Det var en professor ved NTNU som først kom på konseptet Costail nå produserer. Studentene fikk nylig pengestøtte på en million kroner til å fortsette produktutviklingen. Foto: Runhild Heggem
Det var en professor ved NTNU som først kom på konseptet Costail nå produserer. Studentene fikk nylig pengestøtte på en million kroner til å fortsette produktutviklingen. Foto: Runhild Heggem

Studentsuksess med oppfinnelsen Costail - en elektronisk hale

Studentgründere. Ingen trodde det kunne bli bedrift av elektroniske haler. Nå håper studentene bak selskapet Costail å starte forhåndssalget av robothalene allerede til vinteren.

Publisert   Sist oppdatert

Trondheim (Khrono): — Du fester den bare bakpå livet, så vil den måle vinkelen på kroppen din og hvordan du går, og så vil den svinge sånn her.

Vetle Øien holder en svart, slags mekanisk arm i hånden. Den består av en rekke ledd, ser litt ut som ryggraden til et robotmenneske.

Og ganske riktig, den svinger fra side til side.

— Det er veldig gøy, sier Øien og ler, holder dingsen opp mot korsryggen.

Det er en hale. Når han går, stryker den etter han i myke — om noe robotaktige — bevegelser.

Den første av sitt slag. En automon, batteridrevet hale, som følger alle kroppsbevegelsene dine, helt på egenhånd. Produsert av studentene bak bedriften Costail.

Robothalen Costail produserer består av flere ledd som man selv setter sammen. Deretter kan man sy på pels man selv bestemmer hvordan skal være. Foto: Runhild Heggem.
Robothalen Costail produserer består av flere ledd som man selv setter sammen. Deretter kan man sy på pels man selv bestemmer hvordan skal være. Foto: Runhild Heggem.

Cosplay

— Det var en professor i menneske-maskin-interaksjon her på NTNU som lagde den første halen, forklarer Øien.

Fakta

18 millioner til studentgründere

STUD-ENT er Forskningsrådets nasjonale konkurransearena hvor studenter i samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner kan søke om økonomisk støtte til å realisere sine kunnskaps- og / eller forskningsbaserte forretningsideer.

Ordningen retter seg mot masterstudenter og kandidater fra universiteter og høgskoler.

Samlet har Forskningsrådet bevilget 53 millioner kroner til studentbedrifter siden ordningen ble iverksatt i 2017.

I år var det 56 søknader til den økonomisk støtteordningen, som er rekord.

I april 2019 ble det offentliggjort at tilsammen 18 prosjekter får en million kroner hver fra Forskningsrådets STUD-ENT-ordning.

De 18 bedriftene kommer fra tilsammen seks forskjellige universiteter og høgskoler. Hele ti av de 18 bedriftene kommer fra NTNU.

Khrono har over sommeren besøkt tre av de 18 bedriftene.

Vinnere 2019:

Sensero — NTNU

Studio Gauntlet — NTNU

Costail AS — NTNU

Rene Reker Bergen — UiB

Salmogram — NMBU

Combine — NTNU

Koble.co — NTNU

EquiConnector — UiA

RagnaRock Geo — NTNU

BirdsView — NTNU

SKIE — NTNU

Studio Føy — OsloMet

Sentient Finance AS — UiA

Goalkeeper AS — NTNU

ION — Internet of Noise — NMBU

Drowzee — NTNU

Spot av AltReal AS — HVL

Spellbound — UiB

Selv har han nylig fullført en master på entreprenørskolen ved Trondheims-universitetet. Nå skal han inn i robothaleproduksjonen på fulltid.

— Vi gikk rundt om på universitetet og lette etter ideer, og så kom vi over halen.

Den han holder i hånda mangler pels. Den setter man på selv.

Da jeg fikk beskjeden jubla jeg så mye at alle i bygget hørte meg. Så kom de innom kontoret og gratulerte.
Vetle Øien
Costail

— Ingen trodde det kunne bli en bedrift ut av dette, legger Øien til.

— Men så brukte vi en uke, og fant noen som var veldig interessert.

Cosplayere, forklarer han. En slags subkultur knyttet til utkledning og performancekunst, stort sett bestående av ungdom og unge voksne.

Mange av dem kler seg opp til spesielle konvensjoner, og kostymene sentraliserer seg gjerne rundt kjente videospillfigurer, tegneseriehelter og andre fantasikarakterer. Og de var interessert i halen.

For dem har det ikke eksistert en naturlig, allment tilgjengelig haleløsning før. Ikke en haleløsning som beveger seg av seg selv.

Nye muligheter

— Tanken er at man skal få den do-it-yourself-følelsen, sier Øien.

— Det er sånn at hvert enkelt ledd går inn i hverandre, så man bygger ut halen selv. Så kan man selv bestemme lengden og fasongen, utdyper Kjetil Vasstein fra stolen ved siden av.

Han tar master i teknisk kybernitikk på NTNU, og er en av studentene som jobber med produksjonsutviklingen.

De har holdt på i bortimot halvannet nå. Og siden oppstart har studentbedriften Costail fått særdeles mye oppmerksomhet.

I fjor forhåndssolgte de haler til en verdi av 50 000 kroner, og stakk deretter av med seieren under fjorårets Venture Cup.

