet, og har vore med i pilotgruppa som har testa microdata.
Ballo peikar på at microdata er særleg attraktive for stipendiatar, som har avgrensa med tid, og ho meiner det er ei gullgruve for masterstudentar.
— Men òg for meir røynde forskarar. Tida går for dei òg, når ein har fått eksterne midlar er det sett krav til kor raskt prosjektet skal koma i hamn. Då er det mykje å bruka kanskje to år på å venta på data.
— Kva prosjekt kan ein nytta microdata til?
— Det er interessant dersom ein vil sjå på endringar over tid, slik mellom anna sosiologar og samfunnsøkonomar gjer. I tillegg kan ein til dømes sjå på effekter av ei reform eller eit politisk vedtak.
— Til dømes innføring av kontantstøtte?
— Ja, det er eitt døme.
Kan etterprøva
Jon Ivar Elstad er forskar I ved Senter for velferds- og arbeidslivsforsking ved Oslomet, og har òg vore ein av forskarane i pilotgruppa.
— Det som er bra med microdata.no er framfor alt at forskarar og studentar får uproblematisk og ubyråkratisk tilgang til eit stort utval av SSB sine registerdata. Det sparar forskarar for den store tids- og ressursbruken me ofte har brukt på søknader og konsesjonar, seier han.
Elstad seier noko av det same som Risnes: Det store tilfanget av data gjer at ein kan arbeida meir fritt, testa ut hypoteser og undersøka spekulative innfall.
— Dette er ikkje alltid mogleg med data som me har fått etter søknader. Då er det ofte eit krav at ein skal grunngi databehovet med klare hypoteser, og ein skal visa til tidlegare forsking. Dersom ein får tilsendt registerdata etter søknad, er det krav til at dette er data som ikkje kan delast. Elstad meiner det er ein fordel at microdata nettopp kan sirkulera mellom forskarar, mellom anna fordi ein då i større grad enn vanleg kan etterprøva andre sine funn.
Stas med pris
— Det er veldig stas å få ein slik pris, særleg sidan det er saman med SSB. Samarbeidet mellom SSB og NSD er unikt i internasjonal samanheng, seier Risnes. — I tillegg er det kjekt å få pris for ei programvare som er utvikla her hos oss, i konkurranse med alle andre verksemder – ikkje berre innanfor akademia. No satsar me på fleire prisar, ein pris frå forskarane hadde vore endå meir stas.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
NTNUs styreleder kreftsyk
NTNU-styreleder Remi Eriksen har blitt diagnostisert med kreft, og trer derfor midlertidig til side både fra styreledervervet og fra jobben som konsernsjef i Det Norske Veritas (DNV).
Det skriver Universitetsavisa tirsdag.
I en pressemelding fra DNV opplyses det at Eriksen ble diagnostisert i forrige uke, og at han er optimistisk og håper å komme seg helt.Universitetsavisa viser til en melding på NTNUs intranett der universitetet skriver at det foreløpig ikke er avklart hvem som tar over rollen som styreleder mens Eriksen er til kreftbehandling.
NTNUs styreleder Remi Eriksen, her avbildet sammen med rektor Tor Grande under et tidligere styremøte, trer til side som styreleder mens han får kreftbehandling. Espen Halvorsen Bjørgan Går ut av politikken og tilbake til akademia
Byrådsleder i Bergen, Christine Meyer (H), tar ikke gjenvalg.
Hun vil tilbake til sin stilling som professor ved Norges handelshøyskole (NHH) etter kommunevalget i 2027. Til Bergens Tidende (BT) sier Meyer at hun alltid har sett for seg å bruke de siste årene av arbeidslivet på NHH. Meyer er straks 62 år gammel og har vært byrådsleder siden 2023.
Meyer har permisjon fra stillingen som professor i strategi og ledelse ved NHH. Hun ble professor i 2007, og fullførte doktorgraden i 1996.
Den siste tiden er det fremmet flere mistillitsforslag mot byrådet i bystyret, blant annet rettet mot Meyer.
– Jeg kan med hånden på hjertet si at disse sakene ikke har hatt noen innvirkning på min beslutning, sier Meyer til BT.
Christine Meyer (til venstre) sammen med ordfører Marit Warncke, som heller ikke tar gjenvalg. Høyre Norge gir 16 millioner til forskning med Ukraina
Totalt gir regjeringen 67 millioner kroner til forskningssamarbeid med ukrainske forskere, og har nå gitt de første elleve forskningsprosjektene til sammen 16 millioner kroner.
— Når krigen tar slutt, vil forskning være avgjørende for å bygge opp landet. Norge er en nær støttespiller til Ukraina, også innen forskningen, og nå knytter vi norske og ukrainske forskningsmiljøer enda tettere sammen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.
Hun mener internasjonalt samarbeid er avgjørende for ukrainske forskere og forskningsmiljøer.
Norges forskningsråd har samarbeidet tett med det ukrainske forskningsrådet om utlysningen, som var åpen for alle temaer. Det kom inn mange gode søknader, skriver regjeringen i pressemeldingen sin.
— Gjennom satsingen bidrar vi til å opprettholde og videreutvikle ukrainsk forskning, og legge grunnlaget for internasjonalt samarbeid som vil være avgjørende for Ukrainas fremtid. Det er svært viktig for oss å samarbeide med Ukraina og bidra til å styrke forskningen i en uhyre vanskelig tid, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.
Blant prosjektene er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og Lviv Polytechnic National University, som skal samarbeide om å utvikle bærekraftige natriumbatterier ved hjelp av avansert nanoteknolog.
Universitetet i Bergen og ukrainske forskere skal samarbeide om å styrke sikkerheten i kunstig intelligens og kryptografi.
Sigrun Aasland sier forskning vil være avgjørende for å bygge opp igjen Ukraina etter krigen. Nå knytter norske og ukrainske forskningsmiljøer seg enda tettere sammen. Ole Martin Wold Ny leder og nye styremedlemmer i Cicero
Ciceros valgkomité har utnevnt Hanne Rønneberg til ny styreleder etter at Jens Ulltveit-Moes periode tok slutt i 2025.
Rønneberg har sittet i styret siden 2016 og ble nestleder i 2020.
Samtidig er Henrik Urdal utnevnt til ny nestleder, mens Kjetil Houg og Helge Jordheim er nye styremedlemmer.
– Urdal og Jordheim bidrar med verdifull kunnskap fra norsk forskningssektor, og Houg styrker Ciceros erfaring med privat sektor og finanssektoren. Jeg er glad for at de har akseptert nominasjonen, sier Kristin Halvorsen, direktør i Cicero i en pressemelding.
Jordheim er professor ved Universitetet i Oslo, og leder av Senter for global bærekraft.
– Jeg er glad og stolt over å bli med i Cicero sitt styre, sier Jordheim.
Urdal er forsker I og direktør ved Institutt for fredsforskning (Prio). Houg er administrerende direktør i Folketrygdfondet.
Fra venstre: Hanne Rønneberg, Helge Jordheim, Henrik Urdal, og Kjetil Houg. Veidekke, Ola Sæter, Prio, Folketrygdfondet Går saman om KI-hjelp til lærarar
Eit nytt Gemini-senter skal leiast av Noregs størst lærarutdanning, som er ved NTNU. Institutt for lærarutdanning (ILU) samarbeider med KI-ekspertar på SINTEF og Universitetet i Oslo (UiO), og skal mellom anna utvikle ei verktøykasse for bruk av KI som lærarar og lærarstudentar kan nytte seg av.
— Vi vil ha ei praktisk tilnærming. Forskarane på SINTEF og UiO kan generativ KI svært godt. Saman med erfarne folk på lærarutdanninga forsøker vi å lage ei bruk mellom forsking og utvikling, lærarstudentane og elevane, seier leiar for senteret Karina Rose Mahan.
Senteret har fått namnet Alducation, og det er først gong ei lærarutdanning står i spissen for eit slikt senter, ifølgje Mahan. I løpet av dei fire komande åra skal det arrangerast seminar, webinar og konferansar for forskarar og lærarar.
Karina Rose Mahan (til høgre) er leiar av AIducation og førsteamanuensis ved lærerutdanningen ILU). Her saman med Han Han, postdoktor og leiar for språk og teknologi ved ILU. Monika Nyhagen/NTNU Mahan seier det nye senteret også er ei slags krisehjelp.
— Sidan generative KI-verktøy som ChatGPT kom, har lærarane nærast kome i ei krise. Ting har skjedd veldig fort, det finst få retningslinjer og mykje fusk. Vi håper å bidra med kompetanse og innsikt om korleis ein kan bruke KI – og også når ein ikkje bør bruke det, seier Mahan.
Det finst i dag 51 ulike Gemini-senter som har som oppgåve å bygge arenaer og fagmiljø på tvers av fag, faggrupper ved NTNU, SINTEF, Universitetet i Oslo, St. Olavs Hospital og NTNU Samfunnsforskning AS.
Studenter vinner pris for boligdesign under bro
To studenter mottar Doga-merket Nykommer etter sin bacheloroppgave om studentboliger.
