fusk

Ingvild Kjerkol klager på fuskevedtak. Avgjørelse kommer tidligst i september

Saksbehandlingstid i Felles klagenemnd er nå minst fire måneder.

Nå avgåtte helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) under pressekonferansen på statsministerens kontor (SMK).
Jørgen Svarstad
Tekst: Jørgen Svarstad
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Publisert Sist oppdatert

Ap-politiker og tidligere helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) ble i april felt for fusk av Nemnda for studentsaker ved Nord universitet i masteroppgaven hun leverte, sammen med en medstudent, i 2021. Det førte til at hun måtte gå av som helseminister. 

Men Kjerkol er uenig i fuskevedtaket og har bestemt seg for å klage. Det opplyser Kjerkol via sin advokat Marianne Klausen til NTB.

— Sensorene foretok en forsvarlig vurdering i 2021 og har ikke gått utenfor de rettslige rammene de har som fagpersoner, skriver Klausen, ifølge NTB.

— Sensurvedtaket de fattet, er derfor gyldig, og masteroppgaven skulle ikke vært annullert, skriver hun videre.

— Alle studenter skal ha lik mulighet til å klage, og det gjelder også Kjerkol, sier studentenes leder, Oline Sæther, til Khrono.

Det var for tre uker siden at Nemnda for studentsaker ved Nord universitet annullerte masteroppgaven. 

Studentene hadde frist til torsdag med å bestemme seg for om de ville klage eller ikke. Nå må nemnda ved Nord universitet se på saken på nytt, opplyser nemndas sekretariat til Khrono. Om de opprettholder sitt vedtak går saken videre til Felles klagenemnd, som er et nasjonalt organ som behandler blant annet fuskesaker.

Saksbehandlingstiden for nye saker der er per nå på omtrent fire måneder. Det betyr at Kjerkols sak tidligst vil bli avgjort i september.

Hans Petter Graver.

Klausen var leder for klagenemnda 

Den tidligere helse- og omsorgsministeren har selv ikke ønsket å utdype beslutningen om å klage overfor NTB.

— Ingvild Kjerkol har gått av som statsråd og er nå leder av Stortingets energi- og miljøkomité. Hun ønsker å fokusere på sine nye oppgaver og vil ikke å gi noen ytterligere kommentar til klagen, skriver Klausen.

Marianne Klausen er selv tidligere leder av nemnda som nå skal behandle klagen. Hun gikk i september i fjor av som leder av Felles klagenemd, etter at VG avslørte at hun hadde blitt ulovlig oppnevnt for en tredje periode av Kunnskapsdepartementet. Man kan etter forskriften kun oppnevnes som medlem av nemnda for to perioder. 

— Ikke inhabil 

Fire av dagens medlemmer satt i nemnda da Klausen var leder. Men ifølge jussprofessor Hans Petter Graver betyr ikke dette at noen er inhabile.

— I utgangspunktet er det ikke noe inhabilitet her. For inhabilitet krever at det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten. Da må det blant annet legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel eller ulempe for noen som de som skal avgjøre saken har nær tilknytning til, sier han.

— Og at man har sittet i samme nemnd, er ikke i seg selv nok til at man kan si de har nær personlig tilknytning. Det er nokså opplagt etter mitt syn.

Sekretariatet i Felles klagenemnd skriver i en e-post til Khrono at de, og nemndas medlemmer, vurderer habiliteten i hver enkelt sak.

— Gå på rettssikkerheten løs

Marianne Klausen har tidligere argumentert med at Nord universitet ikke hadde anledning til å annullere masteroppgaven.

Minst én av to faktorer må være til stede for å kunne annullere, har hun argumentert. Universitetet må enten mene at sensurvedtaket fra 2021 er ugyldig. Eller det må ha fremkommet nye og relevante opplysninger i saken.

— Universitetet har ikke opplyst at det har tilkommet nye opplysninger som ikke var kjent for sensorene da sensur ble gitt i 2021. De har heller ikke hevdet at beslutningen om å gi dem sensur i 2021 er ugyldig av andre grunner, har Klausen sagt til NRK. 

Hun mener det kan gå på rettssikkerheten løs om annulleringsvedtaket blir stående.

— Skulle loven åpne for en slik omgjøringsadgang, vil det i så fall bety at alle som har levert inn en oppgave og fått den sensurert og godkjent, må gå rundt i uvisshet resten av livet fordi oppgaven deres når som helst kan bli vurdert på nytt, uttalte hun til Khrono.

Kommisjon kom til annen konklusjon

Masteroppgaven ble først gått gjennom av en kommisjon, som Nord universitet nedsatte før saken ble behandlet av studentnemnda. 

Som Khrono har fortalt, kom denne kommisjonen til en annen konklusjon enn studentnemnda. 

Blant annet mente kommisjonen at plagiatet ikke var gjort med forsett, altså med vilje. 

— Vi kom til en annen konklusjon enn nemnda. Vi kom til at det var mistanke om fusk som følge av plagiat, men i langt mindre omfang og under tvil. Debatten må løftes for å bedre rettssikkerhet for den sårbare part, uttalte Lars Klemsdal, en av de to medlemmene av den faglige kommisjonen, til Khrono. 

Endring i lovverket

Ruben Haugland, advokat i Advokatfirmaet Auxilium, sier til Khrono at han håper Kjerkol-saken vil føre til en endring i lovverket. Han har selv tidligere sittet i Felles klagenemnd, og også bistått studenter som har klaget sakene sine inn til nemnda.

— Jeg håper resultatetet av dette opplegget er at flere ser at det regelverket vi har når det gjelder juks er helt håpløst, sier han.

— Det er blitt snakket om behovet for en endring i mange år, og i mellomtiden har mange blitt utestengt. Det er synd, og ikke noe vi får reparert, men nå er det på tide med en endring.

—  Såpeopera

Jussprofessor Tarjei Bekkedal har tidligere reagert kraftig på at Kjerkol bruker Klausen som advokat. 

Nå sier han: 

— Klausens sidebytte reiser ikke nødvendigvis advokatetiske spørsmål, men det hele får litt preg av såpeopera. Utad svekker rolleblandingen tilliten til forvaltningen. Det vil se rart ut om Felles klagenemnd og Høyesterett nærmest samtidig skal vurdere ulike saker med Klausen på begge sider av bordet. 

— Dette har jeg ingen kommentar til, svarer Marianne Klausen.

marianne klausen ingvild kjerkol fusk nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS