Debatt ● Kamilla Aslaksen

Akademia kan ikke skygge unna «kjønnsidentitet»

At den øverste faglige lederen for et universitet åpent ikke vil sette seg inn i feltet, men samtidig tillater seg å stemple oss som har gjort det for «usømelege», er uholdbart, skriver Kamilla Aslaksen.

Vi ønsker akademisk debatt om hvorvidt det er en god utvikling for samfunnet å innføre lovverk og kunnskapsmateriale der kjønn som materiell virkelighet erstattes av «kjønn» som forestilt virkelighet, skriver artikkelforfatteren.
Kamilla Aslaksen
Førsteamanuensis Kamilla Aslaksen
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

8.mars ba Anne Kalvig og jeg om innspill til hvordan akademikere kan sørge for en faglig og fryktløs debatt om kjønn. Dessverre bidrar rektor Klaus Mohns svar til å forsterke de bekymringene vi reiste. Mohn skriver om algoritmenes herjinger og om stempling, personangrep og sjikane i sosiale mediers rennesteiner. Vel og bra, men ikke et svar på våre bekymringer.

Når han så blander sammen sine karakteristikker av twittersfæren med vårt innlegg, og stempler det som «uhøveleg i akademia», viser det hvor lite Mohn forstår av det feltet han nå har kastet seg inn i.

Vårt anliggende er akademisk ytringsfrihet, den som skal finne sted i redaktørstyrte medier og fora, og da ikke så mye vår egen eller rektorers frihet, men ytringsfriheten som verdi i seg selv. Uten meningsbrytning stagnerer akademia. I ethvert argument kan det være noe som ikke holder mål.

Motargumentene kan hjelpe oss til å se det, og slik øke kunnskap og innsikt. Når Mohn, i stedet for å svare oss på modent vis, påstår at vi holder oss med gisler, begår personangrep og er «uhøvelege» og «usømelege», bidrar han til det motsatte av ytringsfrihet, nemlig ytringsfrykt og selvsensur.

Vi må visst gjenta: Hvorfor er identitetskritisk kjønnsforskning (IKF), som vi har tatt initiativ til, nødvendig? Hvorfor trenger utrykket «kjønnsidentitet» å utsettes for akademisk kritikk? «Kjønnsidentitet» blir av Bufdir, (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) definert og alminneliggjort som «en persons indre opplevelse av å være kvinne, mann, både kvinne og mann eller ingen av delene».

Alle som har bestått ex phil, samt de fleste andre, ser at Bufdir her opererer med en sirkeldefinisjon («kvinnelig kjønnsidentitet er opplevelsen av å være kvinne»). Å forstå identitet som en essensiell og privat opplevelse, dissosiert fra kroppslig virkelighet og sosialt fellesskap, bryter med det vi ellers forstår med identitet, som noe individer utvikler i stadig samhandling med omgivelsene.

Ingen kan forklare hva det betyr når en person av hankjønn opplever å være kvinne. En slik opplevelse kalles kjønnsinkongruens, en tilstand ofte fulgt av stor psykisk smerte kalt kjønnsdysfori. «Kjønnsidentitet» i Bufdirs mening derimot, må betraktes som trosforestilling eller som ideologi. Ikke som begrep i akademisk forstand.

Til tross for dette, har «kjønnsidentitet» gitt akademisk legitimitet til en rekke strukturelle og lovmessige endringer med store konsekvenser for både enkeltmennesker og samfunnet. Vi vil gi tre konkrete eksempler på virkninger av å utbre forestillingen om kjønn som indre essens, løsrevet fra den kjønnede kroppen:

1) Medisinsk malpraksis. Ukom, Statens undersøkelseskommisjonen for helse- og omsorgstjenester, utga nylig en omfattende rapport om behandling av barn og unge med kjønnsinkongruens i Norge. Rapporten viser at barn og unge per i dag utsettes for utprøvende, irreversibel behandling uten kunnskapsgrunnlag og uten følgeforskning. Rapporten påpeker at Helsedirektoratets retningslinje for behandling av kjønnsinkongruens bryter med pasient- og brukerrettighetsloven og anbefaler at den skrives på ny. Vi anbefaler Mohn å lese rapporten. Den har også et interessant kapittel om ytringsfrihet.

