Hva er styring etter akademiske verdier?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg oppfatter at hovedbudskapet til Gjelsvik er at det norske universitetssystemet ikke er i stand til å prioritere de sterkeste akademiske miljøene. Å skape flere toppforskningsmiljøer er et mål jeg er enig i (og har tatt til orde for flere ganger). Men jeg mener Gjelsvik bommer på forklaringen på problemet, og han viker unna å diskutere det organet som burde stå for prioriteringene: universitetsstyrene.

Debatt ● olav gjelsvik

16 kjetterske punkter til det beste for Universitets-Norge

Hovedutfordringen for å prioritere kvalitet er budsjettmodellen som fører universitetets bevilgning nedover i systemet, mener Gjelsvik. Det er godt mulig at Gjelsvik har rett i dette. Men det er ett organ som kan gjøre noe med dette – organet Gjelsvik selv har vært del av i fire år: universitetsstyret. Det er ingenting som stopper et universitet eller en høyskole fra å gjøre sine egne prioriteringer innad. Tvert i mot har det i rundt 20 år, under skriftende regjeringer, vært uttalt politikk at det er opp til styret å foreta de prioriteringene de mener er riktige for sin institusjon. Universitetene har fått den autonomien de har bedt om, men har i liten grad brukt den.

Kamp om ressurser mellom institutter og mellom fakulteter er en av hindringene for prioritering av førsteklasses forskning. Gjelsviks teser for å gjøre noe med dette er ikke «kjetterske». De er tvert i mot svært tradisjonelle, og han foreslår den helt vanlige medisinen: valgte ledere. Kollegialt valgte ledere har en sterkere forankring, både menneskelig og faglig, til dem som har valgt vedkommende. Dersom problemet er intern kamp mellom institutter/fakulteter, er det grunn til å forvente at valgte ledere vil forverre et slikt problem. Valgte ledere har ikke klart å gjennomføre de endringene Gjelsvik ber om; det skyldes intern og ikke ekstern motstand. Når en institusjon ikke klarer å gjennomføre sine egne prioriteringer, er det naturlig at institusjonseieren stiller spørsmålstegn ved styringsformen.

Delt ledelse er en annen løsning fra Gjelsvik. Han mener det skal stilles høye akademiske krav til instituttledere. Det støtter jeg. Men så presiserer Gjelsvik dette til at en instituttleder må være kvalifisert for å lede et SFF (Senter for Fremragende Forskning). Er det virkelig riktig bruk av våre fremste akademiske ledere at de skal lede institutter? Er det ikke bedre at de leder – nettopp – SFFer og andre toppforskningssatsinger. Gjelsvik tror det automatisk blir bra ledelse bare den akademiske tyngden er stor nok. Dette henger ikke sammen med hovedproblemstillingen har selv har satt opp: manglende evne til å finne riktig budsjettmodell.

(les videre under AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Faglig og administrativ ledelse henger sammen. Det er derfor det er fornuftig å ha enhetlig ledelse (én leder for både de faglige og det administrative). Da kan lederen ta initiativ til å utforme administrative systemer som bygger opp under de akademiske målene man setter seg. Da kan man for eksempel lage en budsjettmodell som fremmer satsing på de sterkeste akademiske miljøene – hvis det er dette styret prioriterer. Gjelsvik skriver: «Rektor ved UiO har i dag reell mulighet for konsentrasjon om faglig og akademisk ledelse». Med tanke på at Gjelsvik mener budsjettmodellen er hovedproblemet for prioritering ved universitetet, må jo dette bety at rektor ikke har konsentrert seg om det han burde: å sikre samsvar mellom akademiske mål og administrative systemer!?

Ekstern finansiering utgjør en stadig større andel av universitetenes budsjetter, skriver Gjelsvik. Dette stemmer ikke. De siste 20 årene har norske høyskoler og universiteter opplevd en eventyrlig budsjettvekst, og andelen som er eksternt finansiert har vært helt stabil. Ingen land i Europa har en universitetssektor som er bedre finansiert eller har en større andel grunnbevilgning enn Norge. Denne finansieringen er heller ikke «i for stor grad fokusert mot anvendt forskning og rettet mot enkeltområder». Det aller meste av de eksterne inntektene kommer fra bidragsforskningsprosjekter gjennom Norges Forskningsråd og EU. Spesielt ved våre akademisk sterkeste universiteter er andelen ekstern finansiering dominert av midler rettet mot grunnforskningsproblematikk. UiO har imponerende gjennomslag i ERC og dette kan knapt brukes som argument for at ekstern finansiering dreier fokuset mot anvendt forskning. For Gjelsviks eget universitet, kan det faktisk tenkes at kontakten med anvendt forskning er i overkant svak for et universitet med ambisjoner om å forstå samfunnet rundt seg.

Nitten ganger nevnes akademiske verdier eller ledelse, men ikke noe sted definerer Gjelsvik begrepene. Jeg er enig med Gjelsvik at Norge bør satse bedre på å få fram toppforskningsmiljøer. Og jeg er enig med han om at det trengs å prioriteres bedre. Min oppskrift er at akademiske mål og administrative systemer ses i sammenheng. Da trenger vi enhetlig ledelse og styrer som tør lede.

Kyrre Lekve er styrerepresentant ved Høgskolen i Innlandet (2020 - 2023) og var statssekretær for forskning og høyere utdanning i den rødgrønne regjeringen (2007-2012).