Akademisk ytringsfrihet
— Ikke så lett å endre holdninger
Åtte måneder er gått siden Kierulf-utvalget leverte utredningen om akademisk ytringsfrihet, men har noe endret seg ved norske universitet og høgskoler?
— Det viktigste er at folk har akademisk ytringsfrihet i bakhodet i det daglige, sier Anine Kierulf.
Det er gått snaut åtte måneder siden hun la frem utredningen om akademisk ytringsfrihet, men hvordan resultatene fra den tas i bruk rundt omkring i landet tror Kierulf det kan være vanskelig å måle.
— Det kan være virkningsfulle måter å implementere våre funn og anbefalinger på som ikke vises utad, og det kan være mer synlige og formelle måter å gjøre det på som ikke har samme effekt. For eksempel vil det være bedre om akademisk ytringsfrihet diskuteres løst og fast jevnlig i møter enn om det blir noen ord i en strategi som havner i en skuff, men det blir også vanskelig å se fra utsiden hva det har bidratt til, sier Kierulf og legger til:
— Men mitt inntrykk er at det er ganske mye en ønsker å gjøre noe med på holdningsnivå i akademia som det ikke blir gjort noe med rett og slett fordi det ikke er så lett å endre holdninger. Det blir gjerne med en strategi eller et utvalg som leverer en rapport, og så blir rapporten mottatt med jubel og lagt i en skuff.
Skaper ytringsrom ved UiS
— Akademisk ytringsfrihet er veldig viktig for oss. Vi hadde allerede iverksatt mange av anbefalingene fra utvalget og ser nå på om det er behov for ytterligere tiltak, svarer prorektor for innovasjon og samfunn ved Universitetet i Stavanger, Rune Dahl Fitjar, på spørsmål om hvordan de følger opp rapporten om akademisk ytringsfrihet fra i vår.
I tillegg til organisatoriske tiltak, mener Fitjar at rektoratet har bidratt til å legge til rette for en åpen samfunnsdebatt. Det har de gjort ved å legge til rette for at ulike typer ytringer kan brytes mot hverandre gjennom debattmøter med for eksempel Klimarealistene, i debattspaltene i aviser, samt gjennom å støtte regionale debattarenaer med både økonomi og programutvikling.
— Vi har en god del aktiviteter hvor vi prøver å skape rom for at ulike typer ytringer skal få komme til orde, og så skal vi fortsette å se på hva vi skal implementere av opplæring i organisasjonen. Det er jo ikke noe nytt at dette med å ytre seg er en del av opplæringen en får som akademiker, så for vår del handler det om hva vi skal forsterke og videreutvikle.
— Hva med ytringsvettreglene?
— Vi synes ytringsvettreglene er gode. Vi har publisert dem på våre ansattsider og har en plan for å formidle disse i våre formidlingskurs for ansatte og introduksjonskurs for nyansatte. Vi ser positivt på å ta i bruk alle nyttige verktøy som kan fremme en bedre ytringskultur i vår egen institusjon, sier Fitjar.
NMBU med ny strategi
— Vi har vært litt heldige med timingen. Vi har nettopp vedtatt ny strategi, og hadde tematikken og rapporten fra Kierulf-utvalget med oss i den prosessen. Det kommer til uttrykk gjennom verdiene våre og ambisjonene om å bli bedre på forskningsformidling, legge til rette for at forskere har det de trenger for å delta i den offentlige debatten og så videre, sier Curt Rice, rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
— Hva gjør dere helt konkret for å bedre ytringskulturen?
— Det vi gjør helt konkret er at vi tar aktuelle innspill fra rapporten inn i strategien. For eksempel står det der at akademisk frihet er et bærende prinsipp ved NMBU, og så må vi jobbe mer med å realisere de strategiske momentene, sier rektoren.
Enda et hakk mer konkret betyr det blant annet at kommunikasjonsavdelingen skal brukes for å gi forskere kompetansen de trenger til å være med i den offentlige debatten.
— Det gjelder alt fra intervjuer til debatter på sosiale medier. Spesielt sistnevnte synes mange er krevende ettersom det er en del tøffe tilbakemeldinger.
— Et av funnene til Kierulf-utvalget var at det ofte er forskerne selv om gir de tøffeste tilbakemeldingene. Jobber dere noe med den siden av det?
— Det er interessant at forskere er verst, og det tar vi med oss i det vi utvikler av kurs. Vi vet jo at terskelen for å være kritisk i sosiale medier er mye lavere enn ansikt til ansikt, så det må vi jobbe med.
— Er det noe annet konkret dere gjør for å fremme god ytringskultur?
— Vi skal lansere en ny debattarena på campus med fokus på bærekraft som vil gi folk muligheten til å gå inn i debatter med kolleger og ha den meningsbrytningen som er riktig og nødvendig.
— Vi skal ikke skremme andre fra å delta
I rapportens erklæring om akademisk ytringsfrihet skriver utvalget at «Akademiske institusjoner skal fremme en ytringskultur preget av gjensidig aksept og respekt for uenighet, og slik bidra til en sivilisert diskusjon».
— Det skal vi alltid oppfordre til. Vi skal være gode rollemodeller, være opptatte av kunnskap og kunnskapsgrunnlag, holde oss til fag og ikke personer. Også skal vi heller ikke skremme andre fra å delta, og da er det viktig at debattene gjennomføres på en bra måte, sier rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo og legger til:
— I tillegg er det viktig at vi snakker om akademisk frihet og ikke bare akademisk ytringsfrihet. En må kunne stille de spørsmålene en har lyst til å stille, og jeg mener det er grunn til å stille spørsmål ved hvordan vi ser på akademisk frihet og forsvarer den. Det er flere ting i samtiden som gir grunn til bekymring, slik som for eksempel statsråd Sigbjørn Gjelsvik sin håndtering av rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt.
— Hva med ytringsvettreglene? Følges de opp?
— Dette er noe som ligger i en offentlig utredning, og ikke noe som uten videre skal følges opp som sådan. Men det er gode regler som det er viktig å reflektere rundt, sier Stølen.
UiB: Ønsker en levende kultur for ytringsfrihet
— Ytringsvettreglene er gode forslag de, men det er ikke sånn at vi kommer til å slå dem opp på universitetet her og si at de skal vi følge, og så er jobben gjort, for det kan også avgrense ytringsfriheten om man tenker at dette er nok. Vi ønsker en levende kultur for ytringsfrihet, og et sett med regler vil risikere å utelate noe, begrense eller forenkle, sier rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen.
Hun omtaler ytringskulturen i Bergen som god og tolerant, og som noe de har et bevisst og reflektert forhold til.
— Vi har blant annet tematisert det gjennom innspillsmøter til ny strategi, og vi har også jevnlige instituttledermøter hvor tema knyttet til dette naturlig kommer opp. I tillegg er ytringsfrihet sentralt i strategien vår, så dette er et levende tema i organisasjonen.
Ifølge Kierulf var det heller aldri poenget at ytringsvettreglene skulle være noe som ble fulgt opp på overordnet plan.
— Poenget var at de skulle være en huskeliste for den enkelte akademiker til seg selv. Noe for å minne seg selv på hva som skal til for å ytre seg på en måte som er egnet til å fremme meningsbrytning og sannhetssøken.