Ihor fikk aldri fullført studiene. Han ble drept i kamp mot russiske soldater  

Brussel (Khrono): Ihor Voyevodin var filologistudent ved Taras Shevchenko nasjonale universitet i Kyiv da han vervet seg frivillig til soldattjeneste for landet sitt. Han døde i kamp mot russiske tropper. 

I august 2023 holdt universitetet en minneseremoni over sin tidligere student, som aldri fikk muligheten til å vende tilbake til studiene. 

Kunstprosjektet «Ikke utstedte vitnemål» (Unissued diplomas) forteller historiene til 40 studenter som er drept i krigen, mange av dem uten å ha deltatt i kamper som soldater. 

Der finnes historien om medisinstudenten Danyil (17) som drømte om å bli kirurg. Om Hennadiy (18) som gikk på Høgskolen for motortransport og ville bli mekaniker eller lastebilsjåfør. Om Lidiia (17) som studerte ernæringsvitenskap ved universitetet for økonomi og ernæringsteknologi. Hun drømte om å starte sitt eget konditori. 

Kunstprosjektet startet i 2023 med å vise prisen ukrainere betaler for sin frihetskamp. Utstillingen består av bilder av de drepte studentene og deres historier. 

Den har blitt vist på mer enn 100 institusjoner i 24 land verden rundt. 

Flere i akademia verver seg frivillig

Å være fulltidsstudent i Ukraina gir grunnlag for fritak fra å tjenestegjøre i krigen, men flere studenter har likevel valgt å melde seg til tjeneste. Det samme gjelder professorer og andre akademisk ansatte som jobber minst 75 prosent av en fulltidsstilling.

Det er uvisst hvor mange studenter og professorer som likevel har valgt å verve seg etter at Russland startet sin fullskalakrig mot Ukraina den 24. februar 2022.

Ved Det ukrainske katolske universitetet (UCU) er det per i dag 21 studenter og 13 ansatte som tjenestegjør i Ukrainas væpnede styrker.

— Vi hyller deres mot og oppofrelse, sier direktør for instituttet for offentlig politikk og administrasjon ved universitetet Valentyna Zasadk i et skriftlig intervju med Khrono.

På universitetets nettside hedres de som har vervet seg. Slik presenteres en av studentene:

«Alina er masterstudent i offentlig politikk og administrasjon ved UCU og medlem av Kyiv byråd. I 2016 mistet Alina en god venn i krigen. Dette tapet endret livet hennes og hennes syn på verden (..). Alina bestemte seg for å dra til fronten. Ved tidspunktet for den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina hadde hun allerede 4 års erfaring i krigen, og dermed også i frivillig arbeid.»

Trenger forskere som jobber for forsvaret

Noen akademiske universitetsansatte kombinerer den akademiske jobben med å jobbe for det ukrainske militæret.

— Krigen trenger ikke bare dem som kjemper ved fronten med våpen. Det er akademikere som jobber i luftforsvaret, som utvikler tekniske løsninger for forsvaret og annet. For noen er det fortsatt mulig å også fortsette arbeidet ved universitetet, forteller Zasadk.

— På vårt universitet er det også flere av foreleserne som kombinerer sitt akademiske arbeid med militærtjeneste. Dette er veldig verdifullt for oss, sier hun. 

Det finnes ikke oppdaterte tall på hvor mange studenter og professorer som har mistet livet i krigen, men ifølge det ukrainske utdanningsdepartementet, har 89 lærere og forelesere for høyere utdanningsinstitusjoner blitt drept de første 1000 dagene av Russlands fullskala-invasjon. 

44 universiteter måtte flyttes

UCU er plassert i Lviv og er et privat universitet. Universitetet ligger på topp i Ukraina når det gjelder studentenes opptakskarakterer. Skolens motto de siste tre årene har vært: Bli i Ukraina og velg ukrainsk utdannelse for seier. 

— På grunn av den pågående fullskalakrigen og nye utfordringer for det ukrainske samfunnet har vi nå endret det til: Et universitet som tjenestegjør. Vi skal helbrede krigssårene, modernisere Ukraina og fremme den ukrainske agendaen globalt i en kristen ånd, forteller Zasadk.

UCU er et av få universiteter som har kunnet opprettholde fysisk undervisning under krigen. 44 universiteter og høgskoler blitt tvunget til å flytte på grunn av krigen, ifølge en studie fra 2023.

— Disse institusjonene har hatt kritiske tap og strever nå for å overleve på grunn av manglende finanseriering. For studentene har læringssitusituasjonen forandret seg drastisk og påvirket undervisningens kvalitet, forteller Zasadk.

Direktøren forteller at det kun er de høyere utdanningsinstitusjonene med beliggenhet utenfor de største byene og regionene, som har kunnet fortsette med fysiske eller hybride forelesninger og kurs. 

Svært mange universiteter og høgskoler, blant annet i Kharkiv og Zaporizjzja, kan ikke ha fysiske forelesninger på grunn av pågående angrep og alt må holdes digitalt.

— For noen universiteter og høgskoler har all undervisning vært digital på grunn av situasjonen i fire år nå og det går helt klart utover kvaliteten. Dette vil få konsekvenser i lang tid fremover, sier Zasadk.

Debatt ● Knut Vindenes, Nataliya Kornienko og Anna Starovoit

Universiteter i Ukraina bombes i hjel mens vi snakker

Forelesninger i bomberom

Det ukrainske katolske universitetet (UCU) har også raskt måttet tilpasse seg krigens realiteter. Blant annet er store bomberom innredet som forelesningssaler.

— Ved første øyekast ser det som vanlige og koselige klasserom, bortsett fra at de ikke har vinduer. I realiteten er dette likevel rom som er forsterket, utstyrt, kvalitetssikret og godkjent som bomberom, forteller direktøren.

Blant professorer og studenter som har valgt å bli værende ved universitetene er det mange som bidrar med frivillig arbeid. 

UCU har et eget senter for frivillige der det blant annet gis medisinsk og logistisk støtte til militære sykehus og mobile medisinske enheter. I tillegg leverer de medisiner, mat, klær og hygieneprodukter til folk som er berørt av den russiske invasjonen.

— Sammen med våre donorer har vi gitt hjelp for 9 millioner dollar. Studentene våre har også spilt en viktig rolle. De har blant annet samlet inn nødladere, laget kamuflasjenett og de har produsert mer enn 7000 stearinlys, som kan brukes i skyttergravene. Alt dette er sendt til de ukrainske troppene, forteller Zasadk.

Krig

Masha reiste frå Russland til Noreg for å studere. No er det ingen veg tilbake

Trenger internasjonal oppmerksomhet

Ukrainske universiteter kjemper en kamp på flere fronter. For kunnskap og innovasjon, men også for overlevelse. 

— Krigen har forvandlet det akademiske landskapet og skapt større utfordringer enn noen gang tidligere. Dette trenger umiddelbar oppmerksomhet og global solidaritet, sier Valentyna Zasadk.

Budsjettene er kuttet og økonomien er under stort press. Flere universiteter strever med å holde seg flytende. Zasadk sier forskningsstøtte, stipender og støtte til institusjonene fra internasjonale partnere er ikke bare nyttig, men helt nødvendig for å holde liv i høyere utdanning i Ukraina.

— Vi trenger felles forskningsprosjekter med andre land, studentutvekslinger og muligheter for ukrainske akademikere i utlandet for å sørge på å holde på vår akademiske ekspertise og forhindre de fryktelige konsekvensene av hjerneflukt, sier hun.

Russland

Over 90 professorer er oppsagt for «umoralsk oppførsel» i Russland