Hva er profesjonsrelevant forskning?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I lang tid har kampene rast om hvordan lærerutdanning i Norge bør bygges opp, og hva den bør inneholde, for å oppnå målet om en bedre lærerutdanning som gir oss bedre kvalifiserte lærere i grunnskolen. Alle er enige om at lærerutdanning skal være forskningsbasert. En av de største kampene som utspiller seg i dag, gjelder hva slags forskning dette skal være. På overflaten ser dette ut til å være et enkelt spørsmål å besvare: Det skal selvfølgelig være profesjonsrettet forskning. Men er dette spørsmålet egentlig så enkelt?

For å nå målet om en bedre lærerutdanning har store omlegginger vært gjort: Høsten 2017 gikk grunnskolelærerutdanning fra å være en fireårig lærerutdanning til å bli et masterstudium over fem år, og i høst har de første studentene begynt på siste del av utdanningsløpet, nemlig masterdelen. Et av rådene fra den internasjonale ekspertgruppa bak NOKUTs nylig publiserte rapport Transforming Norwegian Teacher Education er at man bør «bli enige om betydningen av «profesjonsrettet» og «praksisorientert» forskning […]» (NOKUT, 3/2020, s.22).

Les også

«Money talks»: Mer enige om utdanning og relevans

Ved siden av praksisopplæring er de sentrale bestanddelene i en lærerutdanning pedagogikk og fagdidaktikk. Hvis målet er å utvikle en kvalitetssikret og framtidsrettet lærerutdanning, bør disse tre bestanddelene jobbe sammen. I stedet kan realiteten se ut til å være en stadig pågående opposisjon mellom pedagogikkmiljøet og det fagdidaktiske miljøet. Dessverre ser det også ut til å være opposisjon innad i disse grupperingene. For hva er egentlig profesjonsrettet forskning? Og hvem skal få definere hva profesjonsrettet forskning er? Det er på høy tid å stille spørsmålet på en annen og mer hensiktsmessig måte: Hva er egentlig profesjonsrelevant forskning?

Innenfor en didaktisk tankegang er man opptatt av fagets hva, hvordan og hvorfor. Svaret på spørsmålene over avhenger av om man har en snever eller vid forståelse av didaktikk. En snever forståelse begrenser synet på praksiskonteksten til å være læreres, elevers og/eller lærerstudenters praksis eller erfaringer med praksis (ofte kalt ‘klasseromsforskning’) som den relevante arenaen for profesjonsrettet forskning. Et slikt syn framhever de didaktiske elementene hvordan og hvorfor, men utelater fagets hva. Sett fra dette perspektivet er det paradoksalt at det nå foregår en akademisering av lærerutdanningene, en konsekvens av kravene som stilles som følge av to prosesser; universitetsakkreditering av tidligere høgskoler (som tradisjonelt sett har vært lærerutdanningsinstitusjoner) og innføringen av lærerutdanning som en femårig mastergradsutdanning. Kritikken handler først og fremst om at mange av de nyansatte akademikerne ved lærerutdanningene ikke har lærerprofesjonsfaglig bakgrunn, men kommer fra et disiplinfaglig utgangspunkt.

Om man legger en vid forståelse av didaktikk til grunn, vil man kunne innlemme fagets hva som et likeverdig element sammen med hvordan og hvorfor (og kan bidra med nye innsikter til hvorfor) i det som utgjør en relevant praksiskontekst for profesjonsrettet forskning. For lærere underviser da vel om noe, og vi ønsker da vel at elever skal lære noe? Lærerstudentene skal utvikle sin kompetanse, og en profesjonsfaglig kompetanse innebærer da vel (fag)kunnskap så vel som ferdigheter? Med et slikt vidt perspektiv på didaktikk kan man se de siste årenes akademisering av lærerutdanningene som en mulighet til å åpne for synergieffektene man kan oppnå ved å samarbeide på tvers av de ulike bestanddelene i lærerutdanningen.

• Les også: Instituttleder om Nokut-rapport: — Tendensiøs

I kampens hete er det viktig å holde tunga rett i munnen. Vi har alle et felles mål: Å utvikle en kvalitetssikret, forskningsbasert og framtidsrettet lærerutdanning. For å oppnå det må vi slutte å svare på spørsmålet om profesjonsrelevans ved å kategorisk rangere hva som skal være minst eller mest profesjonsrettet forskning. En langt mer hensiktsmessig strategi – det som gagner vårt felles mål – er å anerkjenne den kompetansen vi sammen kan tilby lærerstudentene våre, slik at de kan gå ut i en skolehverdag med didaktisk forankring i fagenes hva, hvordan og hvorfor.