Halen beveger seg etter kroppsbevegelse til bærer, både til høyre og ventre, men også fremover og bakover. Foto: Runhild Heggem.
Halen beveger seg etter kroppsbevegelse til bærer, både til høyre og ventre, men også fremover og bakover. Foto: Runhild Heggem.

Så, for et par måneder siden, var de en av 18 bedrifter som vant en million kroner gjennom Forskningsrådets STUD-ENT-ordning.

— Det var herlig, en skikkelig seiren, sier Vasstein.

— Da jeg fikk beskjeden jubla jeg så mye at alle i bygget hørte meg. Så kom de innom kontoret og gratulerte, fortsetter Øien.

Pengestøtten gir dem helt nye muligheter, understreker de. Nå kan de fortsette i bedriften på fulltid, selv etter endt studier.

Det er ganske uvanlig for en NTNU-startup.

— Hadde vi ikke hatt pengestøtten hadde vi ikke kunnet lønne oss selv. Da hadde vi måttet skaffe andre jobber, og funnet andre måter å få Costail til å gå rundt, sier Øien.

— Kundene har peilig, vi har ikke

Gjennom hele produktutviklingen har Øien og de andre gründerne bak Costail jobbet tett på cosplay-miljøet.

— Vi kjente ikke til miljøet fra før av, og har brukt mye tid på å bli kjent med dem.

Det har vært viktig for dem å få tilbakemelding om hvordan halen bør være for de som faktisk skal bruke den. Øien understreker at de har vokst på det.

Vetle Øien (høyre) er en av grunnleggerne av Costail-bedriften, og til høsten begynner han i selskapet på fulltid. Her sammen med Kjetil Vasstein (midten) og nylig ansatte Harald Grøndahl (venstre). Foto: Runhild Heggem.
Vetle Øien (høyre) er en av grunnleggerne av Costail-bedriften, og til høsten begynner han i selskapet på fulltid. Her sammen med Kjetil Vasstein (midten) og nylig ansatte Harald Grøndahl (venstre). Foto: Runhild Heggem.

— Vi har merket oss at de verdiene som står sterkt i cosplay-miljøet, som åpenhet og kreativitet, har blitt en del av identiteten til selskapet vårt også. Så vi føler oss litt mer i ett med cosplay-miljøet nå, etter å ha brukt omtrent atten måneder på å bli kjent med dem.

Og responsen har vært særdeles positiv, legger Øien til.

— De er drithyggelige, og superåpne og superpositive. De liker at det skapes noen nytt, og at de får være med på selve prosessen.

De bruker cosplayerne til hver eneste lille avgjørelse, legger han til.

— Vi har ikke svarene, det har vi bare godtatt. Det er noe vi har lært på entreprenørskolen, alltid spør kunden først. Kunden har peiling på hva de vil ha, du har ikke.

De tror markedet i USA og Europa er stort nok til at bedriften kan vokse i framtiden.

— Folk hadde genuint et problem at halen deres ikke var realistisk nok, så det at halen eksisterer i det hele tatt gjør at flere kan lage kostymer med haler. Vi har sett at når folk ser halen, får de ideer til kostymer også.

På et punkt håper de å utvide. Kanskje ører eller vinger blir det neste.

Delingskulturen

Hadde vi ikke hatt pengestøtten hadde vi ikke kunnet lønne oss selv. Da hadde vi måttet skaffe andre jobber, og funnet andre måter å få Costail til å gå rundt.
Vetle Øien
Costail

Både Øien og Vasstein er tydelig på at entreprenørkulturen rundt NTNU er mye av grunnen til at bedriften har gått så bra.

— NTNUs entreprenørskole er en ganske stor greie. Det består av en toårig master der alle er nødt til å starte bedrift, forklarer Øien.

Fakitsk har åtte av de 18 som mottok pris fra Forskningsrådet har vært innom NTNUs entreprenørskole.

— Det er jo bare helt utrolig, det er en ny rekord for oss, og noe vi er veldig stolte av som studenter ved skolen.

— Det er jo på grunn av universitetet at halen finnes i utgangspunktet. Hvis ikke de hadde laget den, hadde ikke vi hatt muligheten til å sjekke det opp, engang, legger Vasstein til.

De forklarer at blant bedriftene har det oppstått en sjenerøs kultur hvor de hjelper hverandre med regnskap, rekruttering, og kunnskapsdeling.

Flere i cosplay-miljøet har allerede uttalt at de ønsker seg halen, og studentene bak Costail har alltid vunnet pris for et fiktivt salg av varen. Foto: Runhild Heggem
Flere i cosplay-miljøet har allerede uttalt at de ønsker seg halen, og studentene bak Costail har alltid vunnet pris for et fiktivt salg av varen. Foto: Runhild Heggem

— Vi har en bjelle i stua her ute, som man skal plinge i om noe har gått bra, eller om noe har gått dårlig. Så samles alle rundt den, og man forteller hva som har skjedd, sier Øien.

Med pengestøtten, blant annet fra Forskningsrådet, håper de at de kan begynne forhåndssalget av halen allerede mot slutten av året.

— Vi er utrolig heldige som får lov å gjøre dette på fulltid. Det er sikkert bare en promille av verdens befolkning som får en sånn mulighet. Det er veldig rart, sier Øien.

— Det har enda ikke gått opp for meg, skyter Vassteinn inn.