Debatt ● Axel Hjelme
Hvor ble det av tilliten?
I statsbudsjettet for 2024 anes konturene av hva regjeringen legger i tillitsreformen for vår sektor. NTL ønsket et kraftfullt oppgjør med mål- og resultatstyring, men også denne reformen ble halvhjertet og tam.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Tillitsreformen har vært en viktig politisk sak for NTL UiO i en årrekke, og med regjeringsskiftet i 2021 gikk startskuddet. I festtaler og pressemeldinger har tillitsreformen frekventert flittig i årene siden, men nøyaktig hva den skal bestå i har vært mer uklart. I det siste har imidlertid kartet begynt å tegne seg opp, og i statsbudsjettet for 2024 kan vi ane konturene hva regjeringen legger i tillitsreformen for vår sektor.
NTL har i tiår(!) tatt til orde mot mål- og resultatstyring av offentlig sektor, og dette har også vært et kjerneelement i våre krav til tillitsreform i UH-sektoren: La de vitenskapelig ansatte gjøre det de virkelig kan og brenner for — forskning, undervisning og formidling, og la de teknisk- og administrativt ansatte støtte opp om dette på en god måte. Altfor mye tid går tapt i resultatløs søknadsskriving og meningsløs rapportering.
Store var derfor forventningene da regjeringen varslet en gjennomgang av finansieringssystemet, og noe godt kommer også ut av det: Flere indikatorer ligger an til å bli avskaffet, og med det vil universitetene og høyskolene kunne konsentrere seg om å løse sine kjerneoppgaver framfor å fylle ut skjemaer. Men i stedet for å benytte muligheten til å ta et kraftfullt oppgjør med mål- og resultatstyring ble også denne reformen halvhjertet og tam. Flere av indikatorene ser ut til å ligge fast, og de resultatbaserte midlene er ikke vesentlig redusert, kun flyttet fra en post til en annen.
I budsjettet for 2024 har sågar regjeringa trukket en ny indikator for gjennomføringsgrad opp av hatten. Tanken om at studentene vil bli litt flittigere (og ikke minst møte på litt færre vanskeligheter i livet) bare institusjonene lokkes med gulrot og pisk lever i beste velgående. Et mer effektivt tiltak ville vært en reell økning i studiestøtten, slik at studentene fikk mulighet til å bruke den tiden en utdanning faktisk tar.
Regjeringspartiene lovet også et kraftig oppgjør med Solberg-regjeringas årlige ABE-kutt, gjennomført i tro om at mindre ressurser på magisk vis ville manifestere seg i en mer effektiv forvaltning. Stor er derfor skuffelsen over at Støre-regjeringens oppgjør tilsynelatende begrenser seg til å flytte kuttene til andre budsjettposter, nå omdøpt til «Inndekning satsinger». Å ville spare og flytte penger er en ærlig sak, men om regjeringa ønsker tillit må de tørre å si hvilke (i hovedsak lovpålagte) oppgaver som eventuelt skal kuttes, og ikke forvente at sektoren selv løser det ved å løpe litt fortere eller jobbe enda litt lengre dager.
NTL UiO har i flere omganger pekt på hvordan de mange direktoratene i sektoren fungerer som et unødvendig byråkratisk mellomledd mellom institusjonene og politisk ledelse. Regjeringa flytter nå til dels store summer fra HK-dirs programposter og over til institusjonene, noe kunnskapsministeren mener vi gi mer tillit og mindre byråkrati. Dette er en tilnærming vi i NTL UiO applauderer. Problemet er at brorparten av disse midlene allerede er øremerket, og for de fleste lærestedene innebærer årets budsjett derfor en realnedgang. Det som kunne vært et godt grep i en tillitsreform tar heller form som nok et tilfelle av oppgaver som omplasseres uten midler til å utføre dem.
Vi aner at tilliten først og fremst skal ta form i at vi selv skal utføre de ubehagelige kuttene, mens politisk ledelse kan nøye seg med å stillferdig uttrykke forventninger.
Axel Hjelme
Kombinasjonen av flate kutt over en årrekke og stadig nye satsinger uten friske midler, har satt universitets- og høyskolesektoren i en presset situasjon. Vi aner at tilliten først og fremst skal ta form i at vi selv skal utføre de ubehagelige kuttene, mens politisk ledelse kan nøye seg med å stillferdig uttrykke forventninger. Når det nå signaliseres ytterligere satsing på enkelte fagområder med såkalt høy arbeidslivsrelevans kan det se skummelt ut for humsam-fag og grunnforskningen.
Vi er ikke overbevist av regjeringens forståelse av tillitsreform så langt, men heldigvis er det fortsatt tid til å snu skuta. Vi venter i spenning på videre oppfølging av langtidsplan og utsynsmelding, og regjeringa har også varslet en gjennomgang av forskningsrådet og resten av forskningssystemet. Grip muligheten, hiv mål- og resultatstyringen på sjøen, sett oss i stand til å utføre oppgavene våre og la oss se en tillitsreform som virkelig monner.