Debatt ● kyrre lekve

Hva er styring etter akademiske verdier?

Universitetene må styres etter akademiske verdier, skriver professor Olav Gjelsvik. Det høres fint ut, men hva betyr det? Gjelsviks tiltak vil virke motsatt av det han tror.

Kyrre Lekve, viseadministrerende direktør i Simula, svarer Olav Gjelsvik i dette innlegget.
Kyrre Lekve
Viseadministrerende direktør Kyrre Lekve
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg oppfatter at hovedbudskapet til Gjelsvik er at det norske universitetssystemet ikke er i stand til å prioritere de sterkeste akademiske miljøene. Å skape flere toppforskningsmiljøer er et mål jeg er enig i (og har tatt til orde for flere ganger). Men jeg mener Gjelsvik bommer på forklaringen på problemet, og han viker unna å diskutere det organet som burde stå for prioriteringene: universitetsstyrene.

Hovedutfordringen for å prioritere kvalitet er budsjettmodellen som fører universitetets bevilgning nedover i systemet, mener Gjelsvik. Det er godt mulig at Gjelsvik har rett i dette. Men det er ett organ som kan gjøre noe med dette – organet Gjelsvik selv har vært del av i fire år: universitetsstyret. Det er ingenting som stopper et universitet eller en høyskole fra å gjøre sine egne prioriteringer innad. Tvert i mot har det i rundt 20 år, under skriftende regjeringer, vært uttalt politikk at det er opp til styret å foreta de prioriteringene de mener er riktige for sin institusjon. Universitetene har fått den autonomien de har bedt om, men har i liten grad brukt den.

Kamp om ressurser mellom institutter og mellom fakulteter er en av hindringene for prioritering av førsteklasses forskning. Gjelsviks teser for å gjøre noe med dette er ikke «kjetterske». De er tvert i mot svært tradisjonelle, og han foreslår den helt vanlige medisinen: valgte ledere. Kollegialt valgte ledere har en sterkere forankring, både menneskelig og faglig, til dem som har valgt vedkommende. Dersom problemet er intern kamp mellom institutter/fakulteter, er det grunn til å forvente at valgte ledere vil forverre et slikt problem. Valgte ledere har ikke klart å gjennomføre de endringene Gjelsvik ber om; det skyldes intern og ikke ekstern motstand. Når en institusjon ikke klarer å gjennomføre sine egne prioriteringer, er det naturlig at institusjonseieren stiller spørsmålstegn ved styringsformen.

Når en institusjon ikke klarer å gjennomføre sine egne prioriteringer, er det naturlig at institusjonseieren stiller spørsmålstegn ved styringsformen.

Kyrre Lekve

Delt ledelse er en annen løsning fra Gjelsvik. Han mener det skal stilles høye akademiske krav til instituttledere. Det støtter jeg. Men så presiserer Gjelsvik dette til at en instituttleder må være kvalifisert for å lede et SFF (Senter for Fremragende Forskning). Er det virkelig riktig bruk av våre fremste akademiske ledere at de skal lede institutter? Er det ikke bedre at de leder – nettopp – SFFer og andre toppforskningssatsinger. Gjelsvik tror det automatisk blir bra ledelse bare den akademiske tyngden er stor nok. Dette henger ikke sammen med hovedproblemstillingen har selv har satt opp: manglende evne til å finne riktig budsjettmodell.

(les videre under AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Faglig og administrativ ledelse henger sammen. Det er derfor det er fornuftig å ha enhetlig ledelse (én leder for både de faglige og det administrative). Da kan lederen ta initiativ til å utforme administrative systemer som bygger opp under de akademiske målene man setter seg. Da kan man for eksempel lage en budsjettmodell som fremmer satsing på de sterkeste akademiske miljøene – hvis det er dette styret prioriterer. Gjelsvik skriver: «Rektor ved UiO har i dag reell mulighet for konsentrasjon om faglig og akademisk ledelse». Med tanke på at Gjelsvik mener budsjettmodellen er hovedproblemet for prioritering ved universitetet, må jo dette bety at rektor ikke har konsentrert seg om det han burde: å sikre samsvar mellom akademiske mål og administrative systemer!?

Nitten ganger nevnes akademiske verdier eller ledelse, men ikke noe sted definerer Gjelsvik begrepene

Kyrre Lekve

Ekstern finansiering utgjør en stadig større andel av universitetenes budsjetter, skriver Gjelsvik. Dette stemmer ikke. De siste 20 årene har norske høyskoler og universiteter opplevd en eventyrlig budsjettvekst, og andelen som er eksternt finansiert har vært helt stabil. Ingen land i Europa har en universitetssektor som er bedre finansiert eller har en større andel grunnbevilgning enn Norge. Denne finansieringen er heller ikke «i for stor grad fokusert mot anvendt forskning og rettet mot enkeltområder». Det aller meste av de eksterne inntektene kommer fra bidragsforskningsprosjekter gjennom Norges Forskningsråd og EU. Spesielt ved våre akademisk sterkeste universiteter er andelen ekstern finansiering dominert av midler rettet mot grunnforskningsproblematikk. UiO har imponerende gjennomslag i ERC og dette kan knapt brukes som argument for at ekstern finansiering dreier fokuset mot anvendt forskning. For Gjelsviks eget universitet, kan det faktisk tenkes at kontakten med anvendt forskning er i overkant svak for et universitet med ambisjoner om å forstå samfunnet rundt seg.

Nitten ganger nevnes akademiske verdier eller ledelse, men ikke noe sted definerer Gjelsvik begrepene. Jeg er enig med Gjelsvik at Norge bør satse bedre på å få fram toppforskningsmiljøer. Og jeg er enig med han om at det trengs å prioriteres bedre. Min oppskrift er at akademiske mål og administrative systemer ses i sammenheng. Da trenger vi enhetlig ledelse og styrer som tør lede.

Kyrre Lekve er styrerepresentant ved Høgskolen i Innlandet (2020 - 2023) og var statssekretær for forskning og høyere utdanning i den rødgrønne regjeringen (2007-2012).

meninger ledelse kyrre lekve universitetsstyret forskning debatt budsjettstruktur universitetet i oslo olav gjelsvik
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Forsker ved UiO er redaktør for FN-rapport

    Joar Hystad

    Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Karen O'Brien, er en av tre redaktører bak en ny natur-rapport fra FNs naturpanel.

    Det skriver Uniforum.

    Rapporten ble lagt frem mandag denne uken, og konkluderer blant annet med at det trengs langt sterkere tiltak for å redde verdens naturmangfold.

    Ifølge en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO er dette første gang at en norsk forsker har en så sentral posisjon i utformingen av en rapport fra FNs naturpanel, skriver Uniforum.

    — For å håndtere miljøutfordringene på en rettferdig og bærekraftig måte, må vi få en langt dypere forståelse av hva som er årsakene til problemene, uttaler Karen O'Brien i pressemeldingen.

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

Powered by Labrador CMS