Engasjerte seg så mye at kroppen sa stopp. Nå vil Mikkel Sibe advare andre studenter

Meldingene fra kroppen kom lenge før den sa helt stopp.

Det var jul. Student Mikkel Sibe satt og halvsov under hele julemiddagen. Familien kommenterte at han så sliten ut.

— Å være sliten var ikke noe nytt for meg. Jeg hadde vennet meg til at det var helt normalt for meg.

Enda et halvår gikk før kroppen fikk nok.

Sibe hadde eksamen i 2021, og trykket levde. Så ble alt svart. Han husker ingenting av hva som deretter skjedde. Da han kom til seg selv, lå han i senga ute av stand til å gjøre så mye.

«Rett etter å ha trykket «lever», ble det svart. Kroppen, tankene, alt; kroppen hadde tatt meg igjen. Stopp var plutselig stopp», skriver han i et innlegg i Khrono.

— Jeg hadde truffet veggen i 120 kilometer i timen.

— Alt var gøy

Nå vil han fortelle sin historie for å advare andre studenter og studentpolitikere mot å drive rovdrift på kroppen. De må ikke ta på seg så mange verv, ansvar og oppgaver at de blir utbrente, sier han. Et par råd på veien ønsker han også å gi.

Mikkel Sibe utdanner seg til barnehagelærer ved OsloMet. I starten på det andre året engasjerte han seg mye i studentpolitikken. Det var verv på alle mulige nivåer. Han var nestleder i fakultetsrådet, aktiv i Studentparlamentet og sa ja til det meste han ble spurt om.

— Det var så gøy å være med på ting at jeg prøvde å balansere 8-10 ulike verv med studiene.

Han fikk beskjed fra andre med erfaring fra studentpolitikk om å huske på å være student, men Sibe sto på. Gradvis ble han mer og mer sliten, både i hodet og i kroppen.

— Jeg hadde ikke lyst til å si til folk at jeg var sliten og ikke orket å være så aktiv. Jeg ville være med og bidra.

Blir veldig fort sliten

Da kroppen bråstoppet, hadde han det tøft. Han klarte nesten ikke å reise seg opp av senga, slet med å gjøre dagligdagse ting som å gå på do, lage mat og vaske opp.

— Jeg lå bare i senga og så i veggen.

Etter ei uke kjente han at han klarte å stå opp og gjøre småting. Etter om lag en måned var han helt oppe på beina igjen. Men fortsatt blir han veldig fort sliten og har ikke samme kapasitet som tidligere.

— Det er veldig vondt, men samtidig må jeg ta konsekvensene av at det ikke går lenger. Jeg har bekymret meg for om det vil være slik resten av livet. Jeg ville leve slik jeg gjorde før, men det har jeg ikke mulighet til. Jeg kan kanskje ha en deltidsjobb og være aktiv i én studentforening, det er det jeg får til.

— Ikke vær supermann

Da han ble utbrent, førte det til at måtte ta en pause fra studiene en periode. Nå har han et halvannet år igjen og stortrives på studiet.

Etter å ha lært den tunge veien, har Mikkel Sibe noen råd til studenter og studentpolitikere.

— Ikke vær mer aktiv enn det du har kapasitet til. Føler du deg sliten, må du ta vare på deg selv. Et annet råd er: Det er lov å ta et pust i bakken, det er lov å ikke være med på alt. Ikke tenk at du er supermann. Ingen er det. Vi er alle bare mennesker som prøver å gjøre så godt vi kan.

Soving, spising, frisk luft

— Vi har ikke noen direkte kartlegginger av utbrenthet, sier Kari-Jussie Lønning, leder av Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT).

Hun sier imidlertid at hun flere ganger var i kontakt med utbrente studenter da hun arbeidet ved Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. Særlig studentpolitikere engasjerte seg så mye at kreftene ikke strakk til.

Den gangen etablerte de kurs for studentpolitikerne for å forebygge utbrenthet.

— Fenomenet er ikke ukjent. Både som student og studentpolitiker kan det være et ønske om å være med på så mye som mulig fordi alt oppleves som spennende og interessant. Til slutt kan det bli for mye for dem, kreftene strekker ikke til, og det blir en strikk som strekkes for langt.

Lønning sier det er viktig å kjenne etter og få hentet seg inn. Det er en erfaring unge studentpolitikere er lite kjent med fra før. Engasjementet gjør at de glemmer å dele inn døgnet både med soving, spising og frisk luft.

— Studentene må lære seg å sette grenser og ta en pust i bakken av og til, slik at de ikke blir for slitne.

Likheter og ulikheter med depresjon

Psykologspesialist Myleen Offrell i SiO Helse sier i en e-post til Khrono at hennes erfaring med studenter er at mange er stresset og føler seg overveldet. Men at det er relativt sjelden at de blir alvorlig utbrent.

Å være utbrent, kan oppleves ulikt. Ifølge Lønning kan ett symptom for noen være problemer med å få sove. Andre symptomer kan være at det er mindre som skal til før de blir irriterte og at mye oppleves som et slit.

— Kan utbrenthet bli forvekslet med depresjon?

— Det er mange symptomer som kan være like, for eksempel søvnproblemer og irritasjon. Men en klinisk depresjon har kriterier som skal være fylt, mens utbrenthet er nok mer uavgrenset med tanke på hva som skal til for å få en diagnose.

Kari-Jussie Lønning forteller at en depresjon i tillegg kan gi dårlig selvbilde og egenverd, mens utbrenthet går mer på utmattelse.

Myleen Offrell sier depresjon og utbrenthet kan se like ut i uttrykk med symptomer som nedsatt energi, stort behov for søvn og lite konsentrasjon.

— En stor forskjell er at de som er deprimert, stort sett blir bedre av å gjøre hyggelig ting, eller ting som gir mestring, mens de som er utbrent blir mer tappet og sliten av aktivitet og har behov for mer hvile og lavere tempo.

— Øv på å si nei

— Er det behov for mer forskning på studenter som blir utbrente?

— Det vil alltid være veldig nyttig å ha mer kunnskap. Forskningen kan være interessant: Er det for eksempel studenter med enkelte personlighetstrekk som er mer utsatt enn andre? sier Kari-Jussie Lønning.

Noe annet som er viktig, ifølge SHoT-lederen, er å få ut kunnskap om hvordan utbrenthet kan forebygges. Det å skjønne hvor viktig rutiner er, og å få et avbrekk: Sørge for nok hvile, frisk luft, dagslys, fysisk aktivitet, mat og drikke.

Myleen Offrell er inne på de samme når vi spør hva slags behandling som hjelper utbrente studenter:

— Prioritere hva som er viktigst for dem av aktiviteter og relasjoner, øve på å si nei, planlegge fritid og hvile og respektere dette, selv når man blir spurt om andre ting. Eventuelt kan de redusere det de gjør utover studiene.