Debatt ● munkvold, langejan og johannessen

Hvem vil være tillitsvalgt?

Forskerforbundet ved Nord universitet sliter med å finne kandidater til halve styret og hovedtillitsvalgt. «Dette er demokratisk tørke. Dette må vi snakke om», mener innleggsforfatterne.

— Det burde være en selvfølge at ressursen for tillitsvalgtvervet ikke er avhengig av hvilken avdeling eller fakultet som man tilhører, men fordeles etter ett gitt og fast prinsipp. Det gjør de ikke i dag, skriver innleggsforfatterne.
Robin Isfold Munkvold
Leder Robin Isfold Munkvold
Charlotta Langejan
Hovedtillitsvalgt Charlotta Langejan
Wenche Hammer Jonannessen
Valgkomitéleder Wenche Hammer Jonannessen
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Trekanten er et magisk symbol i mange fortellinger. Den representerer perfeksjon, enhet og betydning. Også i den kristne tradisjonen er trekanten sentral. Der representerer den enheten mellom fader, sønn og hellig Ånd.

Også i vårt arbeidsliv er trekanten sentral i trepartssamarbeidet, der arbeidsgiverne, arbeidstakerne og staten samarbeider – og hvor arbeidstakerne representeres av tillitsvalgte. Modellen er unik i internasjonal sammenheng og betegnes gjerne som «den norske modellen».

Hva skjer dersom «ingen» stiller som tillitsvalgt? Hvorfor virker det være vanskelig å få folk å stille som tillitsvalgt?

Innleggsforfatterne

Ansvarlig samarbeid mellom arbeidslivets parter og myndighetene regnes som en suksessfaktor for et stabilt og produktivt arbeidsliv og for å forebygge konflikter.

Men: Hva skjer dersom en av de tre partene i samarbeidet mangler? Hva skjer dersom «ingen» stiller som tillitsvalgt? Hvorfor virker det være vanskelig å få folk å stille som tillitsvalgt?

Den 7. april 2022 er det årsmøte for Forskerforbundet ved Nord universitet der halve styret og hovedtillitsvalgt er på valg. Også i år sliter valgkomitéen med å finne kandidater for vervene. Dette er ikke bra for universitetet, verken på kort eller lang sikt.

Dette er demokratisk tørke. Å stile som tillitsvalgt virker ikke å være interessant nok. Er dette en konsekvens av det moderne samfunnets individorientering? I akademia har de vitenskapelig ansatte har kanskje mer enn nok med sine kvalifiseringsløp og tellekanter.

I det individorienterte samfunnet har «alle selv» ansvar for om man lykkes eller ikke. Prioriterer vi kanskje heller løselige relasjoner som vi relativt lett kan gi slipp på? Verv som er tidsbundet forplikter, og da blir prisen fort for høy for mange.

Styret for Forskerforbundet ved Nord universitet har flere ganger diskutert utfordringen med å verve tillitsvalgte. Utfordringene vi ser handler ikke så mye om at det ikke finnes personer i organisasjonen som kunne være interessert i et slikt verv, men snarere rammebetingelsene i organisasjonen.

Spesielt handler dette om timeressursene for vervet som varierer mellom avdelinger og fakultet, uansett antall medlemmer. Det burde være en selvfølge at ressursen for tillitsvalgtvervet ikke er avhengig av hvilken avdeling eller fakultet som man tilhører, men fordeles etter ett gitt og fast prinsipp. Det gjør de ikke i dag.

Nylige artikler

Mest leste artikler

I Hovedavtalen i staten står det at vervet som tillitsvalgt skal likestilles med vanlig tjeneste og at vervet gir kompetanse og skal vektlegges i vedkommende videre tjeneste og karriere. Det er vanskelig å se at dette faktisk er tilfelle, og i verste fall kan det se ut som at et slikt verv heller vil komme til å være til hinder for den videre karriere.

I universitets- og høgskolesektoren blir parameterne som brukes mer og mer detaljstyrte. Vitenskapelig ansatte blir mer og mer «pushet» på å levere på forskningssiden med publikasjoner og eksterne prosjekter – og det skal vi selvsagt gjøre.

Samtidig: stiller du som tillitsvalgt er ressursen som du får for liten i forhold til oppgaven og du må på mange måter jobbe dugnad. Vervet gir ikke den uttellingen som det er tenkt å gi. Du gjør likevel jobben i vervet, men bruker av forskningstiden din – som du trenger for å produsere det som du blir målt på.

Hvert universitet og hver bedrift som ønsker å utvikle seg er avhengig av å ha ulike perspektiv. Dersom de tillitsvalgtes deltakelse svekkes eller forsvinner så forsvinner også en stor del av legitimiteten blant ansatte for ledelsens avgjørelser.

Det er kun gjennom samarbeid og dialog, der arbeidsgiver og arbeidstaker møtes, at vi bygger konstruktive veier som fører fremover. Å miste legitimiteten, eller en del av den, ville være et stort tap, både for lokaldemokratiet og hele universitetet.

Kanskje kunne en «akademisk gulrot» for de ansatte som tar på seg verv være en av flere løsninger? For eksempel at faglig ansatte som stiller som tillitsvalgt få noen uker eller måneder forskningsfri etter endt verv?

Selv om dette problemet synes særlig stort ved små universiteter med større knapphet på ressurser, vet vi at problematikken er symptomatisk for hele sektoren.

Hvordan kan UH-sektoren unngå å miste tillitsvalgte? Hvordan kan arbeidsgiverne og staten legge til rette slik at vi får flere til å stille? Her står trepartssamarbeidet på spill. Dette må vi snakke om. Dette må opp i UH-sektoren.

Innlegget er skrevet på vegne av Styret for Forskerforbundet ved Nord universitet

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

charlotta langejan wenche hammer johannessen nord universitet meninger hovedavtalen forskerforbundet uh-sektoren den norske modellen debatt robin isfold munkvold arbeidslivspolitikk trepartssamarbeidet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Seks forskere drept i angrep på Iran

    Elise Lystad

    Seks forskere, en av dem en universitetsrektor, er drept under Israels angrep på Iran.

    Natt til fredag angrep Israel over 100 mål i Iran, og statsminister Benjamin Netanyahu sier angrepene vil vare i flere dager. Det skriver CNN. Flere høytstående militærledere er drept, og et uttalt mål for angrepene er atomanlegg og mennesker som er sentrale for Irans atomprogram.

    Seks forskere ble drept i fredagens angrep. En av disse er Mohammad Mehdi Tehranchi, som var rektor ved det Islamic Azad University of Iran i Tehran.

    De andre forskerne er Fereydoun Abbasi-Davani, tidligere leder av Atomic Energy Organization of Iran, samt Abdolhamid Manouchehr, Ahmad Reza Zolfaghari, Amirhossein Feghi og Motalibizadeh, skriver Reuters.

    Ifølge The Guardian har Israel målrettet angrepet iranske kjerneforskere også tidligere. Det inkluderer nå avdøde Abbasi-Davani, som i 2010 ble skadet da en bombe ble festet på en bil han satt i. Atomforsker Majid Shahriari ble drept i angrepet, skriver The Guardian.

    Israel angrep over 100 mål i Iran natt til fredag.

  • To Fulbright-priser delt ut

    Joar Hystad

    Fulbrights Artikkelpris 2025 og Fulbrights Artikkelpris for Unge Forskere 2025, ble delt ut torsdag.

    Maria Magnus er tildelt Fulbrights Artikkelpris 2025 for artikkelen Covid-19 infection and vaccination during first trimester and risk of congenital anomalies: Nordic registry based study, publisert i The BMJ.

    Sigurd M.N. Oppegaard mottar Fulbrights Artikkelpris for Unge Forskere 2025 for artikkelen A step up? Why taxi platform drivers in Oslo, Norway started to drive, publisert i Acta Sociologica.

    Begge prisene tildeles Fulbright-alumner og reflekterer programmets kjerneverdier: akademisk utveksling, åpenhet og kvalitet. Hovedprisen er på 50 000 kroner, mens unge forskere mottar 10 000 kroner.

  • Nytt dekanat ved medisin i Bergen

    Elise Lystad

    Sammen med dekan Marit Bakke skal Reidun Kjome og Silje Skrede utgjøre det nye dekanatet ved Det medisinske fakultet på Universitetet i Bergen (UiB).

    – Jeg har to svært kompetente personer med i teamet mitt, og har fått på plass mine førstevalg for dekanpostene, sier Bakke i en pressemelding.

    Reidun Kjome er leder av Senter for farmasi og professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin. Silje Skrede er professor i farmakologi ved Klinisk institutt 2.

    Tidligere har dekanatet bestått av fire personer, mens det nå blir tre.

    – Det er en utfordrende økonomi og stillingsstopp ved noen av instituttene. I tråd med dette bør vi heller ikke ha et stort dekanat som trekker ressurser bort fra aktiviteten på instituttene. Men jeg utelukker ikke at det kan komme på plass en egen dekan for innovasjon senere, sier Bakke.

    Bakke har vært prodekan for forskning ved fakultetet i to perioder. Hun ble ansatt som dekan ved fakultetet i mai.

    Det nye dekanatet ved Det medisinske fakultetet på Uib. F.v.: Silje Skrede, Marit Bakke og Reidun Kjome.

  • Priser til nyutdanna NTNU-studenter

    Elise Lystad

    80 arkitektstudenter avsluttet sin studietid på NTNU sist fredag, og flere fikk pris, melder universitetet på sin nettside.

    Årets Statsbyggpris ved NTNU gikk til Aurora Aase Skofteland og Elise Eckhoff for deres masteroppgave om Gjettum ungdomsskole. Prisen er på 20.000 kroner, og Statsbyggprisen deles årlig ut ved seks arkitektutdanninger i Norge.

    — Det er veldig stas å få pris. Vi ble helt satt ut! Vi synes det er viktig å se verdien i denne typen bygninger, sa de to til NTNU etter utdelingen.

    Trondhjem Arkitektforenings hederspris for beste Trondheimsrelaterte masteroppgave gikk til Christiane Sophie Munthe Henriksen, som skrev oppgaven Strategi Næringsnett. Hun får et diplom og 5.000 kroner.

    — Det betyr veldig mye å få en slik pris. Det kommer godt med når jeg skal søke jobb, sier Henriksen.

  • Disse åtte unge forskerne får gullmedalje av kongen

    Joar Hystad

    H.M. Kongens gullmedalje for 2025 tildeles åtte fremragende, yngre UiO-forskere fra fagområder i hele bredden av universitetet.

    Det skriver Universitetet i Oslo i en pressemelding.

    — Gratulerer så mye til de åtte svært dyktige forskerne! Jeg blir alltid like stolt og inspirert hver gang gullmedaljene tildeles. Universitetet i Oslo er landets eldste og ikke minst beste – mye takket være bidragene frå våre fremragende, yngre forskere, uttaler rektor Svein Stølen.

    Forskerne som får gullmedalje er Florian Graz ved Det teologiske fakultet, Siri Kildahl Venemyr ved Det juridiske fakultet, Marthe K. Brun ved Det medisinske fakultet, Johanna-Pauline Thöne ved Det humanistiske fakultet, Jan Gulla ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Minh Khai Le Thieu ved Det odontologiske fakultet, Anna Nordnes Helgøy ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Diego Alfredo Gonzales Campos ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

    H.M. Kongens gullmedalje ble innstiftet av kong Haakon VII i 1907, og tildeles fremragende, yngre forskere for et vitenskapelig arbeid bedømt ved Universitetet i Oslo. Arbeidet må være anerkjent som et virksomt bidrag til fagfeltets forskningslitteratur.

    Gullmedaljene blir delt ut på UiOs årsfest i Aulaen den 2. september.

  • Diakonhjemmet bygger skole på campus

    Elise Lystad

    Oslo bystyre har enstemmig gitt Diakonhjemmet klarsignal for å bygge en videregående skole.

    – Dette var den siste offisielle milepælen som måtte på plass før vi kan realisere planen for utviklingen av Oslos nye profilskole, sier en meget fornøyd administrerende direktør ved Diakonhjemmet Ingunn Moser i en pressemelding.

    Den videregående skolen blir en del av Campus Diakonhjemmet. Den skal ha en helse- og oppvekstfaglig profil, og vil få plass til opptil 810 elever. VID vitenskapelige høgskole holder til på området, og vil få et utvidet campus som en del av prosjektet.

    På området der den nye skolen skal bygges ligger det også sykehus, omsorgsboliger, et nytt sykehjem, en høyskole og en fagskole. Byggestart var 2. juni.

    Den nye videregående skolen og det nye torget som skal bygges på Diakonhjemmet.

  • Fastrentene på studielånet synker

    Elise Lystad

    Fra 1. juli synker rentene på studielån, melder Lånekassen i en pressemelding.

      For fastrentene vil følgende gjelde:

    • 4,774 prosent for tre års bindingstid (ned 0,038 prosentpoeng)
    • 4,736 prosent for fem års bindingstid (ned 0,009 prosentpoeng)
    • 4,717 prosent for ti års bindingstid (ned 0,019 prosentpoeng)

    Flytende renter vil fra 1. juli være 5,099 prosent, ned fra 5,156 prosent. Fastrentene er lavere enn flytende rente, noe den har vært siden mars 2024.

  • Nesten 500 nye doktorer hvert år ved UiO

    Espen Halvorsen Bjørgan

    De siste åtte årene har over 3700 personer fått doktorgradene sine godkjent ved Universitetet i Oslo, noe som gir et snitt på 462,5 nye doktorer hvert år under Stølens ledelse.

    Det melder rektoratet i sin egen blogg.

    Men selv om mye er bra og doktorene ifølge bloggen bidrar stort til at UiO er et ledende internasjonalt universitet, lister rektoratet også opp noen punkter til refleksjon og/eller forbedring i bloggposten:

    1. Oppfølgingen av kandidatene kan fremdeles bli bedre.

    2. UiO må fortsatt sikre de internasjonal koplingene i doktorgradsutdanningen.

    3. Forskningskompetansen må være relevant for et mangfold av jobber.

Powered by Labrador CMS