studenthelse

Engasjerte seg så mye at kroppen sa stopp. Nå vil Mikkel Sibe advare andre studenter

Student Mikkel Sibe måtte utsette studiene ved OsloMet da at han gikk på en smell og ble utbrent.

Fortsatt blir Mikkel Sibe sliten og har ikke samme kapasitet som før. Han vil bidra til at andre studenter ikke kjører seg for hardt og tar på seg for mange verv.
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

Meldingene fra kroppen kom lenge før den sa helt stopp.

Det var jul. Student Mikkel Sibe satt og halvsov under hele julemiddagen. Familien kommenterte at han så sliten ut.

— Å være sliten var ikke noe nytt for meg. Jeg hadde vennet meg til at det var helt normalt for meg.

Enda et halvår gikk før kroppen fikk nok.

Sibe hadde eksamen i 2021, og trykket levde. Så ble alt svart. Han husker ingenting av hva som deretter skjedde. Da han kom til seg selv, lå han i senga ute av stand til å gjøre så mye.

«Rett etter å ha trykket «lever», ble det svart. Kroppen, tankene, alt; kroppen hadde tatt meg igjen. Stopp var plutselig stopp», skriver han i et innlegg i Khrono.

— Jeg hadde truffet veggen i 120 kilometer i timen.

— Alt var gøy

Nå vil han fortelle sin historie for å advare andre studenter og studentpolitikere mot å drive rovdrift på kroppen. De må ikke ta på seg så mange verv, ansvar og oppgaver at de blir utbrente, sier han. Et par råd på veien ønsker han også å gi.

Mikkel Sibe utdanner seg til barnehagelærer ved OsloMet. I starten på det andre året engasjerte han seg mye i studentpolitikken. Det var verv på alle mulige nivåer. Han var nestleder i fakultetsrådet, aktiv i Studentparlamentet og sa ja til det meste han ble spurt om.

— Det var så gøy å være med på ting at jeg prøvde å balansere 8-10 ulike verv med studiene.

Han fikk beskjed fra andre med erfaring fra studentpolitikk om å huske på å være student, men Sibe sto på. Gradvis ble han mer og mer sliten, både i hodet og i kroppen.

— Jeg hadde ikke lyst til å si til folk at jeg var sliten og ikke orket å være så aktiv. Jeg ville være med og bidra.

Mikkel Sibe kjente seg konstant sliten, men tok ikke alvorlig varslene som kroppen ga.

Blir veldig fort sliten

Da kroppen bråstoppet, hadde han det tøft. Han klarte nesten ikke å reise seg opp av senga, slet med å gjøre dagligdagse ting som å gå på do, lage mat og vaske opp.

— Jeg lå bare i senga og så i veggen.

Etter ei uke kjente han at han klarte å stå opp og gjøre småting. Etter om lag en måned var han helt oppe på beina igjen. Men fortsatt blir han veldig fort sliten og har ikke samme kapasitet som tidligere.

— Det er veldig vondt, men samtidig må jeg ta konsekvensene av at det ikke går lenger. Jeg har bekymret meg for om det vil være slik resten av livet. Jeg ville leve slik jeg gjorde før, men det har jeg ikke mulighet til. Jeg kan kanskje ha en deltidsjobb og være aktiv i én studentforening, det er det jeg får til.

— Ikke vær supermann

Da han ble utbrent, førte det til at måtte ta en pause fra studiene en periode. Nå har han et halvannet år igjen og stortrives på studiet.

Etter å ha lært den tunge veien, har Mikkel Sibe noen råd til studenter og studentpolitikere.

— Ikke vær mer aktiv enn det du har kapasitet til. Føler du deg sliten, må du ta vare på deg selv. Et annet råd er: Det er lov å ta et pust i bakken, det er lov å ikke være med på alt. Ikke tenk at du er supermann. Ingen er det. Vi er alle bare mennesker som prøver å gjøre så godt vi kan.

Soving, spising, frisk luft

— Vi har ikke noen direkte kartlegginger av utbrenthet, sier Kari-Jussie Lønning, leder av Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT).

Kari-Jussie Lønning leder Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT).

Hun sier imidlertid at hun flere ganger var i kontakt med utbrente studenter da hun arbeidet ved Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. Særlig studentpolitikere engasjerte seg så mye at kreftene ikke strakk til.

Den gangen etablerte de kurs for studentpolitikerne for å forebygge utbrenthet.

— Fenomenet er ikke ukjent. Både som student og studentpolitiker kan det være et ønske om å være med på så mye som mulig fordi alt oppleves som spennende og interessant. Til slutt kan det bli for mye for dem, kreftene strekker ikke til, og det blir en strikk som strekkes for langt.

Lønning sier det er viktig å kjenne etter og få hentet seg inn. Det er en erfaring unge studentpolitikere er lite kjent med fra før. Engasjementet gjør at de glemmer å dele inn døgnet både med soving, spising og frisk luft.

— Studentene må lære seg å sette grenser og ta en pust i bakken av og til, slik at de ikke blir for slitne.

Likheter og ulikheter med depresjon

Psykologspesialist Myleen Offrell i SiO Helse sier i en e-post til Khrono at hennes erfaring med studenter er at mange er stresset og føler seg overveldet. Men at det er relativt sjelden at de blir alvorlig utbrent.

Å være utbrent, kan oppleves ulikt. Ifølge Lønning kan ett symptom for noen være problemer med å få sove. Andre symptomer kan være at det er mindre som skal til før de blir irriterte og at mye oppleves som et slit.

— Kan utbrenthet bli forvekslet med depresjon?

— Det er mange symptomer som kan være like, for eksempel søvnproblemer og irritasjon. Men en klinisk depresjon har kriterier som skal være fylt, mens utbrenthet er nok mer uavgrenset med tanke på hva som skal til for å få en diagnose.

Kari-Jussie Lønning forteller at en depresjon i tillegg kan gi dårlig selvbilde og egenverd, mens utbrenthet går mer på utmattelse.

Myleen Offrell sier depresjon og utbrenthet kan se like ut i uttrykk med symptomer som nedsatt energi, stort behov for søvn og lite konsentrasjon.

— En stor forskjell er at de som er deprimert, stort sett blir bedre av å gjøre hyggelig ting, eller ting som gir mestring, mens de som er utbrent blir mer tappet og sliten av aktivitet og har behov for mer hvile og lavere tempo.

— Øv på å si nei

— Er det behov for mer forskning på studenter som blir utbrente?

— Det vil alltid være veldig nyttig å ha mer kunnskap. Forskningen kan være interessant: Er det for eksempel studenter med enkelte personlighetstrekk som er mer utsatt enn andre? sier Kari-Jussie Lønning.

Noe annet som er viktig, ifølge SHoT-lederen, er å få ut kunnskap om hvordan utbrenthet kan forebygges. Det å skjønne hvor viktig rutiner er, og å få et avbrekk: Sørge for nok hvile, frisk luft, dagslys, fysisk aktivitet, mat og drikke.

Myleen Offrell er inne på de samme når vi spør hva slags behandling som hjelper utbrente studenter:

— Prioritere hva som er viktigst for dem av aktiviteter og relasjoner, øve på å si nei, planlegge fritid og hvile og respektere dette, selv når man blir spurt om andre ting. Eventuelt kan de redusere det de gjør utover studiene.

shot-undersøkelsen psykisk helse nyheter mikkel sibe kari-jussie lønning barnehagelærer utbrenthet studenthelse student studentpolitikk
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.
Powered by Labrador CMS