Hvordan lykkes med å utdanne entreprenører?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det diskuteres stadig om det er mulig å utdanne entreprenører. Dette ble diskutert da vi startet NTNUs Entreprenørskole for 20 år siden og det diskuteres fremdeles. Det er på tide å avslutte den diskusjonen og heller diskutere hvordan universitetene kan utvikle en utdanning som skaper det nye næringslivet og utvikler det eksisterende. 

Det å ha et aksjonsbasert masterprogram hvor studentene starter bedrifter samtidig som de tar en mastergrad fungerer. En nylig kartlegging viser at de ca. 100 bedriftene som studentene startet under studiene nå i 2022 har en omsetning på nær en 1 milliard kroner og en årlig verdiskaping på mer enn 200 millioner kroner. Dette gjelder altså bare bedriftene som ble startet i studietiden på NTNU, og tallet ville kunne vært langt høyere med alle bedriftene som er startet av programmets tidligere studenter etter endt studie. 

Debatt ● Marte C. W. Solheim

Kvar vil vi med innovasjon ved universiteta?

Vi ser samtidig at studentene som gjennomfører denne typen masterprogram tar rollen som endringsagenter i etablerte bedrifter, de bruker sitt entreprenørielle tankesett og ferdigheter til å skape nye produkter og tjenester også der. Oppfølging av tidligere studenter viser at aksjonsbasert entreprenørskapsutdanning fører til en entreprenøriell karriere for de aller, aller, fleste.

Et viktig prinsipp for aksjonsbaserte masterprogrammer er at studentene starter en bedrift som brukes som utgangspunkt for både praktisk og teoretisk læring. Dette innebærer at disse masterprogrammene er mer praktiske enn et vanlig masterprogram. Det stilles store krav til studentene å gjennomføre aktiviteter som videreutvikler bedriftene, men også å lære fra de erfaringene de gjør seg. 

Samtidig er det ikke denne praktiske delen av programmet som studentene evalueres på, men læringen de får gjennom det praktiske i kombinasjon med det teoretiske (de siste er like omfattende som på andre masterprogrammer). For å lykkes med kombinasjonen praktisk og teoretisk læring kreves en sterk forankring i både akademisk faglighet og i det entreprenørielle økosystemet på universitetet og utenfor. 

innovasjon

Satset på bachelor­oppgaven og skapte milliard­eventyr

Videre har studentene selv vært aktive i å utvikle økosystemaktører på universitetet, slik som veiledningstjenester for andre studenter som ønsker å drive med entreprenørskap. Det er også mange tidligere studenter som arbeider innenfor økosystemene i Trondheim, Oslo, Bergen og andre plasser, hvor de gjennom sine tidligere erfaringer vet hvilken reise entreprenører gjør og hvilke behov de har og dermed har mulighet til å bidra på en god måte med gjesteforelesninger, kontakter, veiledning, tidligfase finansiering, i styrer og lignende. 

Studieprogrammet gir ringvirkninger i økosystemet. Disse ringvirkningene skaper i sin tur en positiv spiral for studieprogrammet med hensyn til forankringen i økosystemet. 

Den akademiske forankringen er like viktig. Vår fagstab er produktive forskere innenfor både entreprenørskap og entreprenørskapsutdanning for å hele tiden ligge i fremkant på hva studentene bør lære og hvordan de bør lære dette. Fagstaben ved NTNUs Entreprenørskole har spilt en sentral rolle i opprettelsen og utviklingen av senteret for fremragende utdanning, SFU Engage, hvilket ikke hadde vært mulig uten først å fått erfaring fra masterstudiet. 

Oslo science city

Slik kan Norges første innovasjons­distrikt se ut

Mange tidligere studenter har kommet tilbake til fagmiljøet som stipendiater, prosjektledere og undervisere. Denne veksten av fagmiljøet og samarbeid med lignende fagmiljøer har i løpet av 20 år også gjort at pedagogikken har blitt mer etablert og blitt tatt i bruk i tilpasset form i andre fagdisipliner og ved andre universiteter.

NTNUs Entreprenørskole viser gode resultater og scorer ofte høyt på målbare parametere som studiebarometeret og tildeling av såkornsmidler til studentenes bedrifter. 

De som tar turen til Trondheim, ser også at studentene definitivt har en energi som smitter når de «pitcher» eller bare snakker om sin bedrift. Det er da viktig å ta med seg at dette er bare glasuren på kaka. Under glasuren ligger resten som studentene har lagt ned i løpet to år med å utvikle bedriften, produktet, teamet og ikke minst pensumet som er blitt lest og alle refleksjoner som studenten gjort seg. Som basis for det som studentene skaper, ligger årevis av arbeid fra fagstaben med studenter og interessenter: det er dette som har akkumulert seg til det som studieprogrammet er i dag. 

Studentbedrift

Studentsuksess med oppfinnelsen Costail - en elektronisk hale

Hvis man ønsker resultater som ligner de som NTNUs Entreprenørskole har i dag må man først lære å bake, så utvikle sin egen variant med bakgrunn i egen kontekst. Dette krever tæl, tid og ikke minst ressurser for å utvikles. Hvis man går for kun glasur, kan det gi noe det også, men det vil være lite substans, kanskje mer som en inspirasjon.

Innlegget er skrevet av:

Professor Lise Aaboen
Professor Roger Sørheim
Professor Øystein Widding
Førsteamanuensis Dag Håkon Haneberg
Førsteamanuensis Torgeir Aadland

Alle ved NTNUs Entreprenørskole, Faktultet for økonomi, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.