Debatt ● Aaboen, Sørheim, Widding, Haneberg og Aadland

Hvordan lykkes med å utdanne entreprenører?

Kan vi utdanne entreprenører? Ja, skriver kronikkforfatterne, som mener det er på tide å avslutte den diskusjonen: NTNUs Entreprenørskole viser tydelige resultater.

NTNUs Entreprenørskole feiret nylig 20 år, og mer enn 250 studenter kom tilbake til NTNU for feire.
Fem forfattere fra NTNUs Entreprenørskole
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det diskuteres stadig om det er mulig å utdanne entreprenører. Dette ble diskutert da vi startet NTNUs Entreprenørskole for 20 år siden og det diskuteres fremdeles. Det er på tide å avslutte den diskusjonen og heller diskutere hvordan universitetene kan utvikle en utdanning som skaper det nye næringslivet og utvikler det eksisterende. 

Det å ha et aksjonsbasert masterprogram hvor studentene starter bedrifter samtidig som de tar en mastergrad fungerer. En nylig kartlegging viser at de ca. 100 bedriftene som studentene startet under studiene nå i 2022 har en omsetning på nær en 1 milliard kroner og en årlig verdiskaping på mer enn 200 millioner kroner. Dette gjelder altså bare bedriftene som ble startet i studietiden på NTNU, og tallet ville kunne vært langt høyere med alle bedriftene som er startet av programmets tidligere studenter etter endt studie. 

Vi ser samtidig at studentene som gjennomfører denne typen masterprogram tar rollen som endringsagenter i etablerte bedrifter, de bruker sitt entreprenørielle tankesett og ferdigheter til å skape nye produkter og tjenester også der. Oppfølging av tidligere studenter viser at aksjonsbasert entreprenørskapsutdanning fører til en entreprenøriell karriere for de aller, aller, fleste.

Et viktig prinsipp for aksjonsbaserte masterprogrammer er at studentene starter en bedrift som brukes som utgangspunkt for både praktisk og teoretisk læring. Dette innebærer at disse masterprogrammene er mer praktiske enn et vanlig masterprogram. Det stilles store krav til studentene å gjennomføre aktiviteter som videreutvikler bedriftene, men også å lære fra de erfaringene de gjør seg. 

Samtidig er det ikke denne praktiske delen av programmet som studentene evalueres på, men læringen de får gjennom det praktiske i kombinasjon med det teoretiske (de siste er like omfattende som på andre masterprogrammer). For å lykkes med kombinasjonen praktisk og teoretisk læring kreves en sterk forankring i både akademisk faglighet og i det entreprenørielle økosystemet på universitetet og utenfor. 

Videre har studentene selv vært aktive i å utvikle økosystemaktører på universitetet, slik som veiledningstjenester for andre studenter som ønsker å drive med entreprenørskap. Det er også mange tidligere studenter som arbeider innenfor økosystemene i Trondheim, Oslo, Bergen og andre plasser, hvor de gjennom sine tidligere erfaringer vet hvilken reise entreprenører gjør og hvilke behov de har og dermed har mulighet til å bidra på en god måte med gjesteforelesninger, kontakter, veiledning, tidligfase finansiering, i styrer og lignende. 

Studieprogrammet gir ringvirkninger i økosystemet. Disse ringvirkningene skaper i sin tur en positiv spiral for studieprogrammet med hensyn til forankringen i økosystemet. 

Den akademiske forankringen er like viktig. Vår fagstab er produktive forskere innenfor både entreprenørskap og entreprenørskapsutdanning for å hele tiden ligge i fremkant på hva studentene bør lære og hvordan de bør lære dette. Fagstaben ved NTNUs Entreprenørskole har spilt en sentral rolle i opprettelsen og utviklingen av senteret for fremragende utdanning, SFU Engage, hvilket ikke hadde vært mulig uten først å fått erfaring fra masterstudiet. 

Mange tidligere studenter har kommet tilbake til fagmiljøet som stipendiater, prosjektledere og undervisere. Denne veksten av fagmiljøet og samarbeid med lignende fagmiljøer har i løpet av 20 år også gjort at pedagogikken har blitt mer etablert og blitt tatt i bruk i tilpasset form i andre fagdisipliner og ved andre universiteter.

NTNUs Entreprenørskole viser gode resultater og scorer ofte høyt på målbare parametere som studiebarometeret og tildeling av såkornsmidler til studentenes bedrifter. 

De som tar turen til Trondheim, ser også at studentene definitivt har en energi som smitter når de «pitcher» eller bare snakker om sin bedrift. Det er da viktig å ta med seg at dette er bare glasuren på kaka. Under glasuren ligger resten som studentene har lagt ned i løpet to år med å utvikle bedriften, produktet, teamet og ikke minst pensumet som er blitt lest og alle refleksjoner som studenten gjort seg. Som basis for det som studentene skaper, ligger årevis av arbeid fra fagstaben med studenter og interessenter: det er dette som har akkumulert seg til det som studieprogrammet er i dag. 

Hvis man ønsker resultater som ligner de som NTNUs Entreprenørskole har i dag må man først lære å bake, så utvikle sin egen variant med bakgrunn i egen kontekst. Dette krever tæl, tid og ikke minst ressurser for å utvikles. Hvis man går for kun glasur, kan det gi noe det også, men det vil være lite substans, kanskje mer som en inspirasjon.

Innlegget er skrevet av:

Professor Lise Aaboen
Professor Roger Sørheim
Professor Øystein Widding
Førsteamanuensis Dag Håkon Haneberg
Førsteamanuensis Torgeir Aadland

Alle ved NTNUs Entreprenørskole, Faktultet for økonomi, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.

torgeir aadland meninger lise aaboen entreprenørskap debatt øystein widding dag håkon haneberg roger sørheim
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS