Forskere krever å få bedre tilgang til statistiske data

Forskningsmiljøene i Norge har gått sammen og vil ha bedre tilgang til de store mengdene registerdata som Statistisk sentralbyrå (SSB) sitter på. De viser til den store verdien registrene har for forskningsprosjekter og som kunnskapsgrunnlag for politikk, og sier at det er blitt svært tidkrevende og dyrt å få ut dataene de trenger.

Nå har Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) og Universitets- og høgskolerådet (UHR) henvendt seg til SSBs ledelse og bedt om at tilgangen til data bedres, og i august sendte de en felles henvendelse til statistikklovutvalget, som for tiden vurderer statistikkloven og Statistisk sentralbyrås virksomhet.

Ber om at skattkisten åpnes

I et innlegg i Aftenposten 30. oktober skriver fire ledere av forskningsinstitutter, deriblant direktør Sveinung Skule ved NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), at SSB har gjort det vanskeligere, mer tidkrevende og mer uforutsigbart for forskere å få tilgang til data.

«Norske registerdata er en skattkiste for norsk forskning. Dessverre har Statistisk sentralbyrå gjort det vanskelig å åpne kistelokket. Dette kan og bør Statistikklovutvalget gjøre noe med», skriver de.

I tillegg til Skule har også daglig leder Tone Fløtten ved Fafo, direktør Tanja Storsul ved Institutt for samfunnsforskning og forskningsdirektør Ingrid Helgøy ved Uni Research Rokkansenteret undertegnet innlegget.

I brevet til statistikklovutvalget skriver FFA og UHR at de over tid mottatt en rekke henvendelser fra forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler om utfordringer ved tilgang til registerdata fra SSB både til bruk i forskningsprosjekter og kunnskapsgrunnlag for politikk finansiert av sentralforvaltningen.

Khrono har bedt om kommentarer fra ledelsen i SSB, men har fått til svar at de ikke ønsker å kommentere kritikken fra forskningslederne nå.

«SSB er en propp»

Direktør Sveinung Skule i NIFU sier til Khrono at det er blitt mer tidkrevende å få ut data fra SSBs registre og at det dessuten er blitt mye mindre transparent og uforutsigbart både hvor lang tid det vil ta og hva det vil koste å få ut data.

— Hvilke konsekvenser får dette for forskningen?

—  Det gjør at det er blitt vanskelig å få gjennomført prosjekter finansiert av Forskningsrådet innen tre år, som er den vanlige tidsrammen, for ikke å snakke om oppdragsprosjekter for eksempel for departementer, der tidsfristene gjerne er kortere. Departementene trenger ofte kunnskapsgrunnlag for stortingsmeldinger og andre prosesser og da er tidsfristene kortere. Dessuten er det vanskelig å beregne kostnadene, sier Skule.

Han uttaler seg både som direktør ved NIFU og som nestleder i Forskningsinstituttenes fellesarena.

Skulle sier at noe av problemet antagelig ligger i statistikkloven, mens noe skyldes intern organisering i SSB og byråets tolkning av loven. Som et eksempel viser han til et forskningsprosjekt om innvandreres utdanningsprestasjoner.

— SSB har veldig gode data både på hvor folk kommer fra og hvilke prestasjoner de oppnår i utdanning. La oss si at vi bestiller et datasett på dette til et forskningsprosjekt. Så ønsker vi senere å oppdatere forskningen. Da må vi bestille akkurat de samme dataene på nytt, selv om det forrige prosjektet ikke er slutt, og selv om vi har tillatelser fra Datatilsynet eller personvernombudet til det nye prosjektet. Dette medfører en stor ekstra arbeidsbelastning både for forskningsmiljøet og for SSB som har kø og for lite kapasitet til å behandle sakene. Dermed blir SSB en propp, og forskningen blir langt mer kostbar og tidkrevende enn nødvendig, sier han.

Han sier også at det er lite transparent hvilke krav som settes fra SSBs side for å få benytte data og at dette synes å varierer med hvilken saksbehandler man får.

— Pesonvernhensyn må selvsagt ivaretas, det er det ingen som stiller spørsmål ved, men dette blir svært tidkrevende og vanskelig å forholde seg til, sier han.

Har skjedd over år

Daglig leder Tone Fløtten (bildet under) i forskningsinstituttet Fafo sier at det har vært en utvikling over mange år, der det er blitt stadig vanskeligere og mer tidkrevende å få ut data fra SSB.

— Det kan ta måneder, og opp mot et år, å få ut dataene vi trenger. Det gjør at det blir vanskelig for å få gjennomført våre oppdrag, først og fremst de kortsiktige prosjektene, men også langsiktige forskningsrådsprosjekter, sier hun.

Hun sier at det ble markert vanskeligere å få ut data fra SSBs registre etter en omlegging i SSB for noen år siden. Da endret SSB organisering og rutiner for tilgang til dataene.

— I tillegg til at det kan ta svært lang tid og er kostbart å få persondata, har vi opplevd at SSB har nektet å levere ut data til enkelte prosjekter, at de har vært uenige med Datatilsynet i hvilke variabler som kan utleveres og at de leverer datasett med feil i, sier hun.

Fløtten håper at statistikklovutvalgets gjennomgang både av statistikkloven og av SSBs rolle skal  føre til en bedring når det gjelder forskeres tilgang på data. I innlegget skriver hun og de andre forskningslederne at de håper dette vil gi en avklaring av hvilke forpliktelse SSB har overfor forskerne.

«Vi håper både utvalget og lovgiver ser alvoret i problemstillingene vi fremhever. Norges dataregistre er et fellesgode, og det må sikres at de kan brukes til samfunnets nytte», skriver de i innlegget i Aftenposten.

Skaper dobbeltarbeid

Direktør Tanja Storsul ved Institutt for samfunnsforskning sier at det tar svært lang tid og er blitt veldig dyrt å få ut data fra SSB.

— Hva er konsekvensen av dette for ditt institutt?

— Konsekvensen er at det er vanskelig for oss å få ut dataene vi trenger til våre store forskningsoppdrag, som blant annet er finansiert av Forskningsrådet. SSB har et nasjonalt ansvar for mange store dataregistre, og sitter på data vi trenger for eksempel innen skatt, trygd og sysselsetting, sier hun.

Hun sier at det i noen tilfeller er mulig å hente dataene fra andre kilder, for eksempel NAV.

— Men det gir en ekstra arbeidsbelastning for NAV, som allerede har avgitt data til SSB. Dessuten ønsker vi å koble data fra flere kilder, og da trenger vi tilgang til SSBs registre, sier hun.

Praktiske problemer

Statistikklovutvalget ledes av dekan Nils-Henrik M. von der Fehr ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Utvalget skal legge fram sin rapport innen 15. desember.

Von der Fehr sier til Khrono at utvalget skal se mer overordnet på hvordan man kan legge til rette for å utnytte dataressursene i SSB.

— En del av det som forskerne viser til er praktiske problemer som SSB må løse, og som handler om ressurser og priser. Det er i utgangspunktet ikke noe vi kan gjøre noe med, sier han.

— Opplever du også, som forsker, problemer med tilgang til SSBs data?

— Jeg opplever det gjennom mine kolleger på fakultetet, de er opptatt av dette, sier von der Fehr.

Han viser også til at det er en reell kostnader ved SSBs datahåndtering.

— Det er en reell kostnadsside, og spørsmålet blir om det skal tas gjennom bevilgninger eller ved brukerbetaling, sier han.

Skal se på uklarheter

I mandatet til utvalget står det at SSB har bred hjemmel til å innhente opplysninger fra offentlige registre, ifølge dagens statistikklov. Det er blitt stadig flere offentlige registre, og det kan oppstå uklar rollefordeling mellom SSB og andre offentlige virksomheters statistikker, heter det. Derfor er en av utvalgets oppgaver å definere nærmere hvilke krav som skal stilles til offisiell statistikk og hvilke statlige organ som bør utarbeide og publisere den.

Utvalget skal også se på problemene med utlevering av data. Ifølge statistikkloven skal SSB gi opplysninger til statistisk bruk for forskningsformål og for offentlig planlegging, innenfor de rammer hensynet til personvern og statistisk konfidensialitet setter, som det heter.

Et av problemene er at statistikkloven ikke skiller mellom sensitive og ikke-sensitive data, eller mellom data som har lovpålagt taushetsvern og data som er lovpålagt offentlighet. Dermed defineres alle data som utleveres fra SSB som beskyttelsesverdige ifølge statistikkloven, står det i mandatet.

Dette er noe av det utvalget ser nærmere på, og det står i mandatet at graden av sensitivitet bør ha betydning for hvilke krav som stilles til behandling av opplysningene, og hvordan statistikk og analyser produseres.