Innlandet er kjent for endeløse lokaliseringskonflikter. Det innebærer et energitap. Vi har derfor valgt å løfte blikket mot hva vi kan få til sammen, skriver kst.rektor Anna Linnea Ottosen og påtroppende rektor (fra 1.mai), Kathrine Skretting ved Høgskolen i Innlandet. Pressebilde: Høgskolen i Innlandet

På vei mot et universitet

Konstituert rektor, Anna Linnea Ottosen, og påtroppende rektor, Kathrine Skretting, ved Høgskolen i Innlandet er i rute for å sende universitetssøknad i 2018.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

For et år siden startet vi samtalene om å fusjonere de to høgskolene i Innlandet. I september fattet de to styrene enstemmige vedtak om fusjon, og 1.januar i år ble Høgskolen i Innlandet (HINN) etablert. Høgskolen i Hedmark (HH) og Høgskolen i Lillehammer(HIL) ble Høgskolen i Innlandet. En høgskole med ca 13.000 studenter, ca 1.000 ansatte og med et budsjett på 1,1 milliard kroner. Med etableringen av en ny høgskole ble vi en stor aktør i det nasjonale landskapet av høyere utdanningsinstitusjoner.

Men etableringen markerte bare begynnelsen på sammenslåingen. Siden årsskiftet har vi lagt ned mye arbeid i å realisere den nye Høgskolen i Innlandet - for studenter og ansatte, for eierne våre, og for regionen vi er en del av.

Svært mange av høgskolens medarbeidere har i vinter vært involvert i prosessene med faglig og administrativ organisering. På styremøtet tirsdag 25. april ble høgskolens faglige struktur vedtatt. HINN får følgende fakulteter:

  • Fakultet for helse- og sosialvitenskap, med fagområdene idrett, helse, sykepleie, tannpleie, sosialfag og veiledning.
  • Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, med fag som humanistiske fag, realfag, kunstfag, samfunnsfag og pedagogikk hvor disse er rettet mot utdanning, skole, barnehage, oppvekst og inkludering.
  • Handelshøgskolen Innlandet – Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap med fagområdene økonomi, ledelse og innovasjon, juss, internasjonale studier, reiseliv og kulturbaserte næringer, psykologi og filosofi.
  • Fakultet for miljø-, landbruks- og biovitenskap med fagområdene økologi, landbruk og bioteknologi.
  • Den norske filmskolen
  • Et fakultet for audiovisuelle fag med fagområdene TV, animasjon, spill og film- og fjernsynsvitenskap – endelig navn bestemmes i mai

Det spennende er at samtlige fakulteter, med unntak av Den norske filmskolen og Fakultet for miljø-, landbruks- og biovitenskap, er nye i den forstand at de består av fagmiljøer som før fusjonen tilhørte de to gamle høgskolene. Fakultet for miljø-, landbruks- og biovitenskap er også nytt, men består av fagmiljøer fra tidligere Høgskolen i Hedmark.

I 2020 kan Innlandet ha fått sitt eget
universitet. 

Annna Linnea Ottosen og Kathrine Skretting

Vi har hatt som mål å sette sammen fagmiljøer på nye måter for å styrke utdanningstilbud og forskning. Dette gjelder for eksempel helse og idrettsutdanningene fra tidligere Høgskolen i Hedmark og sosialfag- og idrettsutdanningene fra tidligere Høgskolen i Lillehammer, lærerutdanningene fra Hedmark og pedagogikkmiljøet på Lillehammer og ikke minst gjelder det den nye Handelshøgskolen – med store fagmiljøer fra begge de to gamle høgskolene.

Vi er svært fornøyde med at vi nå har fått på plass en helt ny faglig organisering. Fakultetene er organisert i henhold til det som var utgangspunkt og ledestjerne for fusjonen; nemlig faglig styrking. Vi slo oss sammen fordi vi så at de fleste fagområdene i de to gamle høgskolene kunne bli større og sterkere ved å bli fusjonert med beslektede fagmiljø innen den nye høgskolen.

Vi understreker at det sentrale ved fusjonen ikke har vært å spare penger, men å heve faglig kvalitet. I vår sektor er det fullt mulig å bli bedre gjennom fusjoner uten fysisk å flytte sammen.

I starten vil det nok gå bort noe tid til reisevirksomhet for en del ledere mellom de ulike studiestedene, men etter hvert som den nye organisasjonen faller mer på plass vil vi ta i bruk nye og bedre digitale løsninger for kommunikasjon og samhandling.

Innlandet er kjent for endeløse lokaliseringskonflikter. Det innebærer et energitap – energi vi mye heller burde bruke på utvikling og nyskaping. For oss betyr det at vi må ha attraktive studietilbud med god kvalitet, flinke fagfolk til undervisning og forskning, orden på økonomien og at vi tilfører samfunnet rundt oss verdi. Vi har derfor valgt å løfte blikket mot hva vi kan få til sammen; hvordan vi kan utvikle noe nytt. Vi mener at regionen ville være tjent med mer av denne tilnærmingen.

Vi har et mål om at Høgskolen i Innlandet – Universitetet i Innlandet på litt sikt – skal bidra til å styrke den regionale vekstkraften. Det vil vi gjøre i tett samarbeid med andre utviklingsorienterte aktører, som evner å sette seg ambisiøse mål for utvikling og vekst, og som ser at samarbeid er en styrke for Innlandet.

I Høgskolen i Innlandet fortsetter vi våre prosesser. Det vil helt sikkert bli flere diskusjoner underveis, men det skal vi tåle, bare blikket er rettet framover. Så langt kan vi melde om at vi er i rute, og regner med at vi er klare til å sende søknad om universitetsakkreditering innen utgangen av 2018. Det er helt i tråd med våre planer. I 2020 kan Innlandet ha fått sitt eget universitet. 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS