Skal få mer nyskaping ved å måle innovasjon med nye indikatorer

Både gjennom sitt tildelingsbrev og sin utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet er NTNUs oppdrag med å utvikle et helhetlig indikatorsett for måling og synliggjøring av nyskapings- og innovasjonsaktiviteten ved universitet og høgskoler med NTNU som eksempel presisert og framhevet.

— Dette skal opp som en orienteringssak på dagens styremøte i NTNU, forteller prosjekteier for NTNU utviklingsprosjekt, prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes.

Med seg i arbeidet har hun hatt prosjektleder og seniorrådgiver Sølvi Silset fra rektors stab. NTNU har også nedsatt en egen arbeidsgruppe som har arbeidet med prosjektet i samarbeid med flere forskere ved NIFU som har bidratt med kunnskapsgrunnlag og faglig rådgivning.

— Best i verden når samspillet fungerer

— Det er spennende at vi nå skal synliggjøre innovasjonstakten og aktiviteten ved universitetene. Vi ser at universitetenes bidrag på dette området historisk sett har vært langt større enn utenomverdenen kanskje har forstått, sier Hernes.

Hun legger til at det var svært positivt at samarbeid mellom næringsliv og universitetene, og innovasjon, bærekraft og verdiskaping, ble satt på dagsorden på årets kontaktkonferanse i Oslo tirsdag.

• Les også: Nybø: Sektoren kan bidra til at Norge fortsatt skal være et Lykkeland

— Universitetene er jo helt sentrale aktører når vi skal løse og møte morgendagens utfordringer. Det er vi som leverer studentene som skal ut i arbeidslivet, og vi sitter med kunnskap og kompetanse som er avgjørende, understreker prorektoren.

Hernes legger til at nøkkelen ligger i å få til et godt samspill mellom næringsliv og akademia både i forskning, utdanning og innovasjon.

— Når vi får til dette er vi også best i verden, mener Hernes.

— Skal synliggjøre nyskaping

Hernes forteller at prosjektet er en del av NTNUs utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet, hvor ett av fem utviklingsmål er at «NTNU skal synliggjøre og øke nyskapingsaktiviteten med utspring fra klynger og sentre».

— Som del av dette utviklingsmålet er det satt et konkret mål om at «NTNU skal utvikle et helhetlig indikatorsett for måling og synliggjøring av nyskapingsaktiviteten», siterer Hernes fra utviklingsavtale og tildelingsbrev.

Hernes forteller at i rapporten for prosjektet har man laget en gjennomgang og man viser fram funn for utvikling av et foreslått indikatorsett.

— Indikatorsettet har en hovedstruktur som bygger på at universitetet bidrar til innovasjon gjennom alle sine kjerneoppgaver både med indirekte og direkte bidrag, sier Hernes.

Hun mener det er viktig å få med seg at selv om universitetene i mange tilfeller gir direkte bidrag til innovasjon, så mener hun at universitetenes hovedrolle ofte knyttet til indirekte bidrag gjennom aktiviteter og prosesser som potensielt kan bidra til innovasjon.

Vil synliggjøre en større bredde i bidraget til innovasjon

— I den forbindelse legger vi til grunn at bidrag fra hele universitetets faglige kjernevirksomhet må inkluderes og synliggjøres, dvs. ikke bare de aktivitetene som er direkte relatert til kommersialisering og næringslivssamarbeid, poengterer Hernes og legger til:

— Hele bredden av undervisning, forskning, kunstnerisk virksomhet og utviklingsarbeid, nyskaping/innovasjon og formidling må vurderes. Vi opererer altså med et bredt innovasjonsbegrep og en bred forståelse av universitetets bidrag.

• Les også: Gode incentiver for kommersialisering av forskning etterlyses

— Dere nærmer dere mål på dette prosjektet. Hva har overrasket deg mest i arbeidet?

— Vi har møtt stort gehør og engasjement over hele linja, men det har vært spesielt positivt for oss at våre humanister har vist så stor interesse for arbeidet. Dette handler nok også om at disse fagmiljøene gjør mye viktig arbeid knyttet til innovasjon som det ikke er så lett å få synliggjort. Dette er gledelig fordi det viser at vi har klart å favne og mobilisere hele bredden av aktivitet på universitetet, sier Hernes og fortsetter:

— Det er jo svært viktig at nyskaping og innovasjon ikke bare retter seg mot ren produktutvikling, men også handler om å utvikle nye tjenester for det offentlig, finne nye måter å undervise på, legge opp utdanningene våre på, og mye mer.

— Studentene trenger innsikt i bærekraft og innovasjon

På kontaktkonferansen tirsdag 15. januar, som er en møteplass for landets ledere på universiteter høgskoler og forskningsinstitutter deres statsråd, ble temaet om det grønne skiftet, bærekraft, innovasjon og samspill med næringslivet løftet fram.

Rektor på UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, var blant de som tok ordet fra salen.

— Jeg vil så et slag for studentene. Vi utdanner tusenvis av studenter hvert år. Det er de som skal danne grunnlaget for det grønne skifte vi må igjennom, men, poengterte Husebekk:

— Hvem og ikke minst hvordan skal vi få gitt at alle studentene innsikt i bærekraftig innovasjon? Selv er jeg professor i medisin, og har ikke så mye kunnskap om dette. Vi må sette oss ned å finne løsninger på dette og få det rullet ut på alle landets utdanningsinstitusjoner.

— Vi trenger mer samarbeid med samfunnsfag og humaniora

Svein Richard Brandtzæg er styreleder ved NTNU og konsernsjef for Norsk Hydro. Brandtzæg sa at han var blant dem som mener at studentene bør være lengre på utveksling enn noen uker for å virkelig nyttiggjøre seg det å være på utveksling. Han trakk også fram sin erfaring i Hydro som en innovativ bedrift.

— Når man ser på teknologiske løsninger er det mange gode eksempler på innovasjon, men jeg håper at vi kan gir mer oppmerksomhet til fagene innen samfunnsvitenskap og humaniora. Også disse fagene er relevante for arbeidslivet, trakk Brandtzæg fram og han la til:

— Hydro har 35.000 ansatte som jobber utenfor Norge. Vi trenger mer relevans fra universiteter og høgskoler for å støtte opp under vår aktivitet i utlandet. Vi trenger kompetanse på samfunnsforståelse og humanister, og jeg tror man har et potensial her til å bli mye bedre på et samspill med næringslivet. Dette håper jeg dere kan ta med dere når dere planlegger aktiviteter mot nyskaping og innovasjon.

Fikk medhold av Nybø

Og statsråd Iselin Nybø sa seg enig med både Husebekk og Brandtzæg.

— Jeg er helt enig med Brandtzæg. Vi kan ikke bare tenke teknologi, humaniora spiller en viktig rolle. Jeg tenker stortingsmeldingen vi jobber med på arbeidslivsrelevans er viktig her, og den må også handle om dette. Vi vil jo blant annet se spesielt på praksis, og typiske fag som i dag ikke har tilkobling til næringslivet, og dette gleder jeg meg til å komme i gang med, sa Nybø.

Avslutningsvis trakk Nybø fram at hun har stor tro på en versjon 2 av Lykkeland.

— Jeg har stor tro på at vi sammen skal gjøre 2019 og de kommende årene til en like stor suksess. At vi skal lykkes med forskningsdrevet innovasjon og skape nye, bærekraftige næringer i tiden fremover. Og at vi kan utvikle studieløp som kan forme morgendagens gründere, sa statsråden og la til:

— For det er få land som har et bedre utgangspunkt enn oss. Vi har mange verdensledende forskningsmiljøer. En høyt utdannet befolkning og dyktige fagarbeider. Et velfungerende demokrati og en sterk rettsstat. En økonomi de aller fleste kan misunne oss. Gjennom å satse på kunnskap, kompetanse og forskning har vi muligheten til å fortsette å være et lykkeland.