Debatt ● munkvold, langejan og johannessen
Hvem vil være tillitsvalgt?
Forskerforbundet ved Nord universitet sliter med å finne kandidater til halve styret og hovedtillitsvalgt. «Dette er demokratisk tørke. Dette må vi snakke om», mener innleggsforfatterne.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Trekanten er et magisk symbol i mange fortellinger. Den representerer perfeksjon, enhet og betydning. Også i den kristne tradisjonen er trekanten sentral. Der representerer den enheten mellom fader, sønn og hellig Ånd.
Også i vårt arbeidsliv er trekanten sentral i trepartssamarbeidet, der arbeidsgiverne, arbeidstakerne og staten samarbeider – og hvor arbeidstakerne representeres av tillitsvalgte. Modellen er unik i internasjonal sammenheng og betegnes gjerne som «den norske modellen».
Hva skjer dersom «ingen» stiller som tillitsvalgt? Hvorfor virker det være vanskelig å få folk å stille som tillitsvalgt?
Innleggsforfatterne
Ansvarlig samarbeid mellom arbeidslivets parter og myndighetene regnes som en suksessfaktor for et stabilt og produktivt arbeidsliv og for å forebygge konflikter.
Men: Hva skjer dersom en av de tre partene i samarbeidet mangler? Hva skjer dersom «ingen» stiller som tillitsvalgt? Hvorfor virker det være vanskelig å få folk å stille som tillitsvalgt?
Den 7. april 2022 er det årsmøte for Forskerforbundet ved Nord universitet der halve styret og hovedtillitsvalgt er på valg. Også i år sliter valgkomitéen med å finne kandidater for vervene. Dette er ikke bra for universitetet, verken på kort eller lang sikt.
Dette er demokratisk tørke. Å stile som tillitsvalgt virker ikke å være interessant nok. Er dette en konsekvens av det moderne samfunnets individorientering? I akademia har de vitenskapelig ansatte har kanskje mer enn nok med sine kvalifiseringsløp og tellekanter.
I det individorienterte samfunnet har «alle selv» ansvar for om man lykkes eller ikke. Prioriterer vi kanskje heller løselige relasjoner som vi relativt lett kan gi slipp på? Verv som er tidsbundet forplikter, og da blir prisen fort for høy for mange.
Styret for Forskerforbundet ved Nord universitet har flere ganger diskutert utfordringen med å verve tillitsvalgte. Utfordringene vi ser handler ikke så mye om at det ikke finnes personer i organisasjonen som kunne være interessert i et slikt verv, men snarere rammebetingelsene i organisasjonen.
Spesielt handler dette om timeressursene for vervet som varierer mellom avdelinger og fakultet, uansett antall medlemmer. Det burde være en selvfølge at ressursen for tillitsvalgtvervet ikke er avhengig av hvilken avdeling eller fakultet som man tilhører, men fordeles etter ett gitt og fast prinsipp. Det gjør de ikke i dag.
I Hovedavtalen i staten står det at vervet som tillitsvalgt skal likestilles med vanlig tjeneste og at vervet gir kompetanse og skal vektlegges i vedkommende videre tjeneste og karriere. Det er vanskelig å se at dette faktisk er tilfelle, og i verste fall kan det se ut som at et slikt verv heller vil komme til å være til hinder for den videre karriere.
I universitets- og høgskolesektoren blir parameterne som brukes mer og mer detaljstyrte. Vitenskapelig ansatte blir mer og mer «pushet» på å levere på forskningssiden med publikasjoner og eksterne prosjekter – og det skal vi selvsagt gjøre.
Samtidig: stiller du som tillitsvalgt er ressursen som du får for liten i forhold til oppgaven og du må på mange måter jobbe dugnad. Vervet gir ikke den uttellingen som det er tenkt å gi. Du gjør likevel jobben i vervet, men bruker av forskningstiden din – som du trenger for å produsere det som du blir målt på.
Hvert universitet og hver bedrift som ønsker å utvikle seg er avhengig av å ha ulike perspektiv. Dersom de tillitsvalgtes deltakelse svekkes eller forsvinner så forsvinner også en stor del av legitimiteten blant ansatte for ledelsens avgjørelser.
Det er kun gjennom samarbeid og dialog, der arbeidsgiver og arbeidstaker møtes, at vi bygger konstruktive veier som fører fremover. Å miste legitimiteten, eller en del av den, ville være et stort tap, både for lokaldemokratiet og hele universitetet.
Kanskje kunne en «akademisk gulrot» for de ansatte som tar på seg verv være en av flere løsninger? For eksempel at faglig ansatte som stiller som tillitsvalgt få noen uker eller måneder forskningsfri etter endt verv?
Selv om dette problemet synes særlig stort ved små universiteter med større knapphet på ressurser, vet vi at problematikken er symptomatisk for hele sektoren.
Hvordan kan UH-sektoren unngå å miste tillitsvalgte? Hvordan kan arbeidsgiverne og staten legge til rette slik at vi får flere til å stille? Her står trepartssamarbeidet på spill. Dette må vi snakke om. Dette må opp i UH-sektoren.
Innlegget er skrevet på vegne av Styret for Forskerforbundet ved Nord universitet
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024