LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
fremmedspråk
Foreslår et nasjonalt språkakademi for elever og studenter
Lederen for Fremmedspråksenteret vil bygge ned dagens skott mellom skole og høyere utdanning.
Publisert
Sist oppdatert
Da Gerard Doetjes var 13 år og bodde i Nederland, var tysk det faget han hadde dårligst karakter i. Seinere ble det hans spesialisering.
Slik tror Doetjes det kan være for flere. Det er ikke sikkert elever er så giret på fremmedspråk i starten, men etter hvert kan interessen bli vekket. Da må de ha muligheten til å velge flere fremmedspråk enn det mange skoler kan varte opp med i dag, mener han.
Doetjes er i dag leder for Fremmedspråksenteret, det nasjonale senteret for engelsk og fremmedspråk i opplæringa.
Khrono har intervjuet ham flere ganger. Det har vært det samme refrenget: Færre velger å studere fremmedspråk, og språkfag legges ned.
Nå sist foreslår regjeringa å se på omfanget og relevansen til disse språkene.
Doetjes vil tenke høyt og nytt. Kan et nasjonalt språkakademi bedre situasjonen?
Fjerne skott mellom skole og universitet
— Språkakademiet kan være digitalt og jobbe på tvers av skolesektoren og høyere utdanning. Da kan elever og studenter, helt uavhengig av hvor de bor, få mulighet til å fordype seg i språk som skoler og universiteter lokalt ikke klarer å tilby, sier Gerard Doetjes.
Han viser til at økonomien har blitt førende for språktilbudet både på videregående skole og ved universiteter og høgskoler. Er det for få elever som velger fordypning på fordypningsnivå, så legger skolen ned faget. Er det for få studenter som velger fremmedspråk innen høyere utdanning, så forsvinner de fra universiteter og høgskoler.
Her kan et nasjonalt språkakademi tre hjelpende til, foreslår han.
— Vi kan få på plass et tilbud, der vi slår sammen alle gode krefter nasjonalt og gjør dette digitalt. Da kan vi tilby en bred vifte av språkfag til elever i videregående skole og til studenter, uavhengig av hvilken skole eller universitet de tilhører og på tvers av fylker.
Både elever og studenter kan ha lyst til å fordype seg i bestemte språk uten at de har mulighet til å velge dem ved den skolen de går eller på det universitetet de studerer.
— Det er synd at den motivasjonen forsvinner fordi vi ikke har et tilbud til disse elevene og studentene.
Digitalt for elever og studenter
Gerard Doetjes holder til ved Høgskolen i Østfold. Der har skolene hatt et digitalt tilbud til elever som ønsker å fordype seg i fremmedspråk. Dette har nettopp skjedd i tilfeller der skoler ikke har hatt nok elever. Da har de fått undervisning på tvers av skoler.
En slik modell ønsker Doetjes seg altså på nasjonalt nivå.
— Gjennom korona lærte vi at digital undervisning fungerer hvis elevene er motiverte og lærerne får rom til å skru sammen et godt digitalt opplegg. Vi kan rigge til et system der elevene, som ønsker seg fordypning på nivå III, og studentene på samme nivå, kan ta språkfag digitalt via språkakademiet og får et vitnemål derfra. Språkakademiet må tilby noe som kan anerkjennes som skolefag og samtidig som emner på universitetet, sier Doetjes — og tenker så høyt at det nesten knaker.
Mange studenter kommer ut av videregående med fremmedspråk på nivå II. Som studenter kan de da kobles med elever som ønsker fordypning på videregående, nivå III, og få undervisning sammen.
Å ordne et tilbud på grunnleggende nivå, mener han ikke er aktuelt. Det tilbudet finnes lokalt på skolene.
— Har vi først et språkakademi, kan vi tenke bredt. Kanskje er det rundt omkring noen som har lyst til å studere arabisk, japansk, portugisisk eller nederlandsk. Dette er nyttige språk for et utadvendt land som Norge, og vi trenger folk som behersker disse språkene. Tenk at du for eksempel sitter i Namsos og er interessert i japansk. Du får aldri i livet valgt japansk der. Er du motivert og kan gå over til akademiet, så kan du hoppe i det.
— I landets interesse
— Hvordan ser du for deg at dette skal finansieres?
— Universiteter får inntekter gjennom at den enkelte student fullfører. I prinsippet kan dette være et system, der den enkelte skole og universitet betaler inn et bestemt beløp per person som går på akademiet.
Slik fungerer det allerede, ifølge Doetjes. I Østfold kommer de som tar spansk fordypning fra en rekke ulike skoler. Finansieringa følger den enkelte elev.
— Eller vi kan jo se for oss at det er i landets interesse at vi har en god bredde i våre språkferdigheter, og at Kunnskapsdepartementet sier at dette er noe vi trenger for å kunne samhandle med land og folk. Det er mulig at også Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet eller Nærings- og fiskeridepartementet kan se verdien av et nasjonalt språkakademi.
— Kan det bli fristende å sluse elever og studenter gjennom akademiet fordi det digitale tilbudet er billigere?
— Det er en viss fare for det. Til syvende og sist er det et valg man må ta. Mye kan gjøres digitalt og det gjøres allerede i dag. Mange nettbaserte studietilbud trenger ikke lenger bygg og kontor i samme utstrekning som før. Det vil være en stor kostnadsbesparing sammenliknet med måten universiteter tilbyr studier i dag.
Er det et ønske om at akademiet ikke skal vokse seg stort, foreslår Gerard Doetjes at tilbudet begrenses.
Tilbud på ulike steder
— Hvor skal det nasjonale språkakademiet holde til? Hos Høgskolen i Østfold, der du jobber, kanskje?
— Nei, jeg tenker nasjonalt. Vi kan fordele tilbudet på de enkelte skolene og universitetene som tilbyr bestemte fremmedspråk, og lærerkreftene kan gjerne være i skyen.
Doetjes tar noen tenkte eksempler. For eksempel har Stavanger katedralskole lenge hatt et tilbud i arabisk, noe veldig få skoler har. Kanskje kan de tilby språket via det nasjonale språkakademiet? Likedan blir japansk tilbudt i enkelte byer. Kanskje de kan tilby japansk til flere på tvers av skoler og fylker? Kanskje kan det komme et tilbud i nordsamisk for alle som bor i Sør-Norge, der det ikke tilbys i dag?
— Slik kan vi hoppe fram og tilbake i geografien og finne dem som har mest ekspertise. Du skal være rimelig heldig å bo på et sted hvor du kan lære japansk eller arabisk.
— Et forsøk verdt
Vi vender tilbake til da Gerard Doetjes var 13 år og gjorde det dårlig i tysk. Det som altså ble hans spesialitet og store interessefelt noen år seinere.
— Det er 60.000 elever som begynner på skolen hvert år. Du vet ikke hvem av den store bredden som får interesse for fremmedspråk, konstaterer han.
Han tror at skoleverk og universiteter og høgskoler m¨se forbi skottene de i dag opererer innenfor, hvis et nasjonalt språkakademi skal bli noe av.
— Mye kan rigges til, og jeg tror det er forsøket verdt.