I sin bacheloroppgave foreslår studentene Hesam Booryaei og Daaneel Rahman på Bergen arkitekthøgskole at studenter kan bo under en bro, nærmere bestemt Puddefjordsbroen.
– Vi har selv kjent på hvordan det er å være student i en by der det er kamp om boliger, og vi ønsket å utfordre etablerte oppfatninger om hvilke rom i byen som har verdi, sier Booryaei i en pressemelding.
Design- og arkitektur Norge (Doga) deler hvert år ut Doga-merket Nykommer, som skal hedre og synliggjøre de beste prosjektene fra studenter og nyetablerte innen design og arkitektur. Tre prosjekter har i år fått utmerkelsen.
– Å motta DOGA-merket Nykommer betyr enormt mye for oss både personlig og faglig. Utmerkelsen gir oss sterkere stemmer som arkitekter, og motiverer oss til å fortsette å jobbe med prosjekter som skaper reell verdi for mennesker og samfunn, sier Rahman.
Hvert år skriver mediene om press på leiemarkedet for studenter, og det er lange køer på studentboliger hver sommer. Arkitektstudentene Booryaei og Rahman viser et alternativ i Puddefjordsbroen, et område som forbindes med støy, skygge og utrygghet. Det er samtidig et sentralt sted i Bergen, så de spør: Går det an å bygge boliger i dette restarealet?
– Vi håper prosjektet kan inspirere både kommuner, studentsamskipnader og arkitektmiljøer til å se nye muligheter på steder som ellers blir ignorert, sier Booryaei.
Daaneel Rahman og Hesam Booryaei vil bygge studentboliger under Puddefjordsbroen i Bergen. Det vinner de pris for. Illustrasjon: Rahman/Booryaei Seks får pris for fremragende undervisning
Olav Thon Stiftelsen deler ut seks priser for fremragende undervisning i høyere utdanning, melder stiftelsen i en pressemelding.
Hver prisvinner mottar en halv million kroner, medalje og diplom. Se listen over prisvinnerne nederst i saken.
I tillegg gir Olav Thon Stiftelsen støtte til nordisk forskningssamarbeid i medisin. Tre nordiske forskningsprosjekter får 16 millioner kroner over fire år, for å forske blant annet på Parkinson og Alzheimer.
Utdelingen av undervisningsprisene er 5. mars, i Universitetsaulaen til Universitetet i Oslo (UiO). To av prisvinnerne er forskere ved UiO, og rektor Ragnhild Hennum gratulerer.
– Forskning og utdanning er vår kjernevirksomhet og fremste bidrag til samfunnet. Jeg er veldig stolt av det imponerende arbeidet som blir lagt ned av vinnerne – og øvrige undervisere og forskere på UiO – hver eneste dag, sier Hennum på universitetets nettside.
Disse vinner pris for fremragende undervisning:
- Professor Jostein Bakke, geovitenskap, Universitetet i Bergen
- Dosent Morten Brekke, matematikk/naturvitenskap, Universitetet i Agder
- Professor Lars Herfindal, farmasi, Universitetet i Bergen
- Professor Karina Bakkeløkken Hjelmervik, matematikk, Universitetet i Sørøst-Norge
- Førsteamanuensis Marit Valla, medisin, NTNU, Trondheim
- Professor Odd Martin Vallersnes, medisin, Universitetet i Oslo
Kongens heder til professor emeritus ved UiA
Professor emeritus Per Kjetil Farstad ved Universitetet i Agder har fått Kongens fortjenstmedalje for sitt bidrag til musikklivet i Norge og internasjonalt gjennom nær 50 år.
Farstad er musiker og pedagog, og har gjennom sin karriere vært en av de fremste utøverne i Norge innen lutt og klassisk gitar, skriver UiA på sine nettsider.
Han har vært dekan ved Fakultet for kunstfag ved UiA og har doktorgrad fra Universitetet i Gøteborg og en æresdoktorgrad fra Westfälische Wilhelms-Universität Münster.
Farstad var også en drivkraft i arbeidet med å opprette de rytmiske musikkstudiene ved Agder musikkonservatorium, senere Universitetet i Agder. Han var prosjektleder for rytmisk musikk fra 1984 til 1994 og spilte en sentral rolle i prosessen med å etablere bachelor- og masterstudier på området.
Fredag mottok professor emeritus Per Kjetil Farstad både medalje og diplom av statsforvalter Gina Lund (t.v.) på vegne av Kongen, og varaordføreren i Kristiansand Charlotte Beckmann Finnestad. UiA
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!