Debatt ● Elin Kubberød og Elin Børrud
Hev kravet til masteroppgaven gjennom ny vurderingsordning
Innspillet vårt om å fjerne bokstavkarakterer på masteroppgaven må betraktes som ett av mange tiltak for å opprettholde tilliten til høyere utdanning og løfte relevansen av masteroppgaven.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I en kronikk i Aftenposten 20. juni med påfølgende debatt i Dagsnytt 18, tok vi til orde for å fjerne bokstavkarakterene på den avsluttende masteroppgaven. Forslaget har møtt både ros og kritikk.
En forutsetning for å debattere en ny vurderingsordning, er å akseptere at grensene mellom «bestått/ikke bestått» ikke ligger mellom E og F i dagens vurderingsordning. En slik misforståelse bidrar til at mange er skeptiske til å fjerne bokstavkarakterene.
I teorien kan kravet til å bestå legges på et nivå som vurderes til å være en «meget god besvarelse» hvis dette defineres som det nødvendige kompetansenivået for mastergraden. En «bestått/ikke bestått»-vurderingsordning som skiller mellom de som har nådd dette nivået og de som ikke har nådd det, vil heller ikke legge et tak på kompetansen slik A-F gjør.
Vi leser om inflasjon i A-er. Vår erfaring er at det er et stort spenn i kvaliteten på A-oppgavene. En slik variasjon i toppsjiktet av skalaen bare styrker argumentet for å fjerne karaktervurderingen og heller løfte frem selve begrunnelsen for hvorfor oppgaven er bestått og dens kvaliteter.
Mange hevder at det er bokstavkarakterene som bidrar til at studentene yter bedre. Å kun få «bestått» virker demotiverende. Vår erfaring er at det motsatte like gjerne kan skje. Emner med «bestått/ikke bestått» bidrar til at studentene blir mer faglig nysgjerrige, mer opptatt av hva de har lært og de utvikler mer kreative måter å vise frem dette på.
Så lenge vi har karakterer vil studentene forholde seg til systemet de befinner seg i og være mest opptatt av sluttvurderingen og mindre av læringsprosessen. Karakterjaget kan også bidra til at studenter blir stresset og unødvendig engstelig av frykten for å få en C eller D.
En student som etter 5 års høyere utdanning kun dokumenterer liten evne til vurdering og selvstendighet, er kanskje ikke kvalifisert?
Elin Kubberød og Elin Børrud
Argumentet for at bokstavkarakterer bedre sikrer kvalitet på de som utdannes, mener vi ikke holder. Med bokstavkarakterer kan studenter som «viser liten vurderingsevne og selvstendighet» bli vurdert som «tilstrekkelig» (E) og dermed bli kvalifisert til å arbeide innenfor et fagfelt og profesjon. En student som etter 5 års høyere utdanning kun dokumenterer liten evne til vurdering og selvstendighet, er kanskje ikke kvalifisert?
En rask oversikt viser at norske universiteter fremhever «selvstendig forskningsprosjekt» som det viktigste innholdet i kompetansekravet til masteroppgaven. Innenfor dette formatet skal studenten dokumentere teoriforståelse og om teorien er relevant for problemstillingen som tas opp, om dataene er samlet inn og analysert tilstrekkelig kritisk og etterprøvbart, oppgaven skal disponeres og resultatene presenteres. Alle disse aspektene må vurderes i tråd med kriteriene i hele karakterskalaen fra A til F.
Vår erfaring er at alle kriteriene kan være svært godt ivaretatt, altså tilsvare en A eller B, samtidig som problemstillingen som tas opp, kan være svært enkel eller mindre relevant. Svært godt gjennomarbeidede oppgaver ender opp med en bedre karakter enn oppgaver som har lagt lista høyere, men kanskje ikke kommet langt nok inn i problemet i løpet av tre måneder. Spørsmålet er om vi skal vurdere hvor godt studenten har lært å skrive en masteroppgave eller gjøre et forskningsprosjekt? Eller skal vi legge mer vekt på hva studenten har lært gjennom prosessen?
Det er ikke usannsynlig at de kritiske røstene mot økningen i antall mastergrader og svake oppgaver, har den gamle hovedoppgaven som ideal eller argumenterer ut fra egen erfaring som hovedfagsstudent. Å arbeide med en hovedfagsoppgave i mer enn to år var ikke uvanlig. Mange oppgaver var antakelig i omfang og faglig dybde på nivå med en ph.d.-avhandling.
Dagens masteroppgave skal gjøres unna på ett semester eller ved hjelp av 750 timer normert arbeidstid som tilsvarer 30 studiepoeng. Da har studentene riktignok kvalifisert seg gjennom et kurs i vitenskapelig metode og ofte akademisk skriving.
Vårt poeng er at kravet til masteroppgaven må tilpasses det enkelte studieprogrammet, også i type oppgave.
I dag har vi svært mange typer masterprogrammer som krever ulike former for avsluttende dokumentasjon av oppnådd kompetanse. Vi mener at en masteroppgave bør være kvalifiserende for utvikling av fagspesifikke kvalifikasjoner innenfor et felt og bør ikke benyttes som en status-merkelapp og inngangsbillett i arbeidsmarkedet. Da får vi uheldige motivasjonseffekter for å ta en master.
Det er derfor nødvendig å forestille oss muligheten for en større variasjon i hva en masteroppgave kan være.
Elin Kubberød og Elin Børrud
Om masteroppgaven blir tettere koblet til yrkesutøvelsen og arbeidskonteksten, vil det være relevant å diskutere formatet for en masteroppgave. I noen utdanninger er det for eksempel mer relevant å kunne dokumentere samarbeidskompetanse fremfor solo-arbeid, god innsikt i praksisfeltets metoder og verktøy, fremfor forståelse av forskningsdesign, og visualisering fremfor akademisk skriving.
Det er derfor nødvendig å forestille oss muligheten for en større variasjon i hva en masteroppgave kan være. La oss foreslå noen:
- En masteroppgave som kvalifiserer til videre forskning og utredning og dermed en karriere i akademia eller instituttsektor
- En erfaringsbasert eller praksisbasert master som tar utgangspunkt i egen praksiserfaring eller praksisbasert trening i utvikling av en spesifikk kompetanse ofte gjennom samarbeid med og for arbeidslivet.
- En profesjons-master som er rettet mot en definert yrkesutøvelse og tar i bruk praksisfeltets metoder.
En slik variasjon må bygge både på en generell typologi og en spesifikk beskrivelse av forventet læringsutbytte ved de ulike studieprogrammene. Det bør med andre ord være et større handlingsrom for hvordan studentene dokumenterer sin kompetanse.
Vi vet at karakterskalaen anses som svært viktig for mange fag. Vi vet også at det i mange fag er helt utenkelig å se masteroppgaven som noe annet enn en forskningsrapport.
Vi vet at studentenes arbeidsinnsats ikke er lavere med bestått/ikke bestått. Studiebarometeret viser at det er få studenter som legger ned så mange studietimer som arkitektstudentene. Der er masteroppgaven uten bokstavkarakterer.
Vi vet ikke, men kan håpe på at studenter som vil «jukse» seg til en mastergrad ved å ta den enkleste veien, blir skremt ved at kravet til bestått ligger høyere enn grensen for å bestå ved bokstavskalaen. Vi tror ganske sikkert at studenter som normalt sikter seg inn på en A vil yte like mye og lære mer av å få en beskrivelse av hvorfor de er har levert en fremragende oppgave, enn bare få en bokstav på vitnemålet sitt.
