Hyller Klaus Mohn som forbilde for ytringskultur

«Jeg har lyst til å nevne en av mine kolleger i denne sammenhengen. Det er rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger. Han er virkelig et forbilde i forhold til å være en god leder for sine ansatte når det gjelder akademisk ytringsfrihet».

Det sa rektor Anne Borg ved NTNU i NRK P2`s Helgemorgen lørdag. Temaet var Kierulf-utvalgets utredning.

Bruker seg selv

Khrono har bedt henne utdype sin beundring for Mohn.

— Klaus Mohn har valgt å bruke seg selv som eksempel gjennom å bruke sin akademiske ytringsfrihet. Han har benyttet sin fagkompetanse til å skape offentlig diskusjon og samtidig være i en lederrolle, sier NTNU-rektor Anne Borg.

Hun understreker at det ikke nødvendigvis er noe som alle ledere kan gjøre.

— Det passer for han, men kanskje ikke for oss alle. Men jeg synes han er et fint eksempel å trekke frem, at det også er en måte å gjøre det på, sier Anne Borg.

les også

Kierulf-utvalget: Berget som fødte en mus

Fagfelt passer dårlig

— Hvorfor kan ikke alle følge ham som eksempel?

— Jeg er enig med Klaus i at hver og en av oss må velge sin måte. For andre er det ikke sikkert at hans metode passer. For min egen del er mitt fagfelt, teknisk fysikk, ikke av en slik karakter at det ville passe i offentlig debatt på samme måte som hans fagfelt gjør, sier Anne Borg.

I P2`s Helgemorgen understreket hun viktigheten av Kierulf-utvalgets utredning.

— Jeg er veldig glad for Kierulf-rapporten. Den er viktig for å diskutere og jobbe med akademisk ytringsfrihet fremover. Vi har det på dagsorden i 2022, der vi har en del tiltak og diskusjoner hos oss på NTNU, sier Borg.

Krever trening

— Hva skal dere konkret gjøre?

— For meg er det viktig nå å gi akademisk ytringsfrihet plass i en åpen debatt i hele organisasjonen. Vi tar derfor opp dette på ulike nivå i organisasjonen. Det er klart at dette ikke er et tema vi diskuterer bare én gang. Det krever trening, modning, oppmerksomhet, raushet og at en bruker faglige argumenter og ikke karakteristikker, sier Borg.

— Når man ikke har egenskapene som Klaus Mohn har, hva kan en leder gjøre for å fremme en ytringskultur?

— Man kan synliggjøre i diskusjoner at ytringskultur er viktig. Selv jobber jeg nok mest med organisasjonen, det gjør helt sikkert også Klaus. I møter vi har med instituttledere, dekaner og hovedtillitsvalgte blir dette tema nå fremover. Og jeg tenker det er en måte å sette akademisk ytringsfrihet på dagsorden.

les også

Borten Moe vil ikke love mer penger til formidling: — Dette er jobben deres

Åpne møter

Anne Borg forteller at NTNU skal ha arrangementer der ytringsfrihet blir tema.

— Vi har et åpent møte på Kulturscenen i Trondheim i mai og vi skal ha dette som et eget NTNU-arrangement under Arendalsuka, der akademisk ytringsfrihet blir tema.

Borg forteller at hun på denne måten så ønsker å bidra til diskusjon om akademisk ytringsfrihet innad ved NTNU.

— Ikke minst ved at vi som ledere jobber med fagmiljøene våre slik at det skapes en god kultur for akademisk ytring, sier Borg.

Akademikere verst

— Noen sier at akademikere er akademikere verst i denne sammenhengen?

— Dette er helt reelt, men varierer nok fra fagfelt til fagfelt. De ytringsrettreglene som Kierulf-utvalget har foreslått, er et godt utgangspunkt rundt dette i fagmiljøene. Vi må tørre å ta den diskusjonen, sier Borg.

Hun understreker at ivaretakelsen av ytringskultur ikke nødvendigvis er enkelt for ledere.

— Noen ganger blir ledelsen satt på prøve der det finnes nokså ulike meninger om hva som er en saklig debatt, forklarer Borg.

les også

Her er ekspertenes forslag til hvordan den akademiske ytringsfriheten skal styrkes

Inn i lederutviklingen

Hun vil ha ytringskultur som en del av lederutviklingen ved NTNU.

— Ledere må også trenes i hvordan debatt i fagmiljøene skal håndteres slik at dette ikke skaper unødvendige gnisninger. Dette blir nok også et tydeligere tema i lederopplæringen vår, understreker Borg.

— Dere har hatt Eikrem-saken, og ved Universitetet i Bergen gikk en student til sak fordi han mente et intervju i Resett førte til at han ble kjent uskikket som lektor. Hva tenker du om denne typen saker i forhold til debatten om akademisk ytringsfrihet?

— Jeg kjenner bare saken fra UiB etter å ha lest om den. Generelt er det selvsagt slik at studenter har samme type ytringsfrihet som andre i akademia. Dette har Kierulf-utvalget også vært innom. Når det gjelder Eikrem-saken, så viser jeg til det vårt styremedlem Aksel Tjora sa i forbindelse med Khrono-debatten sist uke, sier Anne Borg.

Faresignal å gå i takt

Selv sier Klaus Mohn at han mener det er viktig å holde på rollen som samfunnsdebattant.

— Jeg betrakter meg selv som leder av et akademisk fellesskap. Det fellesskapet, altså vår institusjon, har som sådan ikke noen bestemte syn i faglige spørsmål. Da tenker jeg at det må være mulig for meg å engasjere meg med utgangspunkt i mitt fagfelt.

— Eksempelets makt?

— Det er sikkert mange måter å gjøre dette på og dersom jeg fremmer ytringskultur på vegen er dette strålende, sier Mohn.

Han er bevisst på å ta høyde for mangfold.

— Jeg ønsker å minne omverden på at et universitet ikke er som enhver bedrift der lederen forfekter et enhetlig syn for organisasjonen som alle skal være tro mot. Snarere har jeg sagt at det ville være et faresignal om vi gikk i takt, sier Mohn.

— Anne Borg mener ytringskultur bør bli en del av lederutviklingen ved NTNU?

— Dette er jeg hjertens enig i. Det bør absolutt bli en del av lederutviklingen ved universitet og høgskoler. Og her må ledelsen gå foran, sier Klaus Mohn.