Hva skal til for å oppnå universitetsstatus?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ekspertgruppen overleverte i januar rapporten Kvalitets- og akkrediteringskrav for norske universiteter til statsråd Ola Borten Moe. Den 09.03.23 publiserte OsloMets rektor Christen Krogh sammen med Ina Tandberg et debattinnlegg med argumenter for at regjeringen fortsatt bør fatte det endelige vedtaket om oppretting av nye universiteter, av hensyn til demokratiet. Den 22.03.2023 svarte Nokuts direktør Kristin Vinje på innlegget. Hun argumenterer for at Nokuts styre skal fatte endelig vedtak om universitetsstatus, i tråd med forslaget fra ekspertutvalget.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Antakeligvis har det ikke så mye å si om det er regjeringen eller Nokuts styre som formelt vedtar søkerinstitusjonens universitetsstatus, når en grundig vurderingsprosess er gjennomført. Det viktigste er at prosessen er basert på klare og tydelige vurderingskriterier, kriterier som ikke er for detaljerte og byråkratiske, ikke for snevre, men heller ikke for allmenne og utflytende. Ekspertgruppen og Nokut er enige om at kriteriene for å bli universitet bør fastsettes politisk, i form og lov og forskrift. Nå gjelder det å komme fram til den best mulige utformingen av et slikt vurderingsgrunnlag, og her har altså ekspertgruppen levert forslag i form av sin rapport.

universiteter

Utvalg foreslår lettelser. Ikke nødvendig med fire programmer

Når man leser rapporten, kan man spørre seg om hva som egentlig var problemene med det forrige grunnlaget, ettersom mange av de grunnleggende tenkemåtene er beholdt. For min del ble det klart i løpet av arbeidet med rapporten, at de foreliggende forskriftene, slik de ble praktisert, hadde et for snevert fokus på den kvaliteten som har med forskning å gjøre.

Det hersker ingen uenighet om at forskning, herunder faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, står sentralt i ethvert universitets virksomhet. Men hvis man i akkrediteringssammenheng stiller noen krav som måles i rene tall, som andel førstekompetanse, antall professorer, antall publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk, antall bevilgete kroner fra Norges forskningsråd, for eksempel, kan resultatet bli at den kvaliteten som virkelig teller, er den som kan telles.

Debatt ● Krogh og Tandberg

Etablering av universiteter er også politikk

Den nye loven om universiteter og høgskoler definerer langt flere oppgaver enn forskning som institusjonene skal fylle. Oppgavene er de samme for begge institusjonstypene:

a. tilby høyere utdanning basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap

b. utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid

c. bidra til å spre og formidle resultater av forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid

d. bidra til livslang læring og tilby etter- og videreutdanning

e. legge til rette for at institusjonens ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten

f. bidra til innovasjon og verdiskaping basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid

g. samarbeide med relevante aktører på internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå for å styrke virksomhetens kvalitet og relevans. (UogH-loven, paragraf 1.3.)

Nå studerer 62 % av norske studenter ved et universitet. Lykkes de institusjonene som planlegger universitetsakkreditering med sine prosesser, kan Norge få 14 universiteter og 92% av studentmassen, med de vitenskapelige høgskolene inkludert. Universiteter og høgskoler er like i alt annet enn navnet. I gavnet er det slik at de gamle universitetene mottar størstedelen av forskningsrådsmidlene, ikke minst de mest prestisjefylte, som Senter for fremragende forskning. Men ny kunnskap utvikles også ved nye universiteter og høgskoler, ikke minst har doktorgradsforskningen ved lærerutdanningene levert vesentlige bidrag om bidrag om barn og unges læring. Et praksisnært kunnskapsfelt er styrket, til beste for skolen og lærerskolestudentene på BA- og MA-nivå, som får en sterkere forskningsbasert utdanning.

Debatt ● Kristin Vinje

Akkrediteringskriteriene må sikre kvalitet og bidra til utvikling

At såpass store deler av studentmassen studerer ved et universitet, har styrket behovet for mangfold i den norske universitetssektoren. En mangfoldig universitetssektor med institusjoner med ulike profiler har vært et mål siden århundreskiftet. Kriteriene for å bli universitet må i større grad enn i dag invitere til mangfold og ulike profiler blant universitetene. Kvalitetene som ligger i for eksempel i institusjonens samarbeid med regionale virksomheter, innsats innen innovasjon, ekstra satsing på læringsmiljøet, nye ideer innen utvikling av studentdemokratiet, fordypning av demokratiet, formidling og samarbeid, slikt, som altså ligger innenfor de oppgaver loven pålegger institusjonene å løse, bør også kunne kvalitetsvurderes og telle positivt i akkrediteringssammenheng.

Men det er ikke enkelt å finne gode mål på kvalitet i et bredere perspektiv enn den rene forskningen, hvor det foreligger omfattende statistikk. I Kvalitets- og akkrediteringskrav for norske universiteter diskuterer utvalget hvordan vurderingsgrunnlaget kan utvides fra rene indikatortall. Utvalget anbefaler at en gjennomgripende FoU/KU-kultur bør være et kjennetegn på et universitet, og prege den totale virksomheten. Likeledes bør en viktig kvalitet ved et universitet ligge i en nær sammenheng mellom forskning og utdanning. For å invitere til større mangfold foreslår utvalget at de sakkyndige komiteene aktivt skal anvende søkerinstitusjonens strategi, som en del av sitt vurderingsgrunnlag. Strategien må vise hvilken rolle søkerinstitusjonen vil fylle i det norske universitetslandskapet, og komiteens vurdering kan blant annet dreie seg om hvorvidt institusjonen faktisk er på vei i den retningen strategien peker.

Jeg benytter sjansen til å ønske de som arbeider med den konkrete utformingen av forskriften lykke til med arbeidet.

kontaktkonferansen

Slik skal Ola Borten Moe gjennomføre ekstrem oppussing av sektoren