fremmedspråk

Foreslår et nasjonalt språk­akademi for elever og studenter

Lederen for Fremmedspråksenteret vil bygge ned dagens skott mellom skole og høyere utdanning. 

Portrett av Gerard Doetjes som sitter ved et bord. Bak ham er det hyller med bøker.
Videregående skoler og universiteter tilbyr et begrenset antall språk. Et språkakademi kan gi et mer mangfoldig språktilbud, foreslår Gerard Doetjes.
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

Da Gerard Doetjes var 13 år og bodde i Nederland, var tysk det faget han hadde dårligst karakter i. Seinere ble det hans spesialisering. 

Slik tror Doetjes det kan være for flere. Det er ikke sikkert elever er så giret på fremmedspråk i starten, men etter hvert kan interessen bli vekket. Da må de ha muligheten til å velge flere fremmedspråk enn det mange skoler kan varte opp med i dag, mener han.  

FAKTA

Nedgang for fremmedspråkene

  • 25 prosent færre studenter tar tysk og fransk sammenliknet med for fem år siden.
  • Spansk er unntaket, og er det mest populære fremmedspråket på ungdomsskolen og videregående skole. 
  • Flere fremmedspråk er lagt ned de siste årene ved universitetene: Hindi, sanskrit og moderne hebraisk, urdu og swahili. 
  • Universitetet i Oslo (UiO) legger ned det lille tilbudet som var igjen i nederlandsk. Bachelor- og masterstudier ble lagt ned i 2013. 
  • Nylig la også UiO ned polsk, tsjekkisk, bosnisk/kroatisk/ serbisk på bachelornivå. 
  • Instituttleder Christine Meklenborg Nelsen ved UIO frykter at vi sitter igjen med bare tysk, fransk og spansk om ti år. 
  • I den nye stortingsmeldinga om en mer praktisk skole, vil Kunnskapsdepartementet se på fremmedspråkenes omfang og relevans. 
  • Nedgang i fremmedspråk over tid og politiske signaler gjør at språkfolk advarer mot at det etter hvert blir mangel på språklærere. 

Doetjes er i dag leder for Fremmedspråksenteret, det nasjonale senteret for engelsk og fremmedspråk i opplæringa. 

Khrono har intervjuet ham flere ganger. Det har vært det samme refrenget: Færre velger å studere fremmedspråk, og språkfag legges ned.

 Nå sist foreslår regjeringa å se på omfanget og relevansen til disse språkene.

Doetjes vil tenke høyt og nytt. Kan et nasjonalt språkakademi bedre situasjonen?

Fjerne skott mellom skole og universitet

— Språkakademiet kan være digitalt og jobbe på tvers av skolesektoren og høyere utdanning. Da kan elever og studenter, helt uavhengig av hvor de bor, få mulighet til å fordype seg i språk som skoler og universiteter lokalt ikke klarer å tilby, sier Gerard Doetjes. 

Han viser til at økonomien har blitt førende for språktilbudet både på videregående skole og ved universiteter og høgskoler. Er det for få elever som velger fordypning på fordypningsnivå, så legger skolen ned faget. Er det for få studenter som velger fremmedspråk innen høyere utdanning, så forsvinner de fra universiteter og høgskoler. 

Her kan et nasjonalt språkakademi tre hjelpende til, foreslår han. 

— Vi kan få på plass et tilbud, der vi slår sammen alle gode krefter nasjonalt og gjør dette digitalt. Da kan vi tilby en bred vifte av språkfag til elever i videregående skole og til studenter, uavhengig av hvilken skole eller universitet de tilhører og på tvers av fylker. 

Både elever og studenter kan ha lyst til å fordype seg i bestemte språk uten at de har mulighet til å velge dem ved den skolen de går eller på det universitetet de studerer. 

— Det er synd at den motivasjonen forsvinner fordi vi ikke har et tilbud til disse elevene og studentene. 

Digitalt for elever og studenter

Gerard Doetjes holder til ved Høgskolen i Østfold. Der har skolene hatt et digitalt tilbud til elever som ønsker å fordype seg i fremmedspråk. Dette har nettopp skjedd i tilfeller der skoler ikke har hatt nok elever. Da har de fått undervisning på tvers av skoler. 

En slik modell ønsker Doetjes seg altså på nasjonalt nivå. 

— Gjennom korona lærte vi at digital undervisning fungerer hvis elevene er motiverte og lærerne får rom til å skru sammen et godt digitalt opplegg. Vi kan rigge til et system der elevene, som ønsker seg fordypning på nivå III, og studentene på samme nivå, kan ta språkfag digitalt via språkakademiet og får et vitnemål derfra. Språkakademiet må tilby noe som kan anerkjennes som skolefag og samtidig som emner på universitetet, sier Doetjes — og tenker så høyt at det nesten knaker. 

Mange studenter kommer ut av videregående med fremmedspråk på nivå II. Som studenter kan de da kobles med elever som ønsker fordypning på videregående, nivå III, og få undervisning sammen. 

Å ordne et tilbud på grunnleggende nivå, mener han ikke er aktuelt. Det tilbudet finnes lokalt på skolene.

— Har vi først et språkakademi, kan vi tenke bredt. Kanskje er det rundt omkring noen som har lyst til å studere arabisk, japansk, portugisisk eller nederlandsk. Dette er nyttige språk for et utadvendt land som Norge, og vi trenger folk som behersker disse språkene. Tenk at du for eksempel sitter i Namsos og er interessert i japansk. Du får aldri i livet valgt japansk der. Er du motivert og kan gå over til akademiet, så kan du hoppe i det. 

— I landets interesse

— Hvordan ser du for deg at dette skal finansieres?

— Universiteter får inntekter gjennom at den enkelte student fullfører. I prinsippet kan dette være et system, der den enkelte skole og universitet betaler inn et bestemt beløp per person som går på akademiet. 

Slik fungerer det allerede, ifølge Doetjes. I Østfold kommer de som tar spansk fordypning fra en rekke ulike skoler. Finansieringa følger den enkelte elev. 

— Eller vi kan jo se for oss at det er i landets interesse at vi har en god bredde i våre språkferdigheter, og at Kunnskapsdepartementet sier at dette er noe vi trenger for å kunne samhandle med land og folk. Det er mulig at også Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet eller Nærings- og fiskeridepartementet kan se verdien av et nasjonalt språkakademi. 

— Kan det bli fristende å sluse elever og studenter gjennom akademiet fordi det digitale tilbudet er billigere?

— Det er en viss fare for det. Til syvende og sist er det et valg man må ta. Mye kan gjøres digitalt og det gjøres allerede i dag. Mange nettbaserte studietilbud trenger ikke lenger bygg og kontor i samme utstrekning som før. Det vil være en stor kostnadsbesparing sammenliknet med måten universiteter tilbyr studier i dag. 

Er det et ønske om at akademiet ikke skal vokse seg stort, foreslår Gerard Doetjes at tilbudet begrenses. 

Tilbud på ulike steder

— Hvor skal det nasjonale språkakademiet holde til? Hos Høgskolen i Østfold, der du jobber, kanskje?

— Nei, jeg tenker nasjonalt. Vi kan fordele tilbudet på de enkelte skolene og universitetene som tilbyr bestemte fremmedspråk, og lærerkreftene kan gjerne være i skyen. 

Doetjes tar noen tenkte eksempler. For eksempel har Stavanger katedralskole lenge hatt et tilbud i arabisk, noe veldig få skoler har. Kanskje kan de tilby språket via det nasjonale språkakademiet? Likedan blir japansk tilbudt i enkelte byer. Kanskje de kan tilby japansk til flere på tvers av skoler og fylker? Kanskje kan det komme et tilbud i nordsamisk for alle som bor i Sør-Norge, der det ikke tilbys i dag?

— Slik kan vi hoppe fram og tilbake i geografien og finne dem som har mest ekspertise. Du skal være rimelig heldig å bo på et sted hvor du kan lære japansk eller arabisk. 

— Et forsøk verdt

Vi vender tilbake til da Gerard Doetjes var 13 år og gjorde det dårlig i tysk. Det som altså ble hans spesialitet og store interessefelt noen år seinere. 

— Det er 60.000 elever som begynner på skolen hvert år. Du vet ikke hvem av den store bredden som får interesse for fremmedspråk, konstaterer han.

Han tror at skoleverk og universiteter og høgskoler m¨se forbi skottene de i dag opererer innenfor, hvis et nasjonalt språkakademi skal bli noe av.

— Mye kan rigges til, og jeg tror det er forsøket verdt. 

fremmedspråk gerard doetjes digital undervisning fremmedspråksenteret nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS