Debatt ● Kathrine Skretting

Hva skal til for å oppnå universitetsstatus?

Det viktigste er at prosessen er basert på klare og tydelige vurderingskriterier, kriterier som ikke er for detaljerte og byråkratiske, ikke for snevre, men heller ikke for allmenne og utflytende, mener Kathrine Skretting, utvalgsmedlem og tidligere rektor ved Høgskolen i Innlandet.

Kathrine Skretting er tidligere rektor ved Høgskolen i Innlandet.
Kathrine Skretting
Tidligere rektor ved Høgskolen i Innlandet, medlem av KDs ekspertgruppe for universitetskriterier juni 2022- januar 2023 Kathrine Skretting
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ekspertgruppen overleverte i januar rapporten Kvalitets- og akkrediteringskrav for norske universiteter til statsråd Ola Borten Moe. Den 09.03.23 publiserte OsloMets rektor Christen Krogh sammen med Ina Tandberg et debattinnlegg med argumenter for at regjeringen fortsatt bør fatte det endelige vedtaket om oppretting av nye universiteter, av hensyn til demokratiet. Den 22.03.2023 svarte Nokuts direktør Kristin Vinje på innlegget. Hun argumenterer for at Nokuts styre skal fatte endelig vedtak om universitetsstatus, i tråd med forslaget fra ekspertutvalget.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Antakeligvis har det ikke så mye å si om det er regjeringen eller Nokuts styre som formelt vedtar søkerinstitusjonens universitetsstatus, når en grundig vurderingsprosess er gjennomført. Det viktigste er at prosessen er basert på klare og tydelige vurderingskriterier, kriterier som ikke er for detaljerte og byråkratiske, ikke for snevre, men heller ikke for allmenne og utflytende. Ekspertgruppen og Nokut er enige om at kriteriene for å bli universitet bør fastsettes politisk, i form og lov og forskrift. Nå gjelder det å komme fram til den best mulige utformingen av et slikt vurderingsgrunnlag, og her har altså ekspertgruppen levert forslag i form av sin rapport.

Når man leser rapporten, kan man spørre seg om hva som egentlig var problemene med det forrige grunnlaget, ettersom mange av de grunnleggende tenkemåtene er beholdt. For min del ble det klart i løpet av arbeidet med rapporten, at de foreliggende forskriftene, slik de ble praktisert, hadde et for snevert fokus på den kvaliteten som har med forskning å gjøre.

Det hersker ingen uenighet om at forskning, herunder faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, står sentralt i ethvert universitets virksomhet. Men hvis man i akkrediteringssammenheng stiller noen krav som måles i rene tall, som andel førstekompetanse, antall professorer, antall publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk, antall bevilgete kroner fra Norges forskningsråd, for eksempel, kan resultatet bli at den kvaliteten som virkelig teller, er den som kan telles.

Den nye loven om universiteter og høgskoler definerer langt flere oppgaver enn forskning som institusjonene skal fylle. Oppgavene er de samme for begge institusjonstypene:

a. tilby høyere utdanning basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap

b. utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid

c. bidra til å spre og formidle resultater av forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid

d. bidra til livslang læring og tilby etter- og videreutdanning

e. legge til rette for at institusjonens ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten

f. bidra til innovasjon og verdiskaping basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid

g. samarbeide med relevante aktører på internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå for å styrke virksomhetens kvalitet og relevans. (UogH-loven, paragraf 1.3.)

Nå studerer 62 % av norske studenter ved et universitet. Lykkes de institusjonene som planlegger universitetsakkreditering med sine prosesser, kan Norge få 14 universiteter og 92% av studentmassen, med de vitenskapelige høgskolene inkludert. Universiteter og høgskoler er like i alt annet enn navnet. I gavnet er det slik at de gamle universitetene mottar størstedelen av forskningsrådsmidlene, ikke minst de mest prestisjefylte, som Senter for fremragende forskning. Men ny kunnskap utvikles også ved nye universiteter og høgskoler, ikke minst har doktorgradsforskningen ved lærerutdanningene levert vesentlige bidrag om bidrag om barn og unges læring. Et praksisnært kunnskapsfelt er styrket, til beste for skolen og lærerskolestudentene på BA- og MA-nivå, som får en sterkere forskningsbasert utdanning.

At såpass store deler av studentmassen studerer ved et universitet, har styrket behovet for mangfold i den norske universitetssektoren. En mangfoldig universitetssektor med institusjoner med ulike profiler har vært et mål siden århundreskiftet. Kriteriene for å bli universitet må i større grad enn i dag invitere til mangfold og ulike profiler blant universitetene. Kvalitetene som ligger i for eksempel i institusjonens samarbeid med regionale virksomheter, innsats innen innovasjon, ekstra satsing på læringsmiljøet, nye ideer innen utvikling av studentdemokratiet, fordypning av demokratiet, formidling og samarbeid, slikt, som altså ligger innenfor de oppgaver loven pålegger institusjonene å løse, bør også kunne kvalitetsvurderes og telle positivt i akkrediteringssammenheng.

Men det er ikke enkelt å finne gode mål på kvalitet i et bredere perspektiv enn den rene forskningen, hvor det foreligger omfattende statistikk. I Kvalitets- og akkrediteringskrav for norske universiteter diskuterer utvalget hvordan vurderingsgrunnlaget kan utvides fra rene indikatortall. Utvalget anbefaler at en gjennomgripende FoU/KU-kultur bør være et kjennetegn på et universitet, og prege den totale virksomheten. Likeledes bør en viktig kvalitet ved et universitet ligge i en nær sammenheng mellom forskning og utdanning. For å invitere til større mangfold foreslår utvalget at de sakkyndige komiteene aktivt skal anvende søkerinstitusjonens strategi, som en del av sitt vurderingsgrunnlag. Strategien må vise hvilken rolle søkerinstitusjonen vil fylle i det norske universitetslandskapet, og komiteens vurdering kan blant annet dreie seg om hvorvidt institusjonen faktisk er på vei i den retningen strategien peker.

Jeg benytter sjansen til å ønske de som arbeider med den konkrete utformingen av forskriften lykke til med arbeidet.

universitets- og høyskoleloven nokut meninger kvalitet kristin vinje kathrine skretting ina tandberg universitetsakkreditering forskningsrådet debatt christen krogh akkreditering universitet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS