Hold valgløftet:
Gjenreis Høg­skolen i Nesna

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Åpent brev til Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet og Trygve Slagsvold Vedum, Senterpartiet

Stortingsvalget 2021 har ført til Solberg-regjeringens avgang. Arbeiderpartiet og Senterpartiet forhandler nå om plattformen for en ny regjering. Et av de spørsmålene partiene må ta stilling til gjelder framtiden for høyere utdanning på Helgeland.

Det sentrale kravet er at regjeringserklæringen må innfri de rød-grønne partienes løfte om at høgskoleutdanningen på Nesna skal gjenreises fra 1. januar 2022. Den beste og varige løsningen er at dette skjer gjennom en rask reetablering av Høgskolen i Nesna som en selvstendig institusjon.

les også

Politikere lover gjenreising av Nesna: — Ikke mulig å garantere

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Dette kravet er støttet av samtlige kommuner på Helgeland, samt av et enstemmig fylkesting i Nordland. Det brede politiske engasjementet for høyere utdanning på Nesna har sin bakgrunn i kjente fakta: Helgelands-regionen er rikt på ressurser, men blant de svakeste i landet når det gjelder utdanningsnivå.

Lærermangelen er stor i hele Nordland, og rekrutteringen til yrket har gått ned etter at Høgskolen i Nesna forsvant. Vi vet at et stort flertall av de som studerer søker seg til jobber i området der de har tatt sin utdanning. Distriktsdemografiutvalget (NOU 2020:15) og Distriktsnæringsutvalget (NOU 2020:12) har grundig dokumentert at utdanningsinstitusjoner lokalisert i distriktene er et av de viktigste tiltakene for å gi ungdom utdanning og fagfolk til kommunenes velferdsoppgaver. Høyere utdanningsinstitusjoner har også stor betydning for rekruttering til kompetansearbeidsplasser i det lokale næringslivet.

Høgskolen i Nesna, som har utdannet lærere helt siden 1918, var en selvstendig institusjon helt fram til fusjonen i Nord universitet i 2016. Gjennom vedtaket om nedlegging av campus Nesna og studiestedet Sandnessjøen valgte styret ved Nord universitet – i strid med fusjonsavtalen – å foreta en kraftig nedskalering av høyere utdanningstilbud på Helgeland. Det er dette regjeringen og Stortinget, uavhengig av Nord universitet, nå må rette opp.

Å framstille løftet om reetablering av Høgskolen i Nesna som et anslag mot universitetenes autonomi, slik lederen i Universitets- og Høgskolerådet, Sunniva Whittaker, gjør i et VG-intervju 29. september, er derfor både uklokt og politisk villedende. At universitetene og høgskolene har myndighet til å nedlegge egne studiesteder betyr ikke at de har noen «vetorett» verken mot oppretting av en ny institusjon eller gjenoppretting av en høgskole som er nedlagt som følge av en fusjon. Det er regjeringen og Stortinget som bestemmer hvor det skal være universiteter og høyskoler.

les også

Gjenreising av Høgskolen i Nesna: Ingen trussel mot universitetenes autonomi

Når det gjelder spørsmålet om akkreditering og kvalitetskontroll, er det viktig å minne om at dette ikke vil handle om en helt ny høgskole på et nytt studiested, men om en reetablering av en tidligere godkjent høgskole, bygd på et utdanningsmiljø med langvarige tradisjoner som fortsatt – fram til sommeren 2022 – har virksomhet og ansatte på Nesna.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) kan derfor først komme inn i bildet gjennom en vanlig utdanningsevaluering av den gjenopprettede institusjonen på et passende tidspunkt etter at virksomheten er i gang. Før dette finns det heller ingen selvstendig institusjon å evaluere.

Forutsetningen for en reetablering av Høgskolen i Nesna er imidlertid at den nye regjeringen handler raskt, legger fram forslaget for Stortinget og sikrer en bevilgning til høgskolen gjennom statsbudsjettet for 2022. Dette er nødvendig for å kunne tilby de fagfolkene som fremdeles er på Nesna en stilling ved den gjenopprettede institusjonen – samt for å kunne rekruttere nye tilsatte der dette trengs. Dette vil også gi studentene som ble tatt opp ved campus Nesna før nedleggingsvedtaket en mulighet til å fullføre sin utdanning på det utdanningsstedet der de ble lovt den.

Brevet er signert av disse akademikerne i Norge:

• Sigurd Allern, professor em., Universitetet i Oslo
• Tor-Helge Allern, professor, Høgskolen på Vestlandet
• Reidar Almås, seniorforsker, Ruralis
• Asta Mitkijá Balto, tidligere rektor og dosent ved Sámi allaskuvla (Samisk høgskole)
• Paul Bjerke, professor, Høgskolen i Volda
• Tove Bull, professor em. og tidligere rektor, UiT– Norges Arktiske Universitet
• Arnt S. Buvik, professor em., Høgskolen i Molde
• Elisabeth Eide, professor em., OsloMet
• James Godbolt, professor, Universitetet i Sørøst-Norge
• Dagrun Grønbech, seniorforsker, Kvinneuniversitetet i Norden
• Sigmund Grønmo, professor em. og tidligere rektor, Universitetet i Bergen
• Sigurd Haga, forsker em., Oslomet
• Øyvind Hanssen, førsteamanuensis, Nord universitet
• Peder Haug, professsor em., Høgskulen i Volda
• Idar Helle, historiker og utreder i De Facto
• Jorun Hov, førsteamanuensis, VID vitenskapelige høgskole
• Karl Øyvind Jordell, professor em., Universitetet i Oslo
• Hallvard Andre Kjelen, førsteamanuensis, Nord universitet
• Ronny Kjelsberg, universitetslektor, NTNU
• Elin Strand Larsen, førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold
• Jostein Arve Lorås, professor, Nord universitet, avd. Nesna
• Ragnhild Elisabeth Lund, professor, Universitetet i Sørøst-Norge
• Rania Maktabi, førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold
• Anne Meek, dosent, Fakultetet for lærerutdanning, kunst og kulturfag, Nord universitet
• Gisle Selnes, professor, UiB
• Rune Slagstad, professor em., Institutt for samfunnsforskning
• Ingeborg Tveter Thoresen, førstelektor em., Universitetet i Sørøst-Norge, tidligere rektor ved Høgskolen i Vestfold
• Aksel Tjora, professor, NTNU
• Nils Aarsæther, professor em., UiT, Norges Arktiske Universitet