Debatt kvarme, hjellset, valla, swang

Helsesykepleiere trenger mastergrad

— Om helsesykepleietjenesten fortsatt skal kunne tilby sine tjenester så trenger alle helsesykepleiere en master på 120 studiepoeng, uten mulighet til å hoppe av etter 90 studiepoeng.

— Helsesykepleiere med masterkompetanse vil få avansert vurderings- og samhandlingskompetanse og bedre evne til helsekommunikasjon, skriver innleggsforfatterne.
— Helsesykepleiere med masterkompetanse vil få avansert vurderings- og samhandlingskompetanse og bedre evne til helsekommunikasjon, skriver innleggsforfatterne.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forventningene til hvilke oppgaver en helsesykepleier skal løse krever utdannelse på masternivå. Til tross for dette har myndighetene godkjent et løp der studentene kan hoppe av etter 90 studiepoeng og likevel være kvalifisert til å arbeide som helsesykepleier.

Det er i dag få helsesykepleiere som fullfører mastergrad og det er bekymringsfullt! Til tross for høye søkertall på helsesykepleierutdanningene i Norge, totalt 5769 søkere til 407 studieplasser, er det få studenter som fullfører master.

Av 80 ferdigutdannede helsesykepleiere ved OsloMet i studieåret 2020/2021 var det kun én student som fullførte mastergrad. Det er flere årsaker til dette, lønnen er uforandret om du er helsesykepleier med eller uten master når du skal ut i jobb. Det er svært vanskelig å få permisjon fra arbeidsgiver til å fullføre en master, da etterspørselen etter helsesykepleiere i praksis er enorm.

Kunnskapsdepartementet har sammen med Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) forskriftsfestet en nasjonal masterutdanning for helsesykepleiere. Denne er nå innført ved alle helsesykepleieutdanninger i Norge. Fullført helsesykepleierutdanning på 120 studiepoeng gir mastergrad i helsesykepleie.

Helsesykepleiere med masterkompetanse vil få avansert vurderings- og samhandlingskompetanse og bedre evne til helsekommunikasjon. Tverrfaglig samarbeid er avgjørende for å dekke brukernes behov og vil igjen styrke tjenestens kompetanse.

En fersk Sintef-rapport fra 2020 viser at det ifølge fastsatte normtall for helsesykepleiere er behov for 5663 årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Norge. Det betyr at det er en helsesykepleiermangel på 2078 årsverk i tjenesten. Løsningen er ikke å gjøre utdanningen av fremtidens helsesykepleiere svakere ved å åpne for muligheten til å bli helsesykepleier etter 90 studiepoeng.

Det er i dag få helsesykepleiere som fullfører mastergrad og det er bekymringsfullt!

Innleggsforfatterne

Helsesøsterutdanningen startet i 1947 i Norge og ble fort en attraktiv tjeneste som vant befolkningens tillit. I dag brukes tjenesten av tilnærmet alle barn, unge og deres familier. Tjenesten er ikke bare viktig for det enkelte barns helse og utvikling, men vil på lengre sikt også være samfunnsøkonomisk nyttig.

Samfunnet har endret seg siden utdanningen startet. Det er nye utfordringer, med økt krav om kommunikasjonsferdigheter. I tillegg er det økte krav om kunnskapsbasert undervisning og forskning, utvidede krav til praksis, samt økte forventninger fra politikere til hvilke oppgaver helsesykepleier skal løse.

Ved å gjennomføre de siste 30 studiepoengene og fordype seg i en masteroppgave, får fremtidens helsesykepleiere helt avgjørende kunnskap og erfaring.

I møte med sårbare barn- og unge vil helsesykepleier samarbeide med første- og andre linje tjenesten. De ulike yrkesgruppene helsesykepleier samarbeider med har alle utdanning på masternivå. Det er derfor nødvendig og naturlig at helsesykepleiere også har master.

Å gjennomføre en Master i helsesykepleie vil tilføre økt kunnskap om hvordan det helsefremmende og forebyggende arbeid på individ-, gruppe-, system- og samfunnsnivå skal gjennomføres. Samlet vil det løfte faget, og endre praksis på sikt. Det vil også gi fremtidens helsesykepleiere nødvendig trygghet i egen kompleks arbeidshverdag.

Vi mangler forskning på fagfeltet helsesykepleie. Forskning vil bidra til å utvikle tjenesten og sikre at offentlige ressurser brukes hensiktsmessig, til det beste for barn, unge og deres familier. I tillegg vil det sette flere kandidater i stand til å starte på et doktorgradsløp som på sikt vil styrke kompetansen i utdanningsinstitusjonene.

Sintef-rapporten fra 2020 stiller spørsmål ved om det vil være nok kvalifisert personell som kan stille som veiledere. Fra alle utdanningene rapporteres det om lav eller ingen utskifting blant undervisningspersonellet, og minst halvparten av undervisningspersonellet vil gå av med alderspensjon i løpet av de neste ti årene.

Svaret fra en utdanningsinstitusjon tegner et noe dystert framtidsbilde: «Hvis vi ikke får inn doktorgradskandidater kan vi legge ned utdanningen om 5 år».

Rekruttering oppleves som utfordrende siden det er få kandidater som er kvalifisert med førstekompetanse. Det er ikke mulig å rekruttere ansatte til undervisningsstillinger med doktorgrad – som er et krav. Uten master, ingen doktorgrad, ingen rekruttering til utdanningsstillinger og dermed ingen utdanning.

Det er ikke utdanningene alene som skal stå for rekruttering til en utdanning som etterspørres. Utdanningen får ikke tilført offentlige ressurser når den har gått fra videreutdanning til master, men det er en utdanning der HOD pålegger utdanningsinstitusjonene å åpne opp for avstigning etter 90 studiepoeng.

Om helsesykepleietjenesten fortsatt skal kunne tilby sine tjenester så trenger alle helsesykepleiere en master på 120 studiepoeng, uten mulighet til å hoppe av etter 90 studiepoeng.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS