NTNU har fått i oppdrag å utvikle et helhetlig indikatorsett for måling og synliggjøring av nyskapings- og innovasjonsaktiviteten ved universitet og høgskoler, skriver Toril Hernes. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
NTNU har fått i oppdrag å utvikle et helhetlig indikatorsett for måling og synliggjøring av nyskapings- og innovasjonsaktiviteten ved universitet og høgskoler, skriver Toril Hernes. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Slik blir vi mer relevante for samfunnet

Innovasjon. Universitetene og høyskolene bidrar allerede til å oppfylle næringslivets og samfunnets behov. Men hvordan kan vi gjøre det bedre, spør prorektor ved NTNU, Toril A. N. Hernes.

Publisert

Universitets- og høgskolesektorens samfunnsoppdrag preges i økende grad av forventninger om å bidra til innovasjon og omstilling. Med cirka 300.000 studenter som skal ut i arbeidslivet, samt kunnskap og løsninger som genereres gjennom forskning og innovasjon, har sektoren vår stor påvirkning på samfunnsutviklingen.

Dette bør i større grad synliggjøres for omverdenen. Gjennom en utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet har NTNU fått i oppdrag å utvikle et helhetlig indikatorsett for måling og synliggjøring av nyskapings- og innovasjonsaktiviteten ved universitet og høgskoler.

Norge må ha et velfungerende og helhetlig system der stafettpinnen bringes effektivt fra universistets- og høgskolesektoren over i arbeidslivet.
Toril N. Hernes
Prorektor for nyskaping, NTNU

I den forbindelse legger vi til grunn at bidrag fra hele universitetets faglige kjernevirksomhet må inkluderes og synliggjøres, – ikke bare aktivitetene som er direkte relatert til kommersialisering og selskapsetablering. Dette fordi sektoren bidrar til verdiskaping gjennom alle kjerneoppgavene: utdanning, forskning, kunstnerisk virksomhet, innovasjon og formidling.

Den endelige rapporten som presenterer indikatorer for universitetenes bidrag til innovasjon overleveres statsråden i våres, men en liten smakebit fikk vi på Strukturkonferansen i Trondheim 11. februar.

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har nylig sendt ut rapporten «Incentiver for kommersialisering» av Menon Economics på høring. Formålet med utredningen er å få mer kunnskap om hvordan dagens insentiver for kommersialisering av forskningsresultater i universitets- og høgskole-sektoren virker, og om det er behov for å gjøre endringer i dagens insentivstruktur.

Menon-rapporten peker på at vi har sett liten økning i kommersialiseringsaktivitet ved universitetene siden 2000-tallet. Unntaket er et klart oppsving de seneste tre til fire årene. Dette begrunnes med offentlige støtteordninger. For å øke bidraget til nyskaping og innovasjon må offentlige virkemidler og insentiver i økende grad målrettes for å utløse potensialet i UH-sektoren.

Derfor er denne høringen, samt virkemiddelgjennomgangen som Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har satt i gang, viktige tiltak. NTNU jobber systematisk med nyskaping innenfor de rammevilkårene vi har, blant annet gjennom å tydeliggjøre linjeansvar og å styrke tilgang på kompetanse og kapasitet i fagmiljøene.

I 2018 etablerte NTNU et «Strategisk program for kunnskapsbasert innovasjon» for å realisere taktomslag på omsetting av kunnskap fra forskningen til konkrete produkter og tjenester som skal bidra til verdiskaping. 15 innovasjonsledere skal jobbe tett med fagmiljøene og spore opp interessante forskningsresultater som kan utvikles videre til nye produkter og tjenester. Dette skal skje i samarbeid med fagmiljø, eksisterende næringsliv, offentlig sektor, Technology Transfer Office og investorer.

Dette skal blant annet bidra til å modne ideene fra akademia til mer investeringsklare prosjekter, og raskere koble på forretningsforståelse og samfunnsrelevans. Ambisjonene er at flere av selskapene fra akademia skal få bedre forutsetninger til å vokse til robuste selskaper eller raskere overføres til produkter og tjenester i eksisterende næringsliv og offentlig sektor.

Tiltakene kan bidra til at nyskaping gradvis innarbeides og blir en mer integrert del av forsknings-og utdanningsmiljøene. Men dette er ikke nok hvis vi skal lykkes med å utløse potensialet. Sektoren mangler velfungerende insentiver, meritteringsordninger og gode stillingsstrukturer for innovasjon og nyskaping.

I tillegg er det behov for økte rammer til virkemidler som gir mulighet til å utvikle og modne ideer og forskningsresultater før selskap etableres. Menon-rapporten peker på mange viktige forhold internt i UH sektoren i nyskapingsarbeidet. Men vi må også se på hvordan økosystemet for næringsutvikling i Norge utenfor akademia samhandler med insentivene internt i akademia. For dette må henge sammen.

Norge må ha et velfungerende og helhetlig system der stafettpinnen bringes effektivt fra universistets- og høgskolesektoren over i arbeidslivet. Den største verdiskapingen fra universitetene skjer til eksisterende næringsliv og offentlig sektor. Kommersialiseringer ved nyetableringer utgjør i dag en forholdsvis liten del av universitetenes bidrag til innovasjon, men har stort potensial for å øke i fremtiden.

Gjennomgangen av virkemidler må sikre at fremtidens økosystem blir helhetlig og robust, slik at vi kan utløse potensialet for verdiskaping fra sektoren vår.