Debatt Karl Øyvind Jordell
Humaniora-studier er lærerutdanning
Universitetene, og særlig de humanistiske fakulteter, er viktige lærerutdanningsinstitusjoner, minner Karl Øyvind Jordell om i dette innlegget.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det følgende er et lite memento til debatten om relevans av ulike høyere utdanninger, som har løpt den siste uka eller så – spissformulert av utdanningskomiteens leder, om at ikke mange har ropt etter filosofer de siste par månedene.
I en tid med økende lærermangel er det da betimelig å minne om at de humanistiske fakulteter antagelig er landets største lærerskoler – selv om de kanskje ikke liker å bli omtalt slik.
Universitetets skolelærereksamener finnes ikke lenger – de byttet navn allerede i 1905, og ble embetseksamener i filologi og realfag. Men de ble altså embetseksamener, og det viktigste embetet de utdannet for, var lektor i den høyere skole.
I en tid med økende lærermangel er det da betimelig å minne om at de humanistiske fakulteter antagelig er landets største lærerskoler – selv om de kanskje ikke liker å bli omtalt slik.
Karl Øyvind Jordell
Senere har graden endret navn flere ganger. Men selv om navnet er endret, er funksjonen langt på vei den samme: Universitetene, og særlig de humanistiske fakulteter, er viktige lærerutdanningsinstitusjoner. Faktisk er det slik at produksjonen av lærere, i betydningen grunnskolelærere for trinn 1-7 og trinn 5-10, synes å være mindre enn produksjonen gjennom 1) såkalt integrerte lektorutdanninger og 2) fagstudier supplert med praktisk-pedagogisk utdanning. I 2019 var produksjonen av grunnskolelærere 2156, mens produksjonen innen de to andre utdanningsveiene synes å kunne anslås til 2500 (summen av tallene er 3176, men dette inkluderer yrkesfaglærere som har tatt praktisk-pedagogisk utdanning). Disse kanskje 2500 har fått sin fagutdanning ved flere fakulteter, men jeg ville, ut fra min mangeårige erfaring fra praktisk-pedagogiske utdanninger i Tromsø og Oslo, tippe at minst 1500 av de anslagsvis 2500 er humanister.
Siden jeg mimrer om min erfaring: Jeg fungerte som studieveileder ved Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo i et par perioder ca 1975. De aller fleste filologer jeg veiledet, skulle da jobbe i forlag eller i pressen. Min oppgave var å få dem til å inkludere engelsk eller norsk i fagkretsen, slik at de hadde et tungt skolefag i bagasjen. For det var i skolen de fleste ville havne – da som nå.
