Fremmedspråkene må styrkes, ikke kuttes

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regjeringen vurderer å gjøre endringer i «fremmedspråkenes omfang og innretning», dette som et ledd i arbeidet med å gjøre skolenes 5. til 10. trinn mer praktisk. Det betyr neppe at faget blir «skrotet», som NRK meldte tidligere i dag, men det ligger i kortene at faget vil få dårligere vilkår fremover. 

Det er uheldig, og jeg vil gjerne gi tre argumenter for at faget fortsatt bør stå på timeplanen til det store flertallet av elevene.

NTNU

På fem år er det 25 prosent færre studenter som vil ta tysk og fransk

For det første:

Når elever lærer et fremmedspråk i tillegg til engelsk, gir vi dem allerede tidlig en viktig nøkkel. Hvis du kan grunnleggende fransk, spansk eller tysk, får du innpass i en lang rekke land både i og utenfor Europa. Det er riktig at vi kan bruke engelsk i mange settinger, men et fremmedspråk gir det lille ekstra man trenger i utlandet.

I motsetning til mange andre land har vi et skolesystem hvor alle elever følger mer eller mindre samme program helt til 10. trinn. Det betyr at denne utenlandsnøkkelen er tilgjengelig for alle elever, også for de som senere velger en yrkesfaglig utdanning. Det er gull verdt.

For det andre:

Språkfagene i høyere utdanning er del av et viktig kretsløp. Hvis langt færre elever velger fremmedspråk i ungdomsskolen, blir resultatet en generell nivåsenking. I dag fortsetter de fleste elevene med samme språk som de hadde i ungdomsskolen når de begynner på studieforberedende. 

Hvis fremmedspråk blir redusert, vil elevene gå ut av skolen med et lavere nivå i fransk, spansk eller tysk. Det gjør at det vil bli enda vanskeligere å rekruttere språk- og språklærerstudenter som har et tilstrekkelig grunnlag.

Debatt ● Kari Husebø Anso

Mener regjeringen at vi ikke trenger filologer i dette landet, kun ingeniører?

For det tredje:

I den nylig reviderte Tysklandstrategien kan vi bl.a. lese at «Regjeringen vil støtte norsk-tysk samarbeid innen utdanning, forskning og innovasjon gjennom Horisont Europa, Erasmus+ og Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon». Det blir vanskelig å oppnå dette målet hvis fremmedspråkenes stilling i skolen og høyere utdanning svekkes. 

Vi har ikke en nasjonal Frankrike- eller Spaniastrategi, men samarbeidet med de fransk- og spanskspråklige landene vil på samme vis bli påvirket negativt.

Et utadvendt land som Norge trenger en språkmektig befolkning. Fremmedspråk er relevant, og vi må heller satse på faget enn å kutte i det.

Danmark

Antall språksøknader falt med over en tredjedel