Ingvild Kjerkol klager på fuskevedtak. Avgjørelse kommer tidligst i september

Ap-politiker og tidligere helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) ble i april felt for fusk av Nemnda for studentsaker ved Nord universitet i masteroppgaven hun leverte, sammen med en medstudent, i 2021. Det førte til at hun måtte gå av som helseminister. 

Men Kjerkol er uenig i fuskevedtaket og har bestemt seg for å klage. Det opplyser Kjerkol via sin advokat Marianne Klausen til NTB.

— Sensorene foretok en forsvarlig vurdering i 2021 og har ikke gått utenfor de rettslige rammene de har som fagpersoner, skriver Klausen, ifølge NTB.

— Sensurvedtaket de fattet, er derfor gyldig, og masteroppgaven skulle ikke vært annullert, skriver hun videre.

— Alle studenter skal ha lik mulighet til å klage, og det gjelder også Kjerkol, sier studentenes leder, Oline Sæther, til Khrono.

Det var for tre uker siden at Nemnda for studentsaker ved Nord universitet annullerte masteroppgaven. 

Studentene hadde frist til torsdag med å bestemme seg for om de ville klage eller ikke. Nå må nemnda ved Nord universitet se på saken på nytt, opplyser nemndas sekretariat til Khrono. Om de opprettholder sitt vedtak går saken videre til Felles klagenemnd, som er et nasjonalt organ som behandler blant annet fuskesaker.

Saksbehandlingstiden for nye saker der er per nå på omtrent fire måneder. Det betyr at Kjerkols sak tidligst vil bli avgjort i september.

Kjerkol-saken

Bernt: — Brudd på grunnleggende krav til rettssikkerhet

Klausen var leder for klagenemnda 

Den tidligere helse- og omsorgsministeren har selv ikke ønsket å utdype beslutningen om å klage overfor NTB.

— Ingvild Kjerkol har gått av som statsråd og er nå leder av Stortingets energi- og miljøkomité. Hun ønsker å fokusere på sine nye oppgaver og vil ikke å gi noen ytterligere kommentar til klagen, skriver Klausen.

Marianne Klausen er selv tidligere leder av nemnda som nå skal behandle klagen. Hun gikk i september i fjor av som leder av Felles klagenemd, etter at VG avslørte at hun hadde blitt ulovlig oppnevnt for en tredje periode av Kunnskapsdepartementet. Man kan etter forskriften kun oppnevnes som medlem av nemnda for to perioder. 

— Ikke inhabil 

Fire av dagens medlemmer satt i nemnda da Klausen var leder. Men ifølge jussprofessor Hans Petter Graver betyr ikke dette at noen er inhabile.

— I utgangspunktet er det ikke noe inhabilitet her. For inhabilitet krever at det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten. Da må det blant annet legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel eller ulempe for noen som de som skal avgjøre saken har nær tilknytning til, sier han.

— Og at man har sittet i samme nemnd, er ikke i seg selv nok til at man kan si de har nær personlig tilknytning. Det er nokså opplagt etter mitt syn.

Sekretariatet i Felles klagenemnd skriver i en e-post til Khrono at de, og nemndas medlemmer, vurderer habiliteten i hver enkelt sak.

Kjerkol-saken

— Kjerkol utviser dårlig dømmekraft ved å velge Klausen som sin advokat

— Gå på rettssikkerheten løs

Marianne Klausen har tidligere argumentert med at Nord universitet ikke hadde anledning til å annullere masteroppgaven.

Minst én av to faktorer må være til stede for å kunne annullere, har hun argumentert. Universitetet må enten mene at sensurvedtaket fra 2021 er ugyldig. Eller det må ha fremkommet nye og relevante opplysninger i saken.

— Universitetet har ikke opplyst at det har tilkommet nye opplysninger som ikke var kjent for sensorene da sensur ble gitt i 2021. De har heller ikke hevdet at beslutningen om å gi dem sensur i 2021 er ugyldig av andre grunner, har Klausen sagt til NRK. 

Hun mener det kan gå på rettssikkerheten løs om annulleringsvedtaket blir stående.

— Skulle loven åpne for en slik omgjøringsadgang, vil det i så fall bety at alle som har levert inn en oppgave og fått den sensurert og godkjent, må gå rundt i uvisshet resten av livet fordi oppgaven deres når som helst kan bli vurdert på nytt, uttalte hun til Khrono.

felles klagenemnd

To tingretter: Fuskevedtak gyldige tross ulovlig oppnevnelse av leder

Kommisjon kom til annen konklusjon

Masteroppgaven ble først gått gjennom av en kommisjon, som Nord universitet nedsatte før saken ble behandlet av studentnemnda. 

Som Khrono har fortalt, kom denne kommisjonen til en annen konklusjon enn studentnemnda. 

Blant annet mente kommisjonen at plagiatet ikke var gjort med forsett, altså med vilje. 

— Vi kom til en annen konklusjon enn nemnda. Vi kom til at det var mistanke om fusk som følge av plagiat, men i langt mindre omfang og under tvil. Debatten må løftes for å bedre rettssikkerhet for den sårbare part, uttalte Lars Klemsdal, en av de to medlemmene av den faglige kommisjonen, til Khrono. 

Endring i lovverket

Ruben Haugland, advokat i Advokatfirmaet Auxilium, sier til Khrono at han håper Kjerkol-saken vil føre til en endring i lovverket. Han har selv tidligere sittet i Felles klagenemnd, og også bistått studenter som har klaget sakene sine inn til nemnda.

— Jeg håper resultatetet av dette opplegget er at flere ser at det regelverket vi har når det gjelder juks er helt håpløst, sier han.

— Det er blitt snakket om behovet for en endring i mange år, og i mellomtiden har mange blitt utestengt. Det er synd, og ikke noe vi får reparert, men nå er det på tide med en endring.

Kjerkol-saken

Vurderte Kjerkols oppgave og kom til en annen konklusjon enn nemnda

—  Såpeopera

Jussprofessor Tarjei Bekkedal har tidligere reagert kraftig på at Kjerkol bruker Klausen som advokat. 

Nå sier han: 

— Klausens sidebytte reiser ikke nødvendigvis advokatetiske spørsmål, men det hele får litt preg av såpeopera. Utad svekker rolleblandingen tilliten til forvaltningen. Det vil se rart ut om Felles klagenemnd og Høyesterett nærmest samtidig skal vurdere ulike saker med Klausen på begge sider av bordet. 

— Dette har jeg ingen kommentar til, svarer Marianne Klausen.