2) Identitetsutfordringer hos unge. Ukom rapporterer om en eksplosjonsartet økning av barn som søker hjelp for kjønnsdysfori. Det finnes knapt forskning på årsaken til økningen. Spørsmålet er, hva det presset barn og unge utsettes for med hensyn til å dissosiere sinnet fra den kjønnede kroppen i skole og på nettet gjør med barns identitetsutvikling? Er «kjønnsidentitet» i Bufdirs mening svaret vi skal gi unge på søken etter helse og lisvsmestring? Her er ni foreldre med barn med kjønnsdysfori sitt syn på saken

3) Kjønnsbasert urett. Når «kjønnsidentitet» erstatter biologisk kjønn i kunnskapsmateriale, lovgiving og forvaltning, mister vi språket vi trenger for å snakke om våre erfaringer som kjønn, og samfunnet mister redskapene det trenger for å bekjempe ulikheter generert av biologisk kjønn og kjønnsroller. Dette skader jenter og kvinner. Nylig har vi fått bekreftet at kvinner er gjenstand for alvorlig strukturell diskriminering i Norge. 50% av befolkningen får ikke adekvat helsehjelp på grunn av sitt kjønn, dokumenterer Kvinnehelseutvalgsrapporten (2023). Nesten hver fjerde kvinne i Norge rapporterer å ha blitt voldtatt.

Det er imidlertid et mantra innen etablerte kjønnsforskningsmiljøer at visse temaer, som «kjønnsidentitet», ikke skal kritiseres. Dette mantraet kalles «no debate», og det holdes ved like gjennom kanselleringskultur. Ledere i universitets- og høgskolesektoren må sette seg inn i hva dette innebærer, for problematikken er, som vi skrev, på vei inn i norske rettssaler.

Denne måneden starter en rettssak mot en arbeidsgiver som sa opp en ansatt for å ytre seg kritisk til kjønnsidentitetsideologi. Oppsigelsen kom etter at arbeidsgiver mottok et anonymt brev om arbeidstakeren, og viser hvor langt kjønnsidentitetsaktivister er villige til å gå for å hindre åpen og fri debatt.

At Mohn ikke har satt seg inn i disse spørsmålene, er en sak for seg. At den øverste faglige lederen for et universitet åpent ikke vil sette seg inn i feltet, men samtidig tillater seg å stemple oss som har gjort det, for «usømelege», er uholdbart. Fordi Mohn ikke kjenner feltet, tror han for eksempel feilaktig at det er vi som har ført fetisjister inn i debatten. Han vet altså ikke at fetisjisme er en av kjønnsidentitetsbevegelsens hjertesaker, deriblant at fetisjister bør behandles som sårbare minoritetsidentiteter.

Professor E. E. P. Benestad, den fremste representanten for den norske grenen av den internasjonale kjønnsidentitetsbevegelsen, har lenge kjempet for anerkjennelse av fetisjer, for eksempel for at fetisjen evnukk, altså å tenne seksuelt på seg selv som kastrert mann, skal anerkjennes som en «kjønnsidentitet». Han mener følgelig, som WPATH, som setter standarden for den norske retningslinjen for behandling av kjønnsinkongruens, at Norges skattebetalere skal dekke kirurgien det krever å leve ut denne fetisjen. Dette, Mohn, er eksempel på «moderne tolking av kjønnsidentitet». Du stempler oss som tillater oss å stille spørsmål ved, om det er skattebetalernes ansvar å betale for folks fetisjer, som «ytterliggående». Men er det oss, eller er det evnukk-fetisjistene som er ytterliggående, Mohn?

Lov om endring av juridisk kjønn ble vedtatt og satt i kraft på oppsiktsvekkende raskt vis. Ingen kvinneorganisasjoner ble hørt. Loven er et resultat av at kjønnsidentitetsideologien langt på vei er akseptert av lovgiver. Vi ønsker akademisk debatt om hvorvidt det er en god utvikling for samfunnet å innføre lovverk og kunnskapsmateriale der kjønn som materiell virkelighet erstattes av «kjønn» som forestilt virkelighet, og der forestilt virkelighet samtidig skal behandles som sårbar minoritetskarakteristikk. Den debatten har vi ikke hatt i Norge. Er det like mange kjønn som det er folk, eller er kvinne et voksent menneske av hunkjønn, Mohn?

kjønn kamilla aslaksen debatt kjønnsstudier transpersoner trans meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS