Debatt ● Ronny Kjelsberg

Hva er politikk i lønnsdannelsen i staten?

NTLs Ronny Kjelsberg kritiserer Forskerforbundets definisjon av politikk i etterkant av lønnsoppgjøret.

Ronny Kjeldsberg under en Nokut-frokost ved en tidligere anledning.
Ronny Kjelsberg
Styremedlem Ronny Kjelsberg
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forskerforbundets leder Guro Lind går hardt ut mot staten etter lønnsoppgjøret i Forskerforbundets eget tidsskrift.

Hun er «er sterkt kritisk til statens prioriteringer i forhandlingene, og mener det trengs en debatt om grenseoppgangen mellom politikk og arbeidsgiveransvar i staten».

Dette utspillet avslører et svært merkelig syn på politikk hos Forskerforbundet. «Her har man tatt med politisk ideologi helt fram til forhandlingsbordet» sier Lind, og eksemplet er at staten la «ensidig vekt på utjevning av lønnsforskjeller», og mener at «lønnsoppgjøret var mer styrt av politiske hensyn enn statens interesser som arbeidsgiver».

At Lind tydeligvis mener at forrige regjerings oppdeling i to tariffavtaler i staten hvor den ene overhodet ikke hadde sentral lønnsfordeling ikke var politisk og ideologisk styrt, er vanskelig å ta på alvor. Denne utviklingen er helt i tråd med et høyreliberalistisk syn på lønn og lønnsdannelse, hvor stikkordene er marked og konkurranse og ikke en rettferdig fordeling av verdiskapningen.

Dette viser også et ganske interessant syn på politikk. Store norske leksikon definerer politikk som «all aktivitet som bidrar til felles handling og fordeling av verdier i grupper». Av dette fører naturlig at alle aspekter av all lønnsforhandling er politikk.

Å jobbe for lavere økonomiske ulikheter (FNs bærekraftsmål nummer 10, og noe 7 av 10 nordmenn mener er viktig) er selvsagt «politikk». Men å gjøre som Lind ønsker, å jobbe for at det bærende prinsippet i lønnsdannelsen skal være den ideologiske posisjonen at man primært skal bruke dem til å rekruttere høyt utdannet personell hvor man er i en konkurransesituasjon, er like selvsagt også politikk! Vi kan sikkert være enige i at offentlig sektor trenger et løft, men man må løfte hele laget.

Om Forskerforbundets prinsipp om «problemer med å rekruttere og holde på arbeidskraft» skulle bli satt ut i live i enda større grad enn det er på universiteter og høgskoler, ville man fått enda større lønnsforskjeller f.eks. mellom vitenskapelig ansatte innenfor humaniora og de som jobber innen teknologi, og man ville f.eks. også fått økende lønnsforskjeller mellom administrativt ansatte studiekonsulenter og økonomer. Dette er åpenbart grupper i veldig ulike konkurransesituasjoner mot pengesterke deler av privat sektor. Dersom dette er en prioritering Forskerforbundet ønsker å gjøre får de si det rett ut, men det er altså konsekvensen av de svært så politiske holdningene til lønnsdannelse Lind legger fram.

Linds påstand om at staten er «best på å lønne de med lavest utdanning og dårligst på å lønne de med høyest utdanning», er også frikoblet fra det som kom fram i den lengre debatten som var om lønn i staten i forkant av lønnsoppgjøret, hvor Forskerforbundet og Unio altså hoppet over til Akademikernes tariffavtale med all lønnsfordeling i lokale forhandlinger, uten streikerett.

Også der gikk Forskerforbundet høyt på banen og gikk tungt ut med at høyt utdannede hadde en dårlig lønnsutvikling i Universitetssektoren. Om man så litt nøyere på tallene, fant man derimot ut at det var de med utdanning tilsvarende mastergrad som kom særlig dårlig ut. De med doktorgrad hadde en betydelig bedre utvikling.

Dette sammenfaller med store demografiske forhandlinger i høyere utdanningssektoren. Mens det for noen tiår tilbake var svært vanlig å ansette folk med hovedfag til undervisningsstillinger som høgskolelektor/universitetslektor er det i dag betydelig sjeldnere å se faste vitenskapelige tilsettinger uten doktorgrad. På administrativ side var det tidligere vanlig å ansette folk uten høyere utdanning, eller eventuelt med en bachelorgrad. Her har andelen masterutdannede eksplodert de siste tiårene. Kombinerer man denne kunnskapen med vissheten om at administrative stillinger jevnt over er betydelig dårligere lønnet enn vitenskapelige med samme utdanningsnivå, skjønner man fort årsaken til statistikken. Notatet Forskerforbundet viste til den gangen er også spekket av en lang rekke andre forbehold (ulik ansiennitet mm), som gjør at tallene ikke kan brukes til å trekke den type konklusjoner Forskerforbundet gjorde.

Om Forskerforbundet vil rette opp i den dårlige lønnsutviklingen for de med mastergrad, må de altså bruke mer av lønnsmidlene på administrativt ansatte. Vil de det? Tydeligvis ikke. Da er det enklere å legge skylda på lavtlønte som stikker av med alle pengene. Ønsker Forskerforbundets medlemmer virkelig å ta penger fra sine mest lavtlønte kolleger, i en situasjon hvor vi er i en priskrise og hvor basisvarer har en prisøkning med det dobbelte av andre varer? Koster middagen på Obs! mindre for en konsulent enn for en professor? Om Forskerforbundet vil hente penger til sine medlemmer vil jeg anbefale å heller applaudere det økte fokuset på de galopperende lederlønningene i Staten. Særlig når vi vet at forskningen viser at høye lederlønninger gir dårligere ledelse. Men der er Forskerforbundet merkelig tause i sin kritikk - kanskje fordi det vil innebære «utjevning av lønnsforskjeller»? Noe som er «politikk», mens de økte ulikhetene vi har sett både i Norge og resten av verden de siste tiårene, og som all samfunnsforskning viser har dramatiske negative konsekvenser, ifølge Forskerforbundet ikke er det?

forskerforbundet debatt ronny kjelsberg ntnu guro elisabeth lind meninger lønnsoppgjør ntl
